Våpeneksport fra Norge er eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, samt relatert teknologi og tjenester for militære formål, fra norske aktører til utlandet.
Det er Utenriksdepartementet som behandler søknader om slik eksport. Retningslinjene for søknadsbehandlingen baserer seg på Stortingets vedtak av 1959 og senere presiseringer, samt en konsolidert kriterieliste. Denne listen reflekterer relevante artikler fra Våpenhandelsavtalen og EUs regler for våpeneksport.
I 1958 godkjente regjeringen eksport av ammunisjon og håndgranater til Cuba. Før dette militære materiellet ankom Cuba, hadde Cubas tidligere president Fulgencio Batista blitt styrtet av Fidel Castro.
I debatten om denne saken i Stortinget 11. mars 1959 erklærte statsminister Einar Gerhardsen på regjeringens vegne blant annet følgende: «Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.»
Samme dag vedtok Stortinget enstemmig følgende: «Stortinget tar til etterretning den erklæring statsministeren på vegne av regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurdering må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted.»
På bakgrunn av Vietnamkrigen fremsatte stortingsrepresentant Finn Gustavsen 13. oktober 1967 forslag i Stortinget om å bekrefte forbud mot eksport av våpen og ammunisjon til land som er i krig eller borgerkrig.
I innstillingen fra Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité om dette forslaget (Innst. S. nr. 35 – 1967–1968) fremgår blant følgende: «Stortingsvedtaket av 1959 tar etter komiteens oppfatning ikke sikte på å regulere forhold som står i forbindelse med vår egen forsvars- og sikkerhetspolitikk, men berører bare kommersiell våpeneksport. Utførsel og innførsel av våpen som finner sted i forbindelse med planer trukket opp i NATOs forsvarsorganisasjon og som er godtatt av Norge eller som er basert i våpenhjelpavtaler mellom Norge og noen av NATOs andre medlemsland, faller derfor utenfor de forhold som Stortingets vedtak tar sikte på å gi regler for. Derimot må det etter komiteens mening naturligvis gjelde fullt ut for annen våpenutførsel til NATO-land.»
I 1997 vedtok Stortinget enstemmig en presisering av vedtaket av 1959. Dette gjaldt betydningen av demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen og ammunisjon.
Våpenhandelsavtalen ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april 2013 og trådte i kraft 24. desember 2014. Norge undertegnet avtalen 3. juni 2013 og ratifiserte den 12. februar 2014. I 2022 hadde 111 land sluttet seg til avtalen. Dette er den første folkerettslig bindende avtalen som regulerer internasjonal handel med konvensjonelle våpen.
Avtalen har som formål å etablere så høye felles internasjonale standarder som mulig for handel, og til en viss grad import og transitt, med alle typer konvensjonelle våpen, inkludert håndvåpen. Avtalen forbyr salg av våpen til områder som er underlagt våpenembargo (forbud mot innføring av våpen) pålagt av FN eller annet internasjonalt organ. Avtalen forbyr også våpenoverføringer som inngår i ulovlig internasjonal våpenhandel eller folkemord og andre brudd på menneskerettighetene.
Partene i Våpenhandelsavtalen er forpliktet til å rapportere årlig om egen eksport og import av våpen, men antall land som følger opp sine forpliktelser på dette området er fortsatt lavt; 63 land sendte rapporter for 2021 mot 54 land for 2015. Norge har sendt årlige rapporter for alle årene siden 2015. Rapportene publiseres på hjemmesiden for Våpenhandelsavtalens sekretariat i Genève. Det avholdes en årlig konferanse mellom traktatpartene.
Det følger av dette at avtalen har ført til et økende samarbeid i FN om kontroll med våpeneksport. Den bidrar med dette til internasjonal stabilitet og sikkerhet.
Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell baserer seg på nasjonal politikk. Beslutninger om å tillate eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for nasjonale beslutninger. Kontrollen for å hindre spredning av flerbruksvarer og teknologi til masseødeleggelsesvåpen eller terrorformål er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. Her deles viktig informasjon om spredningstrender, anskaffelsesforsøk og fordekte våpenprogrammer.
De fire multilaterale eksportkontrollregimene er: Australia-gruppen, som retter seg mot å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen; Missilkontrollregimet (MTCR) som omfatter leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen; Nuclear Suppliers Group som gjelder atomvåpen, samt Wassenaar-samarbeidet som omfatter konvensjonelle våpen, militære varer og sensitiv høyteknologi, se artikkel om eksportkontroll.
Nasjonal gjennomføring av eksportkontrollen som følger av disse regimene bidrar til å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet. Særlig viktig er Ikke-spredningsavtalen, Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen.
Norge har nær kontakt med EU om eksportkontroll og ikke-spredning.
Oversikten fra Utenriksdepartementet fremgår av den årlige Melding til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell, eksportkontroll og ikke-spredningssamarbeid og viser faktisk eksport i de enkelte år. Den er basert på eksportørenes rapporter om eksport etter innvilgede lisenser og omfatter fire grupper:
Det fremgår av Meld. St. 21 (2022–2023) om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2022, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid at den samlede eksporten i 2022 for disse fire gruppene beløp seg til nærmere 8,9 milliarder kroner og økte med om lag elleve prosent fra 2021. Av dette utgjorde eksporten av forsvarsmateriell i kategoriene A og B henholdsvis nærmere 6,5 milliarder kroner og om lag 800 millioner kroner. Sammenlignet med eksporten i 2021 var det i 2022 en økning i den samlede eksporten av kategori A- og B-materiell på 22 prosent.
Eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk økte med 31 prosent i 2022, da den utgjorde om lag 453 millioner kroner. Eksporten av forsvarsrelaterte tjenesteytelser, reparasjoner, teknologioverføring og formidling mellom to tredjeland ble redusert med 30 prosent i 2022, da den utgjorde om lag 1,1 milliarder kroner.
I 2022 mottok medlemslandene i NATO og europeiske land, som ikke er medlemmer av NATO, om lag 57 prosent av den samlede norske eksporten av forsvarsmateriell i kategori A og om lag 93 prosent av den samlede norske eksporten av forsvarsmateriell i kategori B.
Størst eksportøkning i 2022 var det til Qatar med en økning på om lag 1,4 milliarder kroner. Den samlede eksporten av forsvarsmateriell i kategoriene A og B til Qatar utgjorde i 2022 om lag 2,3 milliarder kroner. Qatar var med dette det største markedet for norsk forsvarsmateriell i kategori A og B. Eksporten av slikt materiell til USA ble redusert med om lag 309 millioner kroner i 2022 og utgjorde da totalt om lag 2,2 milliarder kroner.
Den økte eksporten til Qatar i 2022 førte til at eksporten til region Midtøsten økte betraktelig sammenliknet med 2021. I ovennevnte stortingsmelding av 2023 heter det: «Dette kommer av enkelte store kontrakter for norsk forsvarsindustri. Det representerer ikke en signifikant økning i antall norske bedrifter som eksporter til Qatar, ei heller en endring i Utenriksdepartementets politiske vurderinger. Tallet reflekterer i stor grad naturlige variasjoner i leveranser fra år til år og valutasvingninger.»
I februar 2023 behandlet Stortinget et representantforslag fra Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt og Geir Jørgensen fra Rødt om å stanse eksport av våpen, forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar. Forslaget ble ikke vedtatt. Økningen i eksporten av norsk forsvarsmateriell i 2022 til Qatar er også blitt kritisert av en rekke norske frivillige organisasjoner, herunder Changemaker.
Norge har donert artilleriskyts av typen M109 til Ukraina.
Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 besluttet regjeringen 27. februar 2022 å donere beskyttelsesutstyr som hjelmer og vester til Ukraina. Etter konsultasjoner med Stortinget besluttet regjeringen 28. februar 2022 også å donere våpen til Ukraina. I regjeringens pressemelding av 28. februar 2022 presiserte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge dermed legger seg på samme linje som nære allierte og de øvrige nordiske landene. I samme pressemelding understreket utenriksminister Anniken Huitfeldt at «det er snakk om en donasjon fra en stat til en annen stat, ikke en kommersiell eksport».
I likhet med andre land som gir våpenstøtte, vil Norge støtte Ukrainas forsvar så lenge det er behov.
Ifølge ovennevnte stortingsmelding fra 2023 har Norge fra februar 2022 til april 2023 donert betydelig materiell til Ukraina, i tillegg til opplæring av ukrainske soldater. Det militære materiellet som er levert til Ukraina, inkluderer:
Nedenfor følger en oversikt over Norges militære støtte til Ukraina fra april 2023 ifølge pressemeldinger fra regjeringen (per 7. mars 2024).
I samarbeid med Storbritannia gir Norge tre artillerilokaliseringsradarer og åtte langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS. Norge støtter trening og opplæring av ukrainsk personell på jagerflyet F-16. Det britisk-ledede International Fund for Ukraine (IFU), hvor Norge er en av bidragsyterne, gir 1,2 milliarder kroner til anskaffelse av luftvern til Ukraina. Norge og Danmark donerer 9000 artillerigranater til Ukraina. Norge donerer selve granaten, mens Danmark donerer tilhørende brannrør, kruttposer og tennpatroner. Granatene er av typen 155 millimeter artilleriammunisjon. I tillegg gir Norge 7000 komplette granater. Sammen med ni andre land har Norge besluttet å etablere en felles koalisjon for opplæring av det ukrainske luftvåpenet i drift og vedlikehold av F-16 jagerfly. Norge bidrar med 1000 nye norske dronesett av typen Black Hornet, som også ble levert til Ukraina i 2022. Donasjoner av norsk feltproviant og et nyutviklet anti-drone-system. Norge skal gi to F-16 jagerfly til Ukraina for trening og donere ytterligere et mindre antall (mellom fem og ti) slike fly. Norge vil donere rundt 50 beltegående transportkjøretøy til Ukraina. Norge går sammen med Sverige og Danmark om å anskaffe artilleriammunisjon til Ukraina. De tre landene går inn med om lag 600 millioner kroner til sammen, og Ukraina vil få levert ammunisjonen i 2024. Et nytt spesialkjøretøy for måling av radioaktivitet og annet utstyr for å bedre atomsikkerheten i Ukraina ble levert i 2023. Storbritannia og Norge går sammen om å lede den maritime koalisjonen til støtte for Ukraina. Dette innebærer at allierte partnere vil hjelpe Ukraina om å bygge en varig militær maritim kapasitet. Norge donerer personlig utstyr og vinterbekledning til ukrainske soldater. Norge er ledende innen kunnskap og erfaring knyttet til overlevelse under vinterforhold. Kompetansen som man fra norsk side bidrar med, er viktig for ukrainske soldater. Norge donerer medisinsk utstyr som ikke lenger er i bruk i Forsvaret til Ukraina. Norge bidrar med inntil 1,6 milliarder kroner til et initiativ i regi av Tsjekkia for anskaffelse av artilleriammunisjon til Ukraina.
Regjeringen besluttet å tillate direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til forsvarsmyndighetene i Ukraina fra 1. januar 2024. I den forbindelse presiserte utenriksminister Espen Barth Eide følgende: «Støtte til Ukraina er viktig for norsk og europeisk sikkerhet. Vi må planlegge for at den ulovlige angrepskrigen kan bli langvarig».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.