Snøsandbier er solitære bier i slekten sandbier og familien gravebier. Snøsandbiene flyr synkront med seljas blomstring, og er blant de første biene som kan observeres om våren. I Norge er snøsandbiene knyttet til sandområder på Østlandet.
(Scopoli, 1763)
Snøsandbien er en mellomstor bie.
Hannbiene er 6–8 millimeter lange. Ansiktet og midtdelen (thorax) har sølvaktig til kommunefarget behåring. Bakdelen (abdomen) er svart og sparsommelig behåret. De har et stort hode og lange kjever, og kjennetegnes ved en kraftig «tann» ved basis.
Hunnbiene er 9–9,5 millimeter lange, og mer lodne enn hannbiene. De har gyllen ansiktsbehåring, rødgyllen midtdel og gylne bånd på bakdelen, og kan likne små og spesielt hårete honningbier. Som andre hunnlige sandbier, har hunner av snøsandbie spesialiserte, lange krøller øverst på bakbena, og disse kalles floccus. Hårene brukes for å transportere pollenkorn.
Både hunner og hanner kan forveksles med individer av solsandbie, Andrena apicata. Hunner av snøsandbie er som regel mindre enn hunner av solsandbie (sistnevnte er gjerne 10–11 millimeter). Størrelsesforskjell kan ikke brukes for å skille hanner av snøsandbie og solsandbie, da begge artene varierer i kroppslengde.
I likhet med mange andre solitære bier, graver hunner av snøsandbie reiret ut alene. Reirene graves ut i lett, sandholdig jord, og gjerne i sørvendte skråninger. De ligger enten alene eller flere sammen i små samlinger. Reirene har flere forgreininger under bakken. I hver forgrening legger hunnbien ett egg, og sammen med egget en næringspakke bestående av innsamlet nektar og pollen. Næringspakken skal fungere som føde for avkommet.
Som andre holometabole insekter, må snøsandbien gjennom fire stadier før de er ferdig utvokst: egg, larve, puppe og ferdig utviklet voksen. Hos snøsandbien utvikler puppen seg over sommeren, og overvintrer som voksen bie. Biene forlater reiret omtrent et år etter at egget ble lagt. Hannbiene kommer ut før hunnene, og forsvinner også før dem.
Snøsandbien er en oligolektisk bie. Dette vil si at den er spesialisert i sitt fødesøk. Hunnbiene samler nesten utelukkende pollen fra selje og andre trær i vierfamilien, og snøsandbienes flyvetid er derfor synkronisert med blomstring av seljetreets gåsunger. Biene sees følgelig tidlig om våren, iblant allerede fra slutten mars.
Snøsandbien kan observeres på flere ulike lokasjoner, inkludert heilandskap, steinbrudd og åpne skogområder. Fellesnevneren er at lokasjonene må være rike på viertrær, og ligge i umiddelbar nærhet til sandområder egnet for reirbygging.
På verdensbasis er snøsandbiens utbredelse tilknyttet den palearktiske sone. Bien er påvist fra Fennoskandia i nord til Spania og Nord-Italia i sør. I Asia finnes den i Kaukasus-området.
I Norge er observasjoner av snøsandbien i all hovedsak knyttet til Østlandet, med noen få funn på Sørlandet. Nordligste funn av arten er gjort i Nord-Fron i Innlandet, og sydligste funn i Birkenes i Agder.
I Norge er snøsandbien vurdert til LC (livskraftig) på rødlista.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.