Vincenzo Bellini

Faktaboks

Vincenzo Bellini
uttale:
bellˈini
født:
3. november 1801, Catania
død:
23. september 1835, Puteaux, Paris
Vincenzo Bellini
Av /Museo internazionale e biblioteca della musica.

Vincenzo Bellini var en italiensk operakomponist som sammen med Gaetano Donizetti og Gioachino Rossini regnes som grunnleggerne av den moderne italienske romantiske operaen.

Hans tidligste musikkstudier fant sted hos farfaren, Vincenzo Tobia. Med et stipendium ved Napolis Collegio di Musica ble han i 1819 elev av Giacomo Tritto og fra 1823 av Nicola Zingarelli. Bellini er også påvirket av folkeviser fra Napoli og Sicilia samt av Rossinis verk.

Hans første opera, Adelson e Salvini fra 1825, og den aktelse han var gjenstand for ved Collegio di Musica, gjorde at han mottok en ny bestilling på en opera, Bianca e Fernando, til San Carlo-operaen, der den ble oppført med stor suksess i 1826. La Scala i Milano bestilte en ny opera året etter, Il Pirata, som ble et betydelig framsteg i karrieren. 1829 kom en ny betydelig fremgang, denne gang på La Scala med La Straniera.

Samme år ble fremgangen brutt, Bellini fikk nemlig oppleve ren fiasko med operaen Zaira. Det gikk ikke særlig bedre med den neste, I Capuleti e i Montecchi. Operaen fikk bare en middelmådig mottagelse i Venedig i mars 1830. I 1831 kom den første av Bellinis mesterverk, La sonnambula (Søvngjengersken), uroppført i Milano. På juledagen samme år ble Norma uroppført på La Scala. Operaen ble først mottatt med likegyldighet, men dette endret seg etterhvert som fremførelsene skred frem. Den neste operaen, Beatrice di Tenda, ble skrevet for La Fenice i Venedig og uroppført i 1833, men ble ingen suksess. Etter dette kom en forespørsel om å skrive en opera for Théatre des italiens i Paris, der Rossini var kunstnerisk leder. Resultatet var I Puritani (Puritanerne), og etter å ha fulgt noen gode råd fra Rossini, ble uroppførelsen i januar 1835 en formidabel triumf.

I tillegg til operaene har Bellini komponert kirkemusikk, blant annet fire messer og et tyvetalls verk av forskjellig kirkemusikalsk slag. Han har komponert en symfoni i D-dur for lite orkester og seks for stort orkester samt en konsert for obo og orkester. I tillegg kommer over 30 verk for sang og klaver.

Om Bellinis stil

I de tre mesterverkene La sonnambula (Søvngjengersken), Norma og I Puritani (Puritanerne), hvorav særlig den midterste har hatt en spesiell plass på repertoaret, fornyet Bellini bel canto-tradisjonen og brakte den til dens høydepunkt. Musikken karakteriserer handlingen i hver scene, og forskjellene mellom resitativer og arier er minimale.

Hos Bellini merker man fremfor alt hans interesse for de vokale aspektene. Hans i det store og hele «enkle» orkesterakkompagnement fikk i samtiden kritikk for å være for enkel. Man har imidlertid kommet til at Bellinis orkester er det som det vokale uttrykket krever, og i hans verk mangler det slett ikke eksempler på geniale avsnitt for orkester. Melodien springer ut av en meget nær forbindelse med teksten, både det poetiske innholdet, men også tekstens rytmikk, uten å tape sin store frihet. Handlingen er gjerne konsentrert rundt en kvinneskjebne. Operaene har opp gjennom årene blitt fremført av de betydeligste sangerne og på de største scenene og blitt enorme suksesser. Det romantiske tonespråket med de lange, særpregede og vakre melodiene influerte Frédéric Chopin, Giuseppe Verdi og Richard Wagner.

Verk i utvalg

Opera

  • Adelson e Salvini
  • Bianca e Gernando
  • Il Pirata
  • Bianca e Fernando
  • La Straniera
  • Zaira
  • I Capuleti e i Montecchi
  • La Somnanbula
  • Norma
  • Beatrice di Tenda
  • I puritani

Andre verk

  • åtte symfonier
  • konsert for obo og orkester i Ess-dur
  • sju klaververk, av dem tre for firhendig klaver
  • orgelsonate i G-dur
  • 40 kirkemusikalske verk
  • solosanger

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg