Våpenhandelsavtalen er den første juridisk bindende avtalen som regulerer internasjonal handel av konvensjonelle våpen (det vil si ikke-ABC-våpen).

Faktaboks

Også kjent som

Avtale om handel med konvensjonelle våpen

FNs våpenhandelsavtale

FN-avtalen om internasjonal handel med våpen

engelsk The Arms Trade Treaty (ATT)

Avtalen ble fremforhandlet i New York på to globale konferanser i regi av FN, som ble avholdt 2.–27. juli 2012 og 18.–22. mars 2013. Den ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013 og åpnet for undertegning 3. juni 2013. Sammen med 56 andre land undertegnet da Norge avtalen. Norge ratifiserte avtalen 12. februar 2014.

Våpenhandelsavtalen trådte i kraft 24. desember 2014 etter at 50 land hadde sluttet seg til den. 102 land har ratifisert avtalen etter først å ha signert avtalen. Det siste landet som ratifiserte avtalen, er Andorra. Det skjedde 2. desember 2022. Elleve land, herunder Canada og Kina, har sluttet seg til avtalen uten først å ha signert den. I alt er det derfor 113 land som har sluttet seg til denne avtalen. Det siste landet som sluttet seg til avtalen uten først å ha ratifisert den, er Niue. Det skjedde 6. august 2020. Våpenhandelsavtalen er i tillegg signert, men ikke ratifisert av 28 land, herunder Israel, Tyrkia og USA. Blant landene som verken har signert eller ratifisert avtalen er Belarus, Nord-Korea og Russland.

Avtalens bestemmelser

Målsettingen med avtalen er å etablere så høye felles internasjonale standarder for internasjonal handel med konvensjonelle våpen som mulig og å forhindre ulovlig handel med slike våpen. Formålet er blant annet å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet, og å redusere menneskelige lidelser.

Våpnene som reguleres omfatter blant annet stridsvogner, pansrede kampkjøretøyer, storkalibrete artillerisystemer, kampfly, angrepshelikoptre, krigsfartøyer, missiler og missilutskytningssystemer, mindre våpen og de fleste typer håndvåpen. Avtalen omfatter også ammunisjon og reservedeler. De våpenrelaterte virksomhetene som reguleres omfatter eksport, import, transitt, omlasting og handelsforhandling (mekling).

Partenes regulering av våpenhandelen skal gjennomføres ved at det opprettes et nasjonalt kontrollsystem, samt at det utpekes et kontaktorgan for landets overholdelse av avtalens forpliktelser. I Norge er det Utenriksdepartementet som er kontaktorgan. Partene forplikter seg til å vurdere grundig og upartisk enhver våpenhandel for å sikre at avtalens regler overholdes.

Partene har rett til å skaffe seg våpen til bruk i selvforsvar og i fredsbevarende operasjoner.

Avtalen forbyr salg av våpen til områder som er underlagt våpenembargo (forbud mot innføring av våpen) pålagt av FN eller annet internasjonalt organ. Avtalen forbyr også våpenoverføringer som inngår i ulovlig internasjonal våpenhandel eller folkemord og andre brudd på menneskerettighetene.

Traktatpartene skal innen 31. mai hvert år rapportere om tillatt eller faktisk eksport og import av konvensjonelle våpen. For årene 2015 og 2016 innsendte henholdsvis 85 og 77 prosent av partene i avtalen rapporter til sekretariatet. For perioden 2017–2022 var det mellom 74 prosent (2018) og 59 prosent (2022) av partene i avtalen som rapporterte. Norge er av de land som har rapportert hvert år. Rapportene fra traktatpartene kan leses på hjemmesiden for avtalens sekretariat for i Genève.

Det avholdes en konferanse mellom traktatpartene én gang i året.

Våpenhandelsavtalen har ført til et økende samarbeid i FN om kontrollen med våpeneksport. Den bidrar med dette til internasjonal stabilitet og sikkerhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg