smellere

De voksne billene er langstrakte, forholdsvis flate, 7–15 millimeter lange og brune, gråsvarte eller blågrønne.

Når en voksen bille har falt på ryggen, kan den ikke kare seg opp igjen, men ved hjelp av en mekanisme på undersiden av brystet kan de kaste seg opp i luften med en kneppende lyd, derav navnet. Akrobathoppet blir gjentatt til de lander på bena.

Larvene, som kalles kjølmark, på Vestlandet aurmakk, blir opptil 25 millimeter lange, langstrakte, sylindriske eller flattrykte, med hard, glatt, gulbrun hud og tre par små, tynne ben på brystleddet.

Larvene lever i jorden i 2–5 år før de forpupper seg. Normalt lever kjølmark av gressrøtter, men flere arter kan gjøre betydelig skade på kulturplanter ved å gnage i røtter, knoller og stengler.

Kjølmarken liker godt unge, saftige planter, som enten blir gnagd av i rothalsen (salat, ert, korn, gress) eller hult ut høyt oppover i stenglene (potet, tomat). I potetknoller og rotvekster gnager de runde hull og ganger.

Skaden blir størst det andre og tredje året etter ompløying av gammel eng. Det første året finner kjølmarken rikelig næring i de råtnende gressrøttene. De vanligste og skadeligste artene i Sør-Norge er kornsmellere og metallsmeller, som opptrer over hele landet.

• biller