Blomsterfluer, insektfamilie i ordenen tovinger, Diptera. Ca. 4000 kjente arter i verden, i Norge ca 280. Mange av artene kjennes på sin vepsefargede bakkropp med svarte og gule tverrstriper i varierende mønstre. Andre er sterkt humle- eller bilignende (se mimikry ). Noen arter er ensfarget svarte. Et sikkert kjennetegn er vingenes mørkfargede, men ikke fortykkede, falske ribbe, vena spuria , som strekker seg på midten i vingens lengderetning. Artene er gode flygere som ofte sees stående stille i luften for deretter raskt å forsvinne. Noen arter trekker regelmessig sørover på ettersommeren, bl.a. gjennom fjellpass i Alpene hvor millioner av individer kan passere på kort tid.
Blomsterfluene foretrekker varme, solfylte steder, og sees ofte på skjerm- eller kurvplanter hvor de som biene fortærer nektar og pollen. De er gode pollinatorer, bl.a. på epletrær, hvor de er like viktige bestøvere som bier. Få andre insektfamilier kan oppvise større variasjon i larvenes levevis. Her finnes planteetere (se urtefluer), vedborere i levende eller døde trær, arter som lever i kumøkk, av råtnende plantedeler eller tresaft, mens andre er åtseletere eller predatorer i humle-, bi- eller vepsebol (se humleblomsterfluer). Noen er akvatiske. De såkalte «rottehalene», som er larver av dronefluer, lever i sterkt forurenset gjødselvann. De fleste artene er imidlertid effektive predatorer på bladlus og derfor viktige nyttedyr. Meget få arter er skadedyr, og da i beskjedent omfang, f.eks. narsissflue på løk.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.