pæler

Pæler, pælefundamenter, konstruksjonsdel av tre, stål eller betong som overfører belastninger fra en bygning eller en annen konstruksjon til underliggende bæredyktige lag, jord eller fjell. I enkelte tilfeller brukes pælene til å fortette eller konsolidere jordmassene under fundamentet og øker dermed bæreevnen for jorden.

Det skjelnes mellom spissbærende pæler, hvor lasten overføres til fast fjell eller fast morene under pælen, og friksjonspæler, hvor lasten overføres gjennom friksjonskrefter mellom pælens overflate og de omgivende jordmasser. Det forekommer også pæler som kombinerer disse to virkemåter.

Friksjonspæler i leire får sin bæreevne bestemt av leirens egenskaper og pælens overflate. Bæreevnen for friksjonspæler i sand er bestemt av sandens indre friksjonsvinkel og av friksjonen mellom sand og pæleoverflate. Bæreevnen for svevende pæler (friksjonspæler som ikke hviler på fast fjell) kan beregnes ved at det gjøres laboratorieforsøk med jordprøver fra det sted fundamentet skal bygges, eventuelt kan målingene også gjøres på stedet. Det kan også utføres prøveramming og prøvebelastning for å bestemme bæreevnen. Ved prøveramming måles pælens innsynkning per slag, og dens bæreevne bestemmes ved hjelp av en rammeformel som uttrykker hvordan rammeenergien forbrukes til å deformere og trykke pælen ned i grunnen.

av pæler skjer med pælerammingsutstyr, dvs. en rambukk hvor et tungt lodd heises opp og slippes ned på pælen. Ved siden av enkle fall-lodd, som fortsatt er i bruk, er det utviklet pælehammere som virker som stempler og har damp-, trykkluft- eller dieseldrift. Det bygges også pælerammingsutstyr i form av vibrasjonslodd hvor man oppnår et stort antall slag per minutt ved hjelp av eksentriske roterende vekter.

Trepæler har vært mye brukt og brukes fremdeles. Hvis pælene står under grunnvannstanden, vil de ikke råtne.

Prefabrikkerte betongpæler lages i standardiserte lengder og tverrsnitt og kan ofte skjøtes ved en eller annen form for låsforbindelse. Betongpæler kan også støpes direkte i grunnen ved hjelp av spesialutstyr.

Pæler av stålprofiler eller stålrør brukes særlig som spissbærende pæler til fjell. De forsynes da med en spesiell fot av herdet stål som rammes noe inn i fjelloverflaten. Denne metoden har vært mye brukt ved fundamentering av større bygninger i Oslo, hvor det forekommer stålpæler ned til fjell i 20–30 m dybde.