Faktaboks

Zhuangzi

Pinyin: Zhuāngzi

Wade-Giles: Chuang Tzǔ

Forenklede tegn: 庄子

Tradisjonelle tegn: 莊子

Fullt navn er Zhuāng Zhōu 莊周.

Uttale
dsjoang-dsu, IPA: [tʂuɑŋ.tsɹ̩]
Født
369 fvt.
Død
286 fvt.
Virke
Filosof
Zhuangzi
Zhuangzi
Av /«Xuanmens ti sønner» 𝒲.

Zhuangzi var en kinesisk filosof. Han er kjent for teksten Zhuangzi, som er oppkalt etter ham, og som er en av daoismens hovedtekster. I sin filosofi la han spesielt vekt på individualitet og spontanitet. Zhuangzi har opp gjennom kinesisk og øst-asiatisk historie vært en inspirasjonskilde for mennesker som ønsket å bryte med samfunnsnormene, både blant konfutsianister, daoister og buddhister.

Biografi

Lite er kjent om Zhuangzi utover det som står i hans egen tekst. Ettersom teksten i stor grad består av fiktive fortellinger, er det vanskelig å si noe sikkert om ham som historisk person.

I historikeren Sima Qians biografi fra 200-tallet står det at han var en laverestående tjenestemann i Song-staten i de krigende staters tid. Han skriver at Zhuangzi var kritisk til konfutsianismen og mohismen, og var sterkt påvirket av Laozi. En av hans venner, Huizi, arbeidet under Kong Hui av Liang (390–319 fvt.), og han selv avslo et jobbtilbud om å bli statsminister fra Kong Wei av Chu (død 329 fvt.) På bakgrunn av dette regner man med at Zhuangzi var aktiv på 300-tallet fvt.

Sima klassifiserte Zhuangzi sammen med Laozi som de to grunnleggerne av den filosofiske daoismen (daojia). Selv om det er likheter mellom de to filosofene, er dette en forenkling og gir et for snevert bilde av filosofien. Zhuangzi selv ville også mest sannsynlig ha motsatt seg en slik kategorisering, da språklige kategorisering er et av hindrene for menneskelig frihet.

Teksten Zhuangzi

Teksten Zhuangzi ble redigert, organisert og kommentert på av filosofen Guo Xiang (252–312 evt.). Dette er den eldste utgaven av teksten som er kjent, selv om Guo levde omtrent 600 år etter Zhuangzi skal ha levd. Guo delte teksten i tre deler:

  • Kapitlene 1 til 7 kalles «de indre kapitlene» og regnes som den eldste, muligens knyttet direkte til Zhuangzi selv. Disse inneholder et rimelig ensartet budskap om fenomeners relativitet, kritikk av språk og konvensjonell kunnskap, og transformasjoner av mennesker, dyr og fantastiske vesener.
  • Kapitlene 8 til 22 kalles «de ytre kapitlene». Sinologen og filosofen Angus Graham mener at de fleste av disse kapitlene ble skrevet senere av personer tilknyttet Zhuangzi-skolen. De fire første av disse kapitlene ble mest sannsynlig skrevet av samme person.
  • Kapitlene 23 til 33 kalles «de blandede kapitlene» fordi de inneholder materiale som er mest forskjellig fra de indre kapitlene. Her ser vi spesielt påvirkning fra den individualistiske Yang-skolen og synkretistiske strømninger.

Zhuangzis filosofi

Zhuangzi er en mangefasettert tekst. Den består av vitser, anekdoter, fabler, fiktive dialoger, paradokser og mye annet. Den er kritisk til språk og språklige forsøk på å formulere entydige sannheter, og den undergraver ofte forventninger hos leseren. Teksten kan derfor virke forvirrende og ustrukturert. Allikevel består teksten av et knippe sentrale temaer. Det følgende er i hovedsak basert på de indre kapitlene.

