Romsdalsmålet er et nordvestlandsk e-mål, dvs. at infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord ender på -e: å fare, ei veke. Et østnorsk trekk er at målet har tykk l, men bare av gammel l (sol), ikke av gammel rð (har[d], jor[d]). Bestemt form entall av sterke hunkjønnsord ender på -a (sola), av svake på -å (vekå). Slik som midtlandsmåla har romsdalsmålet holdt på rundet vokal i flertall av svake hunkjønnsord (flere viså, visu el. viso). I bestemt form flertall har han- og hunkjønnsord tostavede former: hestann, skålinn. Det er j-farget uttale av ll og nn i ord som mann, fjell. Dativbøyning er bevart, med flertall av vestnorsk type uten -m: je hestå, (gi hestene). Første persons pronomen er i entall i, i flertall me (men vi i Hustad og oss i nominativs funksjon i Øverdal, Grytten).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.