Smeller liggende på ryggen. Man kan se smellermekanismen. Foto: Chris Chuster Lisens: CC BY SA 2.0 

. fri

Smellere, insektfamilie i ordenen biller, med 69 norske arter.

De voksne billene er langstrakte, forholdsvis flate, 7–15 mm lange og brune, gråsvarte eller blågrønne.

Når en voksen bille har falt på ryggen, kan den ikke kare seg opp igjen, men ved hjelp av en mekanisme på undersiden av brystet kan de kaste seg opp i luften med en kneppende lyd, derav navnet. Akrobathoppet blir gjentatt til de lander på bena.

Larvene, som kalles kjølmark, på Vestlandet aurmakk, blir opptil 25 mm lange, langstrakte, sylindriske eller flattrykte med hard, glatt, gulbrun hud og tre par små, tynne ben på brystleddet.

Larvene lever i jorden 2–5 år før de forpupper seg. Normalt lever kjølmark av gressrøtter, men flere arter kan gjøre betydelig skade på kulturplanter ved å gnage i røtter, knoller og stengler.

Kjølmarken liker godt unge, saftige planter, som enten blir gnagd av i rothalsen (salat, ert, korn, gress) eller hult ut høyt oppover i stenglene (potet, tomat). I potetknoller og rotvekster gnager de runde hull og ganger.

Skaden blir størst andre og tredje året etter ompløying av gammel eng. Første året finner kjølmarken rikelig næring i de råtnende gressrøttene. De vanligste og skadeligste artene i Sør-Norge er kornsmellere og metallsmeller, som opptrer over hele landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.