Animatøren Astrid Alma Aakra
Den norske animatøren og filmskaperen Astrid Alma Aakra var en av animatørene bak den norske Oscar-vinnende filmen «Den danske dikteren».
Animatøren Astrid Alma Aakra
Av /Samfoto/NTB.

Animatør er en person som jobber med å skape animasjonsfilm. Det finnes mange ulike typer animerte filmer, som for eksempel tegnefilm (tegnet animasjon), dukkefilm (også kjent som stop-motion) og dataanimasjon (også kjent som CGI; computer-generated imagery).

Noen animatører spesialiserer seg innen spesifikke animasjonsteknikker, men det er også vanlig for animatører å kombinere flere teknikker. Fordi teknologien utvikles hele tiden, må animatører stadig lære seg nye arbeidsmetoder og arbeidsverktøy, og det er viktig for animatører å holde seg oppdatert på fagfeltet. Å skape animasjon er en både tidkrevende og ressurskrevende prosess.

Noen animatører fokuserer karrieren på å skape kunstneriske kortfilmer, men de fleste animatører jobber i private bedrifter som produserer mer kommersielle animasjoner til for eksempel TV, spillefilmer, opplysningsfilmer, reklamefilmer eller dataspill. Noen animatører arbeider alene, mens mange animatører samarbeider med for eksempel manusforfattere, storyboard-tegnere, regissører, produsenter og figurdesignere eller modellskapere.

Utdanning

Det finnes flere muligheter til å lære seg animasjonsfaget i Norge. Noen animatører er selvlærte, mens andre har gått gjennom offisielle utdanningsløp på ett, to, tre eller fem år, tilknyttet høyskoler, folkehøyskoler eller universiteter. Noen norske ungdomsskoler og videregående skoler tilbyr også muligheter for elever til å skape animasjonsfilm.

I Norge fantes det ingen offisielle utdanninger innen animasjon før 1993, da Høgskulen i Volda startet opp en to-årig (nå tre-årig) animasjonsutdanning som første utdanningsinstitusjonen i Norden. Før dette var det mest vanlig for norske animatører å være selvlærte, eller å utdanne seg i utlandet. I Norge i dag kan man utdanne seg til å bli animatør i Oslo, Bergen, Volda, Trondheim, Stavanger, Lillehammer og Hamar. I tillegg finnes det norske nettbaserte studier innen animasjon.

Organisasjoner

Animatører og andre som jobber med animasjonsfilm i Norge kan bli medlemmer i ulike norske fagforeninger. Grafill har animasjon som et av sine relevante fagområder og tilbyr medlemskap til personer som har minimum en bachelorgrad innen relevante fag, eller personer som kan dokumentere minimum tre års relevant arbeidserfaring, eller personer som har fullført en to-årig fagskoleutdanning og har to års yrkeserfaring. Grafill har også en egen faggruppe kalt Grafill Animasjon og Motion Design, for de som er interesserte i animasjon og levende bilder i mange forskjellige formater.

Alle yrkesutøvere innen norsk produksjon av levende bilder på film, video, TV, web og andre audiovisuelle medier, eller personer med en avsluttet relevant fagutdanning med en varighet på minst to år eller tilsvarende, kan søke medlemskap i Norsk filmforbund. Studenter ved nasjonale og internasjonale skoler som er godkjent av Statens lånekasse for utdanning, kan også tas opp som studentmedlemmer i Norsk filmforbund.

I Norge kan dessuten produsenter og regissører som arbeider med animasjonsfilm eller andre typer audiovisuelle produksjoner bli medlemmer i Produsentforeningen Virke eller fagforeningen Norske Filmregissører. Medlemmer av Norske Filmregissører blir også medlemmer av Norsk filmforbund, grunnet en administrativ samarbeidsavtale mellom de to organisasjonene.

Historikk

De tidligste eksemplene på animatører som man kjenner til fra Norge, arbeidet på 1910-tallet. På den tiden fantes det et svært aktivt miljø blant yrkestegnerne, særlig i Kristiania. De norske tegnefilmpionerne var medlemmer i Tegnerforbundet, en kunstnerorganisasjon og fagforening for yrkestegnere. Yrkestegnerne fikk inntekter fra å skape aviskarikaturer, reklametegninger og lignende.

De unge yrkestegnerne var inspirert av de norske pionerene som begynte karrieren i vittighetsblader rundt år 1900, mens de norske pionerene igjen var inspirert av europeiske satiriske ukeblader. I de første aktive årene hadde medlemmene i Tegnerforbundet også god kontakt med sine svenske kolleger. I tillegg kan de norske yrkestegnerne ha blitt inspirert av å se animerte kortfilmer på kino fra blant annet Tyskland og USA.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg