Blomsterflue
Mange av artene kjennetegnes ved sin vepsefargede bakkropp med svarte og gule tverrstriper i varierende mønstre. Andre likner mye på humler eller bier (se mimikry ). Noen arter er ensfarget svarte. Et sikkert kjennetegn er vingenes mørkfargede, men ikke fortykkede, falske ribbe, vena spuria , som strekker seg på midten i vingens lengderetning.
Blomsterfluene foretrekker varme, solfylte steder. De sees ofte på skjermplanter eller kurvplanter hvor de som biene fortærer nektar og pollen. De er gode pollinatorer (se pollinering), blant annet på epletrær, hvor de er like viktige bestøvere som bier.
Få andre insektfamilier har større variasjon i larvenes levevis enn blomsterfluene. Her finnes planteetere som urtefluer, vedborere i levende eller døde trær og arter som lever i kumøkk. Noen lever av råtnende plantedeler eller tresaft, mens andre er åtseletere. Det er også noen som er predatorer i humle-, bi- eller vepsebol slik som humleblomsterfluer og noen er akvatiske.
De såkalte «rottehalene», som er larver av dronefluer, lever i sterkt forurenset gjødselvann.
De fleste artene er imidlertid effektive predatorer på bladlus og derfor viktige nyttedyr. Meget få arter er skadedyr, og da i beskjedent omfang, for eksempel narsissflue på løk.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.