Blåstrupe, fugleart i trostefamilien. På størrelse med kjøttmeis. Hannen har et blått felt over strupe og bryst som avgrenses mot brystet av et svart, et smalt hvitt og et rødbrunt bånd. Den skandinaviske formen har en rødbrun flekk i det blå feltet, mens flekken er hvit hos den mellom- og søreuropeiske formen. Oversiden er brungrå og buken hvit. Hunnen har liksom hannen rustrødt felt på indre del av stjerten, men mangler som oftest helt det blå og rødbrune i brystet. Dog finnes det noen hunner med hannlignende karakterer på strupen (se f.eks. bilde til høyre). De karakteristiske karakterene på stjerten ses tydelig når den vipper med denne, som den har for vane å gjøre i sittende stilling. En glimrende sanger helst om natten eller i skumringen og kalles visse steder for bjellefuglen eller fjellets nattergal.
Blåstrupe er utbredt som hekkefugl fra Nord- og Sørvest-Europa og østover gjennom den palearktiske region til Beringhavet og Nordvest-Alaska. Hekker i bjørkeskog og vierkratt i våre fjellstrøk i Sør-Norge, og i Nord-Norge også ved kysten i hele landsdelen. Trekkfugl, skandinaviske fugler overvintrer trolig i det sørlige Asia. Hovedsakelig insekteter. Reiret plasseres på bakken, ofte i tilknytning til en busk. Eggene er lyst blågrønne med små rødbrune flekker og ruges i to uker før de klekkes. Huggorm kan flere steder ta mange egg og reirunger.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.