Zhuangzi er i bunn og grunn opptatt av hvordan man skal leve livet sitt. Til spørsmål om hva som er riktig og galt å gjøre svarer Zhuangzi at det ikke finnes noe svar, i hvert fall ikke i absolutt forstand. Dette er fordi all kunnskap, all etikk, alle samfunnsstrukturer og alle andre faste holdepunkt i tilværelsen fundamentalt sett både er begrensede og begrensende. De er begrensede fordi de er formulert av mennesker i konkrete situasjoner og med begrenset erfaring og kunnskap. De er begrensende fordi troen på at det virkelig finnes endelige svar begrenser måtene man kan leve og oppleve verden på. Ekte frihet oppnås kun ved å tre ut av samfunnet og ved å lære naturens endringer å kjenne.

Zhuangzis filosofiske prosjekt handler om å bryte ut av det begrensede og nå spontanitet og frihet. Men denne friheten kommer ikke spontant – den er noe man må tilegne seg. Dette skjer blant annet gjennom fantasi og øvelse. De to historiene som er gjengitt nedenfor illustrerer disse aspektene av filosofien.

Zhuangzi drømmer han er en sommerfugl

En av de mest kjente anekdotene fra Zhuangzi handler om Zhuangzi som drømmer at han er en sommerfugl. Denne belyser godt de fantasifulle og relativistiske impulsene i Zhuangzis filosofi, og viser også en interesse for andre veseners oppfatning av verden.

«I går natt drømte jeg, Zhuang Zhou, at jeg var en sommerfugl, en sommerfugl fritt flagrende omkring, lykkelig i pakt med egne innfall. Sommerfuglen kjente ikke til Zhou. Men plutselig våknet den og var med ett den overraskede Zhou. Jeg vet ikke om det var Zhou som drømte han var en sommerfugl, eller sommerfuglen som drømte at den var Zhou. Men det må finnes en forskjell mellom Zhou og sommerfuglen. Dette er det som kalles tingenes forvandling.» (Svarverud 2001, 130, oversettelse)

Kokken Ding og oksen

I anekdoten om kokken Ding og oksen legges det vekt på spontanitet og flyt. Men denne spontaniteten kommer ikke av seg selv. Den er et resultat av øvelse og erfaring.

Anekdoten forteller at herskeren Wenhui ser kokken Ding skjære opp en okse og roser han for hans overlegne teknikk. Ding svarer at det er Veien (dao) som han egentlig har studert. Ding beskriver sin prosess slik: «Da jeg først begynte å skjære opp okser, var oksen og kun hele oksen det eneste jeg så. Etter tre år kunne jeg ikke lenger se oksen som et hele. Og nå er jeg i kontakt med den kun med min ånd, og ser den ikke lenger med mine øyne.» (Svarverud 2001, 132, oversettelse) Han vet nøyaktig hvor og hvordan han skal lede kniven uten noen form for slitasje. Der en god kokk skifter kniv en gang i året og en vanlig en gang i måneden, har han selv brukt den samme kniven i nitten år og kuttet opp flere tusen okser.

Innflytelse

Zhuangzi har hatt stor påvirkning på kinesisk og øst-asiatisk kultur og religion. Eneboer-idealet blant konfutsianske lærde som av moralske grunner valgte å tre ut av samfunnet, var inspirert av Zhuangzis filosofi. Bruken av anekdoter og humor i zen-buddhistiske tekster har også tydelige paralleller med Zhuangzi.

Les mer i Store norske leksikon

Literatur

Oversettelser

  • Graham, Angus: Chuang-tzu: The Inner Chapters, 2001
  • Svarverud, Rune: "Zhuangzi," i Rune Svarverud og Notto Telle: Tao Te Ching, 2001 (Kapitel 1-11)
  • Watson, Burton: The Complete Works of Chuang Tzu, 1968
  • Ziporyn, Brook: Zhuangzi. The Complete Writings, 2020

Studier

  • Ames, Roger (red.): Wandering at Ease in the Zhuangzi, 1998
  • Mair, Victor (red.): Experiential Essays in Chuang-tzu, 1983
  • Ziporyn, Brook: "Zhuangzi as Philosopher" 2009.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg