Døgnfluer (imago og larve)

En voksen døgnflue med to vingepar og en vingeløs døgnfluelarve.

Av /KF-arkiv ※.
Lundblåhjort
Billenes første vingepar utgjør dekkvingene, som fungerer som et beskyttende skall. Ved å løfte dekkvingene kan det bakre vingeparet brukes til å fly med.
Av /Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.
Lisens: CC BY 3.0
Flue med halterer

Tovingenes bakre vingepar er redusert til et par svingkøller (markert i bildet med røde piler). Disse har en viktig funksjon for tovingenes balanse under flyvingen.

Flue med halterer
Lisens: CC BY SA 3.0
Aglais io

Et voksent individ av sommerfuglarten dagpåfugløye (Aglais io). Sommerfuglenes vinger er ofte fargerike.

Vinge dagpåfugløye 200 ganger forstørret
Overflaten på en sommerfuglvinge forstørret 200 ganger. Sommerfuglenes vinger er dekket av små vingeskjell som danner fargemønsteret i vingen. Bildet er tatt gjennom elektronmikroskop og er derfor uten farger.
vinge av dagpåfugløye forstørret 5000 ganger

Vingeskjell fra en sommerfuglvinge forstørret 5000 ganger. Fargen på sommerfuglvinger er strukturfarger som dannes av strukturen på overflaten til vingeskjellene. Lyset som treffer vingeskjellet reflekteres i ulike bølgelengder avhengig av avstanden mellom og dybden på rillene i mønsteret. Bildet er tatt gjennom elektronmikroskop og er derfor uten farger.

Bjørkelurvemåler (Biston betularia)

For mange insekter er vingene en viktig kamuflasje. På bildet vises en bjørkelurvemåler (Biston betularia).

Vinger er flate, tynne lemmer som hovedsakelig benyttes under flyvning. Hos insektene er det kun fullstendig utviklede individer, imago, som har vinger. Insektene utviklet vinger for 350–400 millioner år siden og var den første kjente dyregruppen som utviklet vinger med evne til å fly. Insektene hadde dermed luftrommet for seg selv i 100 millioner år før de første virveldyrene utviklet vinger.

Insektene er også det eneste virvelløse dyret med evne til å fly. Vingenes utseende og bygning varierer mellom arter og hos noen arter mellom kjønn.

Vingenes oppbygning og utseende

Vinger er utvekster av kutikula stivet opp av årenett, som primitivt består av åtte hovedårer. Årene inneholder blodårer, trakeer og nerver. Insekter har to vingepar, altså fire vinger totalt. Vingene er festet på insektenes bryst, som består av forbryst, midtbryst og bakbryst. Forvingene er festet i midtbrystet og bakvingene i bakbrystet.

Vinger kan ha en rekke ulike strukturer og størrelser. Noen er læraktige, noen er dekket i skjell og andre er hårete. De kan også ha en rekke farger og mønstre, men de fleste vinger er fargeløse. Vingenes utforming er avhengig av art og kjønn. Vinger med farger kan ha strukturfarger, pigmenter eller være dekket av skjell som sommerfuglvinger.

Utviklingen av vinger

Vingene hos insekter utviklet seg uten tilbakedannelse av andre lemmer, i motsetning til vingene hos fugler og pattedyr. Vingene hos insekter har utviklet seg én gang og skilte ut den monofyletiske gruppen pterygota, vingede insekter.

Det er to hovedteorier rundt utviklingen av vinger hos insekter, og den ledende teorien er en kombinasjon av disse. Vingene utviklet seg både fra benet og brystpartiet, og er dannet av sammenvokste vedheng. Vingene kan ha hatt flere funksjoner under utviklingen:

  • varmeregulering
  • beskyttelse av beina
  • dekke for luftinntak
  • kamuflasje

Seksuell seleksjon kan også ha hatt en rolle i utviklingen av større vinger. Varmeregulering og kamuflasje er også aktuelle funksjoner hos vinger i dag. Humler kan for eksempel bevege flygemusklene uten at vingene beveger seg, og på den måten varme seg opp før de flyr.

Omdannede og tilbakedannede vinger

Hos noen arter er ett eller begge vingepar omdannet. Hos billene er forvingene omdannet til dekkvinger som har som funksjon å beskytte flygevingene som brettes under. Hos fluer er bakvingene omdannet til svingkøller, et organ som er med på å balansere flyvingen.

Insekter med tilbakedannede vinger har ikke vinger, men stammer fra insektarter som hadde det. Disse kalles sekundært vingeløse. Lopper og lus er to ordener med sekundært vingeløse insekter. Noen arter har vinger kun under formering og spredning, som maurene.

Noen arter har ikke utviklet vinger, disse kalles primært vingeløse. Insektordenen børstehaler er et eksempel på en primært vingeløs gruppe, med kjente arter som sølvkre og skjeggkre.

Vingenes funksjon

Insekter med vinger har et forstørret brystparti i forhold til insekter uten, for å gjøre plass til de store flygemusklene. Det skilles mellom direkte og indirekte flygemuskler, der musklene er koblet direkte til vingene eller ikke. Ved indirekte flygemuskler er musklene koblet til veggene i thorax, brystet.

Direkte flygemuskler

Direkte flygemuskler er festet direkte til vingene, og gjør at forvingene og bakvingene kan beveges uavhengig av hverandre. Øyenstikkere er en gruppe insekter med direkte flygemuskler, og vi skiller mellom libeller og vannymfer. Hos vannymfer beveges forvinger og bakvingene seg alltid i mottakt, mens libellene kan variere forvingenes og bakvingenes bevegelser i forhold til hverandre.

Indirekte flygemuskler

Indirekte flygemuskler beveger vingene ved at muskler i brystet trekker kroppsveggene mot hverandre vekselvis vertikalt og horisontalt, og på den måten gir vingene bevegelse. Dette gjør at fremre og bakre vingepar beveges synkront. Denne typen muskler finnes hos mer avanserte insekter, som ekte fluer og bier.

Synkrone og asynkrone flygemuskler

Det skilles mellom synkrone og asynkrone flygemuskler, avhengig av om musklene beveger seg én gang per nerveimpuls eller om de beveger seg mer enn én gang per nerveimpuls. Asynkrone flygemuskler induserer selv til å trekkes sammen når de strekkes ut. Dette gjør det mulig å fly med en frekvens på over 100 vingeslag i sekundet. Frekvensen på vingeslag varierer fra 10 slag i sekundet hos dagsommerfuglene, til 200 per sekund hos bier, til 1000 per sekund hos noen mygg. Direkte flygemuskler har synkrone flygemuskler, mens indirekte flygemuskler kan ha enten synkrone eller asynkrone flygemuksler.

Andre funksjoner

Utenom flygning kan vingene brukes til kommunikasjon, kamuflasje, mimikry eller til termoregulering.

Bier kommuniserer for eksempel gjennom dans. Insekter bruker også vingene under kurtise og valg av partner. Noen øyenstikkere viser seg frem for partner ved å fly nærme vannoverflaten med lav vingefrekvens. Fluer har også kurtise, og noen hanner viser seg frem ved å fly opp og holde seg på samme sted i luften lengst mulig.

Insekter kan også bruke vingene til å se ut som noen annet enn det de er, gjennom kamuflasje eller mimikry. En del sommerfugler har detaljerte vingemønstre, og kan se ut som blader eller ha øyeflekk på vingene. Øyeflekkene på vingene til for eksempel sommerfuglarten dagpåfugløye kan skremme bort predatorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg