vinger (insekter)

Vinger er utvekster av kutikula stivet opp av årenett, som primitivt består av åtte hovedårer. Årene inneholder blodårer, trakeer og nerver. Insekter har to vingepar, altså fire vinger totalt. Vingene er festet på insektenes bryst, som består av forbryst, midtbryst og bakbryst. Forvingene er festet i midtbrystet og bakvingene i bakbrystet.

Vinger kan ha en rekke ulike strukturer og størrelser. Noen er læraktige, noen er dekket i skjell og andre er hårete. De kan også ha en rekke farger og mønstre, men de fleste vinger er fargeløse. Vingenes utforming er avhengig av art og kjønn. Vinger med farger kan ha strukturfarger, pigmenter eller være dekket av skjell som sommerfuglvinger.

Vingene hos insekter utviklet seg uten tilbakedannelse av andre lemmer, i motsetning til vingene hos fugler og pattedyr. Vingene hos insekter har utviklet seg én gang og skilte ut den monofyletiske gruppen pterygota, vingede insekter.

Det er to hovedteorier rundt utviklingen av vinger hos insekter, og den ledende teorien er en kombinasjon av disse. Vingene utviklet seg både fra benet og brystpartiet, og er dannet av sammenvokste vedheng. Vingene kan ha hatt flere funksjoner under utviklingen:

• varmeregulering
• beskyttelse av beina
• dekke for luftinntak
• kamuflasje

Seksuell seleksjon kan også ha hatt en rolle i utviklingen av større vinger. Varmeregulering og kamuflasje er også aktuelle funksjoner hos vinger i dag. Humler kan for eksempel bevege flygemusklene uten at vingene beveger seg, og på den måten varme seg opp før de flyr.

Hos noen arter er ett eller begge vingepar omdannet. Hos billene er forvingene omdannet til dekkvinger som har som funksjon å beskytte flygevingene som brettes under. Hos fluer er bakvingene omdannet til svingkøller, et organ som er med på å balansere flyvingen.

Insekter med tilbakedannede vinger har ikke vinger, men stammer fra insektarter som hadde det. Disse kalles sekundært vingeløse. Lopper og lus er to ordener med sekundært vingeløse insekter. Noen arter har vinger kun under formering og spredning, som maurene.

Noen arter har ikke utviklet vinger, disse kalles primært vingeløse. Insektordenen børstehaler er et eksempel på en primært vingeløs gruppe, med kjente arter som sølvkre og skjeggkre.

Insekter med vinger har et forstørret brystparti i forhold til insekter uten, for å gjøre plass til de store flygemusklene. Det skilles mellom direkte og indirekte flygemuskler, der musklene er koblet direkte til vingene eller ikke. Ved indirekte flygemuskler er musklene koblet til veggene i thorax, brystet.

Utenom flygning kan vingene brukes til kommunikasjon, kamuflasje, mimikry eller til termoregulering.

Bier kommuniserer for eksempel gjennom dans. Insekter bruker også vingene under kurtise og valg av partner. Noen øyenstikkere viser seg frem for partner ved å fly nærme vannoverflaten med lav vingefrekvens. Fluer har også kurtise, og noen hanner viser seg frem ved å fly opp og holde seg på samme sted i luften lengst mulig.

Insekter kan også bruke vingene til å se ut som noen annet enn det de er, gjennom kamuflasje eller mimikry. En del sommerfugler har detaljerte vingemønstre, og kan se ut som blader eller ha øyeflekk på vingene. Øyeflekkene på vingene til for eksempel sommerfuglarten dagpåfugløye kan skremme bort predatorer.

• vinger – zoologi
• insekter
• livets evolusjonshistorie