Marihøner. Sjuprikket marihøne på blad av rosmarin.

iStockphoto/graemo. Begrenset gjenbruk

Marihøner. Den asiatiske harlekinmarihønen har vært innført og brukt til bekjempelse av skadedyr, og har etablert seg i vill tilstand over store deler av Europa og USA.

Scott Bauer/ars.usda.gov. Begrenset gjenbruk

Marihøner er en insektfamilie i ordenen biller. Marihøner er små, 1–11 mm biller med halvkuleformet, hvelvet overside, flat underside og kølleformede følere. De er oftest broket farget med lyse eller mørke flekker. Noen få lever av plantekost, men de fleste er, både som larver og biller, rovdyr som fortærer bladlus og andre plantesugere.

Som forsvarsmiddel kan marihøner presse ut dråper av det gule, etsende blodet sitt fra leddet mellom lår og legg.

Enkelte marihøner har vært importert til forskjellige land og benyttet til biologisk bekjempelse av skadelige plantesugere.

Om lag 5000 arter er kjent i verden, hvorav 54 fra Norge. Blant annet kan nevnes:

Toprikket marihøne, Adalia bipunctata, har vanligvis røde vinger med to svarte prikker og halsskjoldet svart med hvite ytterkanter. Lengden er 3,5–5,5 mm. Arten er vanlig over hele landet nord til polarsirkelen. Den opptrer imidlertid i en rekke fargevarianter, særlig som svart med røde prikker, eller rød med svarte bånd. Formørkningen (melanismen) er særlig fremtredende i oseanisk klima, for eksempel på Vestlandet, men også i Englands industristrøk. Da svart absorberer solvarme bedre enn rødt, kan årsaken være økt behov for varme der sollyset er svekket av skyer eller røyk (se industrimelanisme).

Femprikket marihøne, Coccinella quinquepunctata, ligner toprikket marihøne, men har i tillegg en svart prikk midt i forkanten av de røde dekkvingene og to mindre ved enden. Lengden er 3–5 mm. Arten er ganske vanlig over hele landet, men mangler på Vestlandet og i kyststrøk nordover.

Sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata, er et av våre mest kjære og kjente insekter. Dekkvingene er røde med sju svarte prikker, og halsskjoldet er svart med to hvite flekker ytterst. Lengden er 5,2–8 mm. Den er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet. Enkelte år kan de opptre i så uvanlig store mengder at folk føler seg plaget. Både de voksne og larvene eter bladlus og spiller en betydelig rolle ved å holde bestanden av disse nede. Overvintring foregår som voksne ofte i store kolonier i jorden.

Fjortenprikket marihøne, Calvia quatuordecimguttata, har en brunrød kropp med 14 gulhvite flekker. Lengden er 4,5–6 mm. Arten er meget vanlig i hele Norge, spesielt på løvtrær og i blomster på forsommeren.

Tjuefireprikket marihøne, Subcoccinella vigintiquatuorpunctata, har en halvkuleformet, brunrød, fint behåret kropp med 24 små, svarte flekker på dekkvingene. Styrken og utbredelsen av flekkene er meget variabel. Lengden er 3–4 mm. Til forskjell fra de fleste andre marihøner er den en bladeter som blant annet kan opptre som skadedyr på blader av melde, kløver og lusern. I Norge er arten ganske vanlig på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag.

Harlekinmarihøne, Harmonia axyridis, er en ny art i Norge som har fulgt med importerte planter. Den er på størrelse med sjuprikket marihøne, men er noe rundere i formen. Både farge og antall prikker varierer sterkt, og den kan derfor være vanskelig å identifisere. De vanligste variantene i Europa har en gul eller rødlig farge med svarte prikker, eller er svarte med gule prikker.

Harlekinmarihønen ble første gang observert på friland i Norge i 2006 og har etablert seg med overvintrende bestander. Arten finnes opprinnelig i sentrale og østlige deler av Asia, men har vært innført i mange land som skadedyrbekjemper og har deretter etablert seg i vill tilstand over store deler av Europa og USA.

Den lever, som mange andre marihøner, av bladlus, men spiser også insektegg og -larver (også av andre marihønearter), samt noe plantekost. Harlekinmarihønen overvintrer som voksen, og om høsten kan den opptre i stort antall på leting etter overvintringsplasser, gjerne i hus.

I europeisk folketro har marihøner vært et lykkedyr; det ble regnet for «synd» å drepe dem. Man tok også varsel for vær, kjærlighet og annet av marihøner. Folk trodde at de var like gamle som antallet prikker de hadde på ryggen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. februar 2015 skrev Roger Pihl

Bør det ikke nevnes at sandmarihønen er rødlistet i Norge?

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.