bestikknavigasjon

Bestikkposisjon føres jevnlig langs kurslinjen i kartet mellom observerte posisjoner.
Føring av bestikk
Lisens: CC BY SA 3.0
Eksempel på "middelbreddeseilas" og bestikkregning, her med kurstrekant mellom Færøyene og Lofoten. Nautiske mil er forkortet som nm. Når seilasene blir noe lengre en denne, er det vanlig å benytte "storsirkelseilas".
Kurstrekanten
Lisens: CC BY SA 3.0
Hvis man seiler bestikknavigasjon i et elektronisk kart vil det tydelig være merket med "DR" der posisjonen vises.
Elektronisk kart
Lisens: CC BY SA 3.0

Bestikknavigasjon eller bestikkregning er en grunnleggende form å beregne et fartøys posisjon ut fra skipets kurs og utseilte distanse (fart x tid) siden forrige kjente (observerte) posisjon. Metoden har vært vanlig både i skipsfart og luftfart.

Faktaboks

også kjent som:
engelsk 'dead reckoning' (DR)

Prinsipp og begrensninger

Utgangspunktet for bestikknavigasjon er at man starter i en kjent posisjon (observert posisjon) og drar opp beholden kurs i kartet. Videre noteres utseilt distanse langs gitte kurslinje, for eksempel hver time. Matematisk beregning basert på trigonometri er også mulig. Kursen holdes ut fra informasjon fra et kompass, samt antagelser om avdrift, og distansen (eller hastighet) avleses på en logg. Som følge av unøyaktighet på kompass og logg vil bestikkets posisjon gradvis bli mer usikker over tid. Før man hadde kontinuerlig oppdatering av posisjon var det i oversjøisk seilas vanlig å seile bestikknavigasjon mellom hver observasjon, eksempelvis fra astronomiske observasjoner, radiopeilinger, og lignende. På kysten kunne man seile bestikknavigasjon mellom observasjon av landmerker med radar eller peileskive.

Utregning

Utregning av bestikkposisjon, bestikkoppgjøret, er basert på plane rettvinklede trekanter (kurstrekanten). Utgangspunktet i trekanten er siste kjente (observerte) posisjon. Dette stedet danner utgangspunktet for bestikkberegningen. Hypotenusen i trekanten er den utseilte distansen, som gjerne er målt med en logg. Den ene kateten følger meridianen gjennom avfarende sted og til breddesirkelen gjennom påkommende sted. Lengden av denne kateten i nautiske mil er forandret bredde (uttrykt i breddeminutter). Den andre kateten går i parallellsirkelens retning gjennom avfarende sted. Lengden av denne kateten målt i nautiske mil heter avvikningen. Den blir så regnet om til forandret lengde (uttrykt i lengdeminutter), det vil si det ekvatorstykket som svarer til avvikningen. Ved denne omregning bruker navigatøren middelbredden av avfarende og påkommende steds bredde, og regneoppgaven blir derfor kalt middelbreddeseilas. Har man seilt flere forskjellige kurser og skal gjøre opp bestikket, summerer man (kobler) forandrede bredder og avvikninger sammen til én forandret bredde og én avvikning.

I dag kan man si at bestikket oppdateres kontinuerlig når navigasjon er basert på elektroniske kart (ECDIS) med informasjon fra GNSS. Ved eventuelle feil og utfall av GNSS vil imidlertid bestikknavigasjon fortsatt være like aktuelt som før. Enkelte GNSS-mottagere kan fortløpende beregne posisjon i bestikk-modus (på engelsk kalt dead reckoning/DR) hvis man mister signalet fra satellitter, og mottakeren mottar informasjon om kurs og fart fra gyrokompass og logg. Posisjonen vil i slike tilfelle være beheftet med betydelige feil etter litt tid, og det var en slik hendelse som gjorde at cruiseskipet Royal Majesty grunnstøtte utenfor USA i 1995. Skipet var 17 nautiske mil ute av kurs etter ubevisst å ha seilt på bestikkinformasjon fra GPS-mottakeren i rundt 30 timer.

Moderne treghetsnavigasjon kan betraktes som automatisert bestikkregning, da dette innbefatter kontinuerlig oppdatert posisjon basert på skipets bevegelser målt med gyrokompass og akselerometer. Treghetsnavigasjon er vanlig i fly og marinefartøy, men på grunn av relativt kostbare systemer vil svært få sivile skip ha treghetsnavigasjonssystemer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg