beduin

En gruppe beduiner med kameler i nærheten av Sinai (Egypt).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Syrisk beduinfamilie. Foto fra 1893.
Av .
Jordanske beduiner. Foto fra 1904.
Av .

Beduin er navn på arabisktalende hel- og halvnomader i ørken- og steppeområder av Arabia, Syria, Jordan, Irak og Nord-Afrika. De har tradisjonelt holdt kameler, sauer og geiter, samt hester og esler. Antallet beduiner varierer enormt, avhengig av hvilket kriterier man bruker for å identifisere dem. Elisabeth Losleben anslår antallet i Midtøsten (inkludert Nord-Afrika) til cirka 20 millioner i 2003. Antallet som lever nomadisk har sunket dramatisk siden midten av det 20. århundret.

Faktaboks

uttale:
beduˈin
etymologi:
arabisk badawi, ‘ørkenboere’

Tradisjonelt levevis

Det var dyrenes behov for beite og vann, sammen med tradisjonelle beiterettigheter, som bestemte den årlige vandringen gjennom ørken i regntiden, og oppholdet ved brønner eller kilder nær dyrket mark i de tørre sommermånedene. Under vandringen var stammene splittet opp i patriarkalske leirgrupper. Samfunnsordningen bygget tradisjonelt på slektskap i mannslinjen, og den nomadiske enheten var stammer og klaner der familiefedrene hadde felles oldefar eller tippoldefar, ledet av en sjeik («senior»).

Størst rikdom og prestisje hadde kamelnomadene, som særlig i Arabia og Syria utgjorde store stammer med vidstrakte territorier. De var inndelt i samfunnsklasser av ulik rang, og ledet av mektige sjeiker. Saue- og geitenomadene har lavere rang. Lavest på samfunnsstigen sto en kaste av smeder, og slavehold var vanlig helt inn i moderne tid.

Religion og kultur

Alle beduiner er muslimer, selv om deres religiøse praksiser ofte avvek fra sunni-ortodoksi, og de spilte en viktig historisk rolle under arabernes erobring og islamisering av Nord-Afrika og Midtøsten. Den berømte arabiske lærde Ibn Khaldun mente at nomadestammenes interne solidaritet, assabiyah, var så sterk at de ville velte statsmakten og ta over, i sykliske bevegelser. Nomadestammer og stammer generelt har historisk vært en trussel for statlig makt i Midtøsten.

Det står ennå stor respekt av beduinene, for deres tradisjonelle begreper om ære og skam er i behold og ligger bak institusjonene blodhevn og feide, som ennå er i hevd. Stamenes makt er imidlertid knekket.

Bofasthet

Helt siden første verdenskrig er beduinene kommet under stadig sterkere kontroll av statsmaktene, som i senere år har ført en politikk for fast bosetning basert på jordbruk med artesiske brønner. Motorisert transport har fratatt dem herredømmet over transport og handel, statsgrenser og oljeledninger skaper vanskeligheter for nomadismen, og stadig flere beduiner ender som oljearbeidere, jordbrukere og byfolk. Mange arabere anser beduinene for å besitte «opprinnelige» arabiske kvaliteter som byfolk har mistet.

Beduin-betegnelsen har i mange av de moderne arabiske samfunnene i dag blitt en kulturell identitet som er viktig for mange, selv om de ikke lever som halvnomader lenger. Trekk som tidligere var vitale deler av deres liv, er i ferd med å bli folkloristiske elementer i en tradisjon som opprettholdes utenfor sin levende sammenheng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg