United Nations Iran–Iraq Military Observer Group

United Nations Iran–Iraq Military Observer Group (UNIIMOG); FNs fredsbevarende observatørstyrke til Irak og Iran, 1988–91, satt inn etter at en våpenhvile var inngått etter den første Golfkrigen, mellom de to land.

UNIIMOG ble satt inn for å overvåke våpenhvilen mellom partene, som trådte i kraft fra 20. august 1988; og ble utplassert langs  de to lands internasjonale grense. Styrken ble avviklet i mars 1991, under den andre gulfkrigen.

UNYOM ble satt inn etter en av de lengsvarende og omfattende militære konflikter etter Andre verdenskrig, som ble utkjempet vesentlig i grensområdene mellom Irak og Iran, spesielt i sør.

Krigen mellom Irak og Iran brøt ut 22. august 1980, da Irak startet et omfattende luft- og bakkeangrep mot mål i Iran. Konfliktens årsaker var omfattende, inklusive en kamp om hegemoni i regionen og frykt i det sunni-dominerte regimet i Irak for at revolusjonen i Iran året før skulle spre seg blant sjia-befolkningen i landet. Iran slo tidlig tilbake angrepet, og rykket inn i Irak, hvorpå situasjonen lutviklet seg til en stillingskrig, hvor ingen av partene vant fram.

Situasjonen involverte stormaktene, og konflikten ble ansett som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, hvilket førte til at FN iverksatte en diplomatisk innsats for å forsøke å billegge striden. Krigen mellom Irak og Iran varte i åtte år, og medførte store tap for begge sider, både materielle og menneskelige. Det er anslått at ca. én million mennesker mistet livet under krigen.

UNIIMOG ble opprettet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 598 (1988) og nr. 619 (1988), med endringer gjennom nr. 671 (1990). Flere tidligere resolusjoner la grunnlaget for våpenhvilen.

UNIIMOGs hovedoppgave var å overvåke og bekrefte våpenhvilen, og bistå partene i å overholde den, herunder å bekreft at de to land trakk sine militære styrker tilbake den internasjonale grensen. Observatørene skulle ved tilstedeværelse og kontakt med partene også bidra til å normalisere forholdene og derved dempe spenningen i området.

FN engasjerte seg tidlig i konflikten. Allerede i september 1980 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon nr. 479 (1980), som oppfordret Irak og Iran til øyeblikkelig stans i fiendtlighetene, og å finne en fredelig løsning på konflikten. I november ble Sveriges tidligere statsminister Olof Palme utpekt som spesialrepresentant for FNs generalsekretær Kurt Waldheim.

I 1984 fikk generalsekretær Javier Péres de Cuéllar partene med på å avstå fra militære angrep mot sivile befolkningssentra, og sendte inspektører til de to hovedstedene, Bagdad og Teheran. Gruppene besto av tre offiserer fra FNs observatørstyrke i Midtøsten, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), og en person fra FNs sekretariat.

FNs generalsekretær besøkte Bagdad og Teheran i september 1987 for å sikre partenes støtte til vilkårene i en våpenhvile og innsetting av en FN-styrke. Forutsetningene ble lagt i resolusjon nr. 598 (1987), som begge parter aksepterte i juli 1988. Grunnlaget for UNIIMOG-operasjonen ble utarbeidet med bistand fra UNTSO i Jerusalem. UNTSOs sjef, generalløytnant Martin Vadset, ledet i juli–august en  gruppe som besøkte området, assistert av FN-teamene i Bagdad og Teheran, for å utarbeide planer for innsetting og operasjon. FN annonserte 8. august av partene hadde gått med på en våpenhvile. Denne trådte i kraft 20. august 1988.

9. august 1988 sluttet Sikkerhetsrådet seg til generalsekretærens anbefalinger, og vedtok etableringen av UNIIMOG gjennom sin resolusjon nr. 619 (1988). Generalmajor Slavko Jovic fra Jugoslavia ble utnevt til styrkesjef.

Etter koalisjonsstyrkenes angrep på Irak i Operation Desert Storm, 16. januar 1991, ble UNIIMOG-personell i Irak redeployert til Iran og Kypros – og opererte i siste fase kun på iransk side av grensen. Styrken ble avviklet 28. februar 1991.

UNIIMOG ble satt inn med virkning fra 10. august, dagen etter at styrken ble besluttet opprettet. To forpartiet ble først satt inn, hvert med 12 militære observatører og sivilt støttepersonell; ni av observatørene var sekondert fra UNTSO. Da våpenhvilen trådte i kraft 20. august var styrken på 307 observatører, og størstedelen av et sambandselement fra Canada var på plass.

UNIIMOG opererte langs den 1400 km lange våpenhvilelinjen, ved grensen mellom Irak og Iran, som opprinnelig inndelt i fire sektorer på iransk side og tre på irakisk side av grensen. Allerede første dag av våpenhvilen ble 51 patruljer gjennomført.

UNIIMOG løste oppdraget ved overvåking; vesentlig gjennom å patruljere og observere på bakken, og i noen grad fra lufta, samt gjennom liaisonering. Patruljer ble utført med bil, helikopter og båt, til fots, med muldyr og på ski. Det lot seg ikke gjøre å etablere en egen helikopterving, og styrken ble derfor avhengig av helikopter-transport stilt av partene, hvilket begrenset bevegelsesfriheten.

Observatørene undersøkte påståtte brudd på avtalen, og bisto også i tillitsskaping gjennom humanitær innsats, inklusive utveksling av døde. Styrken mottok en rekke klager på brudd på våpenhvilen, og undersøkte alle. UNIIMOG bisto også partene i tilbaketrekking av styrker.

UNIIMOG hadde en øvre styrkeramme  på 400 militært personell, støttet av en sivil stab. Militærpoliti inngikk i oppsettingen; det samme gjorde ved en luftenhet fra New Zealand, med tre fly, og en en sambandsenhet fra Canada. Gjennom resolusjon nr. 671 (1990) ble rammen redusert til 230 militært personell. Deretter, som følge av krav fra Iran, gjennom resolusjon nr. 676 (1990) i november, til 120. Ved uttrekkingen i 1991 besto styrken av 114 observatører.

UNIIMOG var et tradisjonell FN-observatørstyrke, ledet av en Chief Military Observer (CMO). Han etablerte et hovedkvarter i hver av hovedstedene, og oppholdt seg – med et ledelseselement – hver annen uke i Bagdad og Teheran. En assisterende CMO var fast stasjonert ved de respektive hovedkvartene, og ledet operasjonen på hver side av grensen. FNs generalsekretær hadde sin spesielle representant knyttet til operasjonen; svenske Jan K. Eliasson.

Norge bidro med i alt 31 militære observatører til UNIIMOG, gjennom hele operasjonsperioden (1988–91), både ved hovedkvarterene og ute i selve operasjonsområdet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.