Romsdalsmålet er et nordvestlandsk e-mål, dvs. at infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på -e: å fare, ei veke. Et østnorsk trekk er at målet har tykk l, men bare av gammel l (sol), ikke av gammel rð (har[d], jor[d]). Bestemt form entall av sterke hunkjønnsord ender på -a (sola), av svake på -å (vekå). Slik som midtlandsmåla har romsdalsmålet holdt på rundet vokal i flertall av svake hunkjønnsord (flere viså, visu el. viso). I bestemt form flertall har han- og hunkjønnsord tostavede former: hestann, skålinn. Det er j-farget uttale av ll og nn i ord som mann, fjell. Dativbøyning er bevart, med flertall av vestnorsk type uten -m: je hestå, (gi hestene). Første persons pronomen er i entall i, i flertall me (men vi i Hustad og oss i nominativs funksjon i Øverdal, Grytten).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.