dreidel

En dreiel har en spiss i enden og fire avgrensete kanter. På hver av sidene står en av de hebraiske bokstavene nun, gimel, hei og shin. Nun står opprinnelig for for det jiddiske ordet nisht (ikke noe), gimel står for gants (alt), hei står for halv (halvparten), shin for shtel arayn (legg inn). Disse jiddiske ordene er overtatt fra tilsvarende tyske ord, men skrives med hebraiske bokstaver.

En dreidel kan være laget av mange forskjellige materialer og ha ulik størrelse, farge og dekorasjon. Det finnes i dag dreideler av både tre, metall, plast, glass og keramikk. Noen kan regnes som kunsthåndverk og er hovedsakelig å anse som pyntegjenstander. Andre typer snurrebasser, som egner seg til andre leker, er også populære blant jødiske barn under hanukka.

Selve spillet går, så vidt man vet, helt tilbake til de gamle grekerne og til romerne, som kalte snurrebassen en teetotum. Den hadde fire latinske bokstaver som sto for ord med samme betydning som de tyske og jiddiske. På 1500–tallet ble spillet populært blant kristne rundt om i Europa, og kan spores i Tyskland allerede på 1500-tallet og i England fra 1700-tallet. Det skal ha vært særlig populært ved juletider. Den nevnes ikke i jødiske tekster før på 1800–tallet, der dette gamle spillet etter hvert også fikk en religiøs betydning.

Man spiller om sjokoladepenger, virkelige småpenger, godteri, nøtter eller annet småtteri, og spillet dreier seg om å vinne mest mulig av denne «valutaen». Alle deltakerne sitter rundt i ring og får utdelt samme mengde av det det spilles om. Barna legger så en ting hver i en haug (eller bolle) i midten, og så snurrer de dreidelen etter tur. Hva den lander på, avgjør hvorvidt den som snurret får ingenting, halvparten, alt, eller om han eller hun er så uheldig å måtte legge en ekstra ting i bollen. Den som ikke kan oppfylle dette kravet, går ut av spillet. Spillet fortsetter helt til det bare er én spiller igjen. Det kan finnes litt ulike spilleregler, men det dreier seg alltid om å vinne mest mulig.

Den mest utbredte rabbinske forklaringen på spillets jødiske bakgrunn er at det kan føres tilbake til det andre århundret fvt., da den gresksyriske selevkidekongen, Antiokhos Epifanes, innførte forbud mot praktiseringen av jødiske skikker i Jerusalem. Siden det var forbudt å studere Toraen, skal elevene da ha gjemt tekstene sine, og latt som om de lekte med en dreidel hvis en kontrollør dukket opp. Undertrykkingen av Judeas jødiske befolkning førte til de såkalte makkabeerkrigene som startet i 167 fvt. og endte med jødisk seier og gjeninnvielse av tempelet i Jerusalem i 164 fvt. Det er denne innvielsen som feires under den åtte dager lange hanukka-festen, der både seieren og innvielsen står i sentrum.

Rabbinerne har også gitt de fire bokstavene ny betydning. Den vanligste forklaringen er at de skal representere den hebraiske setningen: Nes gadol haia sham (Et stort under skjedde der). Underet det siktes til er det som utgjør hovedmotivet under feiringen av hanukka, nemlig at Gud skal ha latt en liten skvett tempelolje brenne i hele åtte dager lenger enn forventet. (Det tok åtte dager å lage ny tempelolje, noe man trengte under innvielsen.) I Israel har de fleste dreideler erstattet den siste bokstaven (shin, der) med peh, som betyr her.

• Juda Makkabeeren
• askenaser
• sefarder
• jiddisk
• Judea
• jødenes tidlige historie