Vinterpalasset
En omveltning i russisk kunst og arkitektur fant sted under Peter 1. den store, som til sin nye residensby, St. Petersburg, innkalte arkitekter og bildende kunstnere fra Italia og Tyskland, Østerrike og Frankrike. Bildet viser et av de mest kjente byggverkene fra denne tiden, Vinterpalasset, tegnet av Bartolomeo Rastrelli, i en særpreget barokkstil på midten av 1700-tallet.
Vinterpalasset
Av /Shutterstock.
Den blodige søndagen

Den 9.januar 1905 marsjerte titusener av arbeidere til Vinterpalasset for å overlevere et bønnskrift til tsar Nikolaj 2, der de bad om at han måtte hjelpe dem. Ved Vinterpalasset åpnet soldater ild mot demonstrantene, og rundt 130 mennesker ble drept. Den blodige søndagen ble opptakten til en revolusjon i Russland, som først ble slått ned mot slutten av året.

Av .

Vinterpalasset er et stort barokkslott, tidligere keiserpalass, i St. Petersburg. Det ble oppført i 1755–1762 av Bartolomeo Rastrelli.

I 1918 ble deler av Vinterpalasset museum, før det i 1922 ble museum i hele bygningen. Det er nå kjent som Eremitasjen (Ermitazj), opprinnelig navnet på tsarens billedgalleri i slottet.

Historie

Palasset ble delvis nedbrent i 1837, gjenoppbygd i 1839. I en kort periode i 1917 var palasset Kerenskij-regjeringens hovedkvarter. 7. november 1917 (25. oktober etter den julianske kalender) inntok bolsjevikene palasset, der noen av Kerenskijs ministre hadde forskanset seg, samt andre strategiske punkter i byen. Dette markerte bolsjevikenes maktovertakelse i det daværende Petrograd, og denne dagen ble senere feiret som Sovjetunionens nasjonaldag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg