Faktaboks

Tullio Serafin
Uttale
serafˈin
Født
1. september 1878, Cavarzere, Italia
Død
2. februar 1968, Roma, Italia
Tullio Serafin
Tullio Serafin
Av /𝒲.

Tullio Serafin var en italiensk dirigent og ledende operadirigent på første halvdel av det 20. århundre. Han huskes særlig fra betydningsfulle oppsetninger på La Scala-operaen i Milano og Metropolitan-operaen i New York.

Serafin utmerket seg i det romantiske operarepertoaret og bidro blant annet vesentlig til skape fornyet interesse for Vincenzo Bellini.

Bakgrunn

Serafin var født i småbyen Cavarzere i Veneto og utdannet seg som bratsjist i Milano.

Han spilte bratsj i La Scala-operaens orkester fra midten av 1890-tallet og mottok viktige impulser fra Arturo Toscanini. Han ble assistentdirigent i 1898, og da Toscanini ble engasjert i New York overtok Serafin som musikksjef på La Scala 1909–1914 og ved slutten av første verdenskrig i 1917–1918.

Serafin ledet forestillingene av Aida av Giuseppe Verdi i amfiteatret i Verona i 1913, noe som ble starten på Arena di Verona-festivalen.

Serafin ledet også forestillinger ved operaen i Madrid og på Covent Garden i London. Hans rennomé var på stigende kurs da han i 1924 ble hentet til Metropolitan-operaen i New York. Her debuterte han ved sesongåpningen i 1934 med Aida av Giuseppe Verdi og ble hilst med begeistring, ikke minst av de mange italiensk-amerikanerne i publikum.

På Metropolitan ledet Serafin nærmere 600 forestillinger, hovedsakelig av italiensk repertoar. Han ledet USA-premierene på blant annet La vida breve av Manuel de Falla og Le rossignol av Igor Stravinskij i mars 1926, Turandot av Giacomo Puccini med Maria Jeritza i tittelrollen i november 1926, Sadko av Nikolaj Rimskij-Korsakov i januar 1930 og Simon Boccanegra av Giuseppe Verdi i januar 1932.

Serafin dirigerte Metropolitans første forestillinger av La vestale av Gaspare Spontini i november 1925. I januar 1933 ledet han verdenspremieren på operaen Emperor Jones av Louis Gruenberg etter et skuespill av Eugene O’Neill.

Blant Serafins store suksesser var forestillingene av Norma av Vincenzo Bellini med Rosa Ponselle.

I 1934 etablerte Serafin seg i Roma hvor han var kunstnerisk leder ved operaen til 1943. Også i etterkrigstiden var Serafin engasjert i å utvide operarepertoaret. Han ledet blant annet Italia-premierene på Wozzeck av Alban Berg og Peter Grimes av Benjamin Britten.

Serafin var en viktig støttespiller for flere av de ledende solistene i Italia i etterkrigstiden, blant annet Maria Callas, Renata Tebaldi og Giuseppe di Stefano. Han engasjerte dem blant annet til fremførelser av neglisjerte operaer av komponister som Luigi Cherubini, Gioachino Rossini og Vincenzo Bellini.

Innspillinger

Serafins operainnspillinger har aldri gått ut av distribusjon. Det er særlig innspillingene av Bellinis operaer, gjort for plateselskapet EMI med Maria Callas i hovedrollen, som er blitt stående som referanseinnspillinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg