Beduin, navn på arabisktalende hel- og halvnomader i ørken- og steppeområder av Arabia, Syria, Jordan, Irak og Nord-Afrika. De har tradisjonelt holdt kameler, sauer og geiter, samt hester og esler. Antallet beduiner varierer enormt, avhengig av hvilket kriterier man bruker for å identifisere dem. Elisabeth Losleben anslår antallet i Midtøsten (inkludert Nord-Afrika) til ca. 20 millioner i 2003. Antallet som lever nomadisk har sunket dramatisk siden midten av det 20. århundret.

Det var dyrenes behov for beite og vann, sammen med tradisjonelle beiterettigheter, som bestemte den årlige vandringen gjennom ørken i regntiden, og oppholdet ved brønner eller kilder nær dyrket mark i de tørre sommermånedene. Under vandringen var stammene splittet opp i patriarkalske leirgrupper. Samfunnsordningen bygget tradisjonelt på slektskap i mannslinjen, og den nomadiske enheten var en stammer og klaner der familiefedrene hadde felles oldefar eller tippoldefar, ledet av en sjeik («senior»). Størst rikdom og prestisje hadde kamelnomadene, som særlig i Arabia og Syria utgjorde store stammer med vidstrakte territorier. De var inndelt i samfunnsklasser av ulik rang, og ledes av mektige sjeiker. Saue- og geitenomadene har lavere rang. Lavest på samfunnsstigen sto en kaste av smeder, og slavehold var vanlig helt inn i moderne tid.

Alle beduiner er muslimer, selv om deres religiøse praksiser ofte avvek fra sunni-ortodoksi, og de spilte en viktig historisk rolle under arabernes erobring og islamisering av Nord-Afrika og Midtøsten. Den berømte arabiske lærde Ibn Khaldun mente at nomadestammenes interne solidaritet, assabiyah, var så sterk at de ville velte statsmakten og ta over, i sykliske bevegelser. Nomadestammer og stammer generelt har historisk vært en trussel for statlig makt i Midtøsten. Det står ennå stor respekt av beduinene, for deres tradisjonelle begreper om ære og skam er i behold og ligger bak institusjonene blodhevn og feide, som ennå er i hevd. Men stammenes makt er knekket.

Helt siden den første verdenskrig er de kommet under stadig sterkere kontroll av statsmaktene, som i senere år har ført en politikk for fast bosetning basert på jordbruk med artesiske brønner. Motorisert transport har fratatt dem herredømmet over transport og handel, statsgrenser og oljeledninger skaper vanskeligheter for nomadismen, og stadig flere beduiner ender som oljearbeidere, jordbrukere og byfolk. Mange arabere anser beduinene for å besitte "opprinnelige" arabiske kvaliteter som byfolk har mistet. Beduin-betegnelsen har i mange av de moderne arabiske samfunnene i dag blitt en kulturell identitet som er viktig for mange, selv om de ikke lever som halvnomader lenger. Trekk som tidligere var vitale deler av deres liv er i ferd med å bli folkloristiske elementer i en tradisjon som opprettholdes utenfor sin levende sammenheng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.