Ibn Khaldun var en arabisk historiker, filosof og statsmann. Han regnes som en av de mest betydelige arabiske historikere.

Ibn Khaldun var født i Tunis og kom fra en utdannet stormannsslekt som hadde hele den arabiske verden som virkefelt. I årene 1352–1375 hadde han en rekke politiske posisjoner, blant annet hos sultanen av Marokko. Han var i 1365 fredsutsending fra sultanen av Granada til kong Pedro 1 av Castilla. Mot slutten av sitt liv var Ibn Khaldun dommer i Kairo, og forhandlet med Timur Lenk under dennes beleiring av Damaskus i 1400.

En stor del av vår viten om arabernes og berbernes historie i de siste 500 år før 1300-tallet skyldes Ibn Khalduns arbeider, blant annet verket Kitab al-Ibar. Hans historieverker anlegger et sammenhengende sosialt, politisk og økonomisk perspektiv på historien, og ved sin tolkning av årsakene til de høyt utviklede arabiske statenes stagnasjon og oppløsning har han bidratt til forståelse av fattigdommens og underutviklingens opprinnelse.

Ibn Khalduns omfattende hovedverk Muqaddimah som han påbegynte i ca. 1375, omhandler de arabiske statenes og de nord-afrikanske folkenes historie. Muqaddimah er også en betydelig historiefilosofi, og i sin drøfting av samfunnsutviklingen utvikler Ibn Khaldun også en omfattende sosiologisk vitenskap.

Muqaddimah ble i 2012 utgitt på norsk (Pax forlag), oversatt av Magid Al-Araki. Verket er også oversatt til svensk; Prolegomena: En introduktion till världshistorien, 1989.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.