Ibn Khaldun, arabisk historiker, filosof og statsmann, regnes som den betydeligste arabiske historiker. Ibn Khaldun var født i Tunis og kom fra en utdannet stormannsslekt som hadde hele den arabiske verden som virkefelt. Han bekledde 1352–75 en rekke politiske poster, bl.a. hos sultanen av Marokko. Han var 1365 fredsutsending fra Sultanen av Granada til kong Pedro 1 av Kastilla. Mot slutten av sitt liv var han dommer i Kairo, og forhandlet med Timur Lenk under dennes beleiring av Damaskus i 1400.

Verker. En stor del av vår viten om arabernes og berbernes historie i de siste 500 år før 1300-tallet skyldes Ibn Khalduns arbeider, bl.a. verket Kitab al-Ibar. Hans historieverker anlegger et sammenhengende sosialt, politisk og økonomisk perspektiv på historien, og ved sin tolkning av årsakene til de høyt utviklede statenes stagnasjon og oppløsning har han bidratt til forståelse av fattigdommens og underutviklingens opprinnelse. Det omfattende hovedverket Muqaddimah som han påbegynte ca. 1375 (sv. utg. Prolegomena: En introduktion till världshistorien, 1989), omhandler de arabiske statenes og de nord-afrikanske folkenes historie, men verket er også en betydelig historiefilosofi, og i sin drøfting av samfunnsutviklingen utvikler Ibn Khaldun også en omfattende sosiologisk vitenskap.

Muqaddimah ble i 2012 utgitt på norsk (Pax forlag), oversatt av Magid Al-Araki.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.