Holometabola

Metamorfose hos sommerfugl
Mange insekter gjennomgår fullstendig forvandling eller metamorfose, fra larvestadiet, til puppe, til imago.

Artikkelstart

Holometabol utvikling er en livsutviklingsform hos insekter med vinger. Holometabol betyr fullstendig forandring og viser til forandringen insektene gjennomgår fra egg til larve, via puppestadiet, og til sist voksent individ, også kalt imago. Eksempler på holometabole insekter er sommerfugler, biller og tovinger.

Faktaboks

Uttale
holometˈabol
Etymologi
av holo- 'hel' og gresk ‘forandring’
Også kjent som

Fullstendig forvandling

Alle vingede insekter, også kjent som pterygota (gruppen inneholder på tross av navnet også vingeløse insekter, slik som lopper), gjennomgår en endring i form, også kalt metamorfose, i utviklingen fra egg til voksen. Utviklingen klassifiseres som enten hemimetabol (ufullstendig forvandling) eller holometabol (fullstendig forvandling). En tredje form for livsutvikling er ametabol (direkte) utvikling, som vi finner hos de primitive, primært vingeløse insektene (apterygota eller urinsekter).

Holometabole insekter skiller seg primært fra hemimetabole insekter ved at de har et puppestadium mellom larvestadiet og det fullstendig utviklede imagostadiet. Insektene blir kjønnsmodne og får vinger først som imago. Karakteristisk for holometabole insekter er at de har svært ulikt utseende og økologisk nisje i larvestadiet og imagostadiet. Fellesbetegnelsen for gruppen holometabole insekter er holometabola eller endopterygota.

Holometabol utvikling

Holometabole insekter gjennomgår flere utviklingsstadier, brutt opp av hudskifter, gjennom livssyklusen fra egg til voksen, der form og anatomi hos insektet endres betraktelig. I utviklingen går insektet gjennom stadier som henholdsvis egg, larve, puppe og imago.

Larvestadiet

Det første hovedstadiet i livsutviklingen hos holometabola markeres ved at insektet klekkes fra egg til larve. Larven gjennomgår i dette stadiet flere hudskifter i takt med at den tar til seg næring og kroppsmassen øker. Ettersom huden til larven ikke vokser i takt med at kroppsmassen til larven øker, må den ytre huden jevnlig byttes ut ved hudskifter for å kunne romme larven.

Larvenes levevis skiller seg betydelig fra det ferdigutviklede, voksne insektets levevis. Næringsinntak hos larvene er også ofte svært annerledes enn hos imago. Eksempelvis er larven hos noen arter av sommerfugler herbivor, og spiser plantemateriale, mens imagoen lever av blomsternektar eller ikke tar til seg næring i det hele tatt. Forskjeller i levesett i de ulike stadiene er særlig typisk hos tovinger der larven lever i eller i tilknytning til vann, mens imago lever utelukkende på land.

Larver kan deles inn i ulike funksjonelle grupper basert på blant annet utforming av benpar. De mest vanlige er polypod, oligopod og apod.

  • Polypode larver har ekte føtter knyttet til brystsegmentet som senere omdannes til imagos ben, og vorteføtter (pseudopoder) knyttet til abdomen, som vil forsvinne ved omdannelsen til imagostrukturene. Typisk polypode larver er sommerfugllarver.
  • Oligopode larver mangler vorteføtter, men har har i likhet med polypode larver ekte benpar knyttet til brystsegmentet. Slike larver finner vi blant annet hos skarabidene.
  • Apode larver mangler ekte benpar, slik som hos larver av veps. Larver uten benpar lever somregel i jord, avføring eller nedbrutt plantemateriale og åtsler. De kan også leve som parasitter i andre organismer.

Puppestadiet

Det siste hudskiftet larven gjør markerer overgangen fra larve til puppe, og kalles forpupping. Forvandlingen igangsettes og styres av hormoner, deriblant juvenilt hormon. Puppestadiet i de holometabole insektenes utvikling er et hvilestadium eller dvale der insektet ikke tar til seg næring, men kun bruker energi på å omforme seg fra larve til imago. Det skjer da en total omstrukturering av insektets anatomi fra larvestrukturene og til imago, som er det siste stadiet i utviklinger der insektet ikke gjennomgår flere hudskifter. Larvestrukturene tilbakedannes eller omformes til imagostrukturer, samt at imagos organer, som ligger som imaginalskiver hos larven, ferdigutvikles.

Det finnes ulike typer pupper, men man deler hovedsakelig inn i to hovedgrupper; fri puppe og mumiepuppe. I den frie puppe er ben og vinger frie fra kroppen, mens i mumiepuppen ligger disse fastklemt inntil kroppen, og insektet er innpakket slik navnet tilsier, som en mumie.

Imagostadiet

Når insektet klekker ut av puppen har det nådd det siste hovedstadiet i utviklingen, og kalles for imago. Ved dette stadiet har de holometabole insektene vinger, og ulik anatomi enn ved larvestadiet. Dersom larven hadde vorteføtter er disse borte og de ekte benparene er ofte omformet til imagos benpar. Imago hos holometabole insekter tar ofte til seg næringsmessig svært lite eller ingenting, og har reproduksjon som primærformål.

Funksjonalitet

Et kjennetegn ved holometabole insekter er at de ved ulike livsstadier har svært ulike økologiske nisjer. Særlig skiller larvestadiet og imagostadiet seg fra hverandre med tanke på diett og levested.

I larvestadiet er larvens primærformål å ta til seg næring for å kunne oppnå nok kroppsmasse til å være i stand til å omdannes til imago, samt å kunne utholde puppehvilen uten å ta til seg næring. Larvene er ikke kjønnsmodne, og bruker sådan ikke energi på å formere seg.

I imagostadiet er primærformålet til insektet å formere seg. Flere holometabole insekter bruker ikke energi på å ta til seg næring, slik som noen sommerfuglarter, og fokuserer utelukkende på reproduksjon.

Fordelen med å kunne distribuere fokus på kun en oppgave i hvert stadium er at insektet ikke har overlappende nisje på tvers av livsstadium. Larver og imago benytter seg av ulik økologisk nisje og det oppstår derfor ingen intraspesifikk konkurranse, noe som fører til optimale leveforhold for artene på tvers av livsstadium.

Utbredelse

Holometabole insekter opptrer på alle kontinenter, inkludert Antarktis, der fjærmygg (Chironomus plumosus) lever tilknyttet ferskvann.

Systematikk

Av de eksisterende insektordenene er 11 av disse holometabole.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg