Marihøner. Sjuprikket marihøne på blad av rosmarin.

iStockphoto/graemo. Begrenset gjenbruk

Marihøner. Den asiatiske harlekinmarihønen har vært innført og brukt til bekjempelse av skadedyr, og har etablert seg i vill tilstand over store deler av Europa og USA.

Scott Bauer/ars.usda.gov. Begrenset gjenbruk

Marihøner er en insektfamilie i ordenen biller. Marihøner er små, 1–11 mm, biller med halvkuleformet, hvelvet overside, flat underside og kølleformede følere. Oftest broket farget med lyse eller mørke flekker. Noen få lever av plantekost, men de fleste er, både som larver og biller, rovdyr som fortærer bladlus og andre plantesugere.

Som forsvarsmiddel kan marihøner presse ut dråper av sitt gule, etsende blod fra leddet mellom lår og legg.

Enkelte marihøner har vært importert til forskjellige land og benyttet til biologisk bekjempelse av skadelige plantesugere.

Om lag 5000 arter er kjent i verden, hvorav 54 fra Norge, blant annet kan nevnes:

Toprikket marihøne, Adalia bipunctata. Vingene er vanligvis røde med to svarte prikker og halsskjoldet svart med hvite ytterkanter. Lengde 3,5–5,5 mm. Arten er vanlig over hele landet nord til polarsirkelen. Den opptrer imidlertid i en rekke fargevarianter, særlig som svart med røde prikker, eller rød med svarte bånd. Formørkningen (melanisme) er særlig fremtredende i oseanisk klima, f.eks. på Vestlandet, men også i Englands industristrøk. Da svart absorberer solvarme bedre enn rødt, kan årsaken være økt behov for varme der sollyset er svekket av skyer eller røyk (se industrimelanisme).

Femprikket marihøne, Coccinella quinquepunctata, ligner toprikket marihøne, men har i tillegg en svart prikk midt i forkanten av de røde dekkvingene og to mindre ved enden. Lengde 3–5 mm. Arten er ganske vanlig over hele landet, men mangler på Vestlandet og i kyststrøk nordover.

Sjuprikket marihøne, Coccinella septempunctata. Et av våre mest kjære og kjente insekter. Dekkvingene er røde med sju svarte prikker og halsskjoldet svart med to hvite flekker ytterst. Lengde 5,2–8 mm. Den er svært vanlig over hele landet og går opp på fjellet. Enkelte år kan de opptre i så uvanlig store mengder at folk føler seg plaget. Både de voksne og larvene eter bladlus og spiller en betydelig rolle ved å holde bestanden av disse nede. Overvintring foregår som voksne ofte i store kolonier i jorden.

Fjortenprikket marihøne, Calvia quattuordecimquttata. Kroppen er brunrød med 14 gulhvite flekker. Lengde 4,5–6 mm. Arten er meget vanlig i hele Norge, spesielt på løvtrær og i blomster på forsommeren.

Tjuefireprikket marihøne, Succoccinella vigintiquattuorpunctata. Kroppen er halvkuleformet, brunrød, fint behåret og med 24 små, svarte flekker på dekkvingene. Styrken og utbredelsen av flekkene er meget variabel. Lengde 3–4 mm. Ulikt de fleste andre marihøner er den en bladeter som bl.a. kan opptre som skadedyr på blader av melde, kløver og lusern. I Norge er arten ganske vanlig på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag.

Harlekinmarihøne, Harmonia axyridis, er en ny art i Norge som har fulgt med importerte planter. Den er på størrelse med sjuprikket marihøne, men noe rundere i formen. Både farge og antall prikker varierer sterkt, og den kan derfor være vanskelig å identifisere; de vanligste variantene i Europa har en gul eller rødlig farge med svarte prikker, eller er svarte med gule prikker.

Harlekinmarihøne ble første gang observert på friland i Norge 2006 og har etablert seg med overvintrende bestander. Arten finnes opprinnelig i sentrale og østlige deler av Asia, men har vært innført i mange land som skadedyrbekjemper og har deretter etablert seg i vill tilstand over store deler av Europa og USA.

Den lever som mange andre marihøner av bladlus, men spiser også insektegg og -larver (også av andre marihønearter), samt noe plantekost. Overvintrer som voksen, og om høsten kan de opptre i stort antall på leting etter overvintringsplasser, gjerne i hus.

I europeisk folketro har marihøner vært et lykkedyr; det ble regnet for «synd» å drepe dem. Man tok også varsel for vær, kjærlighet og annet av marihøner. Folk trodde at de var like gamle som antallet prikker de hadde på ryggen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. februar 2015 skrev Roger Pihl

Bør det ikke nevnes at sandmarihønen er rødlistet i Norge?

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.