Første skoledag i Minsk (2020)
Første skoledag i Minsk i 2020. Som i Russland starter skolen 1. september, og barna tar med blomster til læreren; en tradisjon fra Sovjettiden.
Det belarusiske statsuniversitet i Minsk

Det belarusiske statsuniversitetet i Minsk ble grunnlagt i 1921.

Utdanningssystemet i Belarus følger et 4-5-2/3/4 løp bestående av fire år barneskole, fem år ungdomsskole og to til fire år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 17 år.

Utdanningssystemetsystemet står fast i den sovjetiske tradisjonen og har en del likhetstrekk med det russiske systemet. Det er sterkt sentralisert. Politisk uønsket oppførsel straffes med for eksempel oppsigelse av lærere og tvangseksmatrikulering av studenter. Private utdanningsinstitusjoner finnes, men underligger streng kontroll og spiller en uvesentlig rolle i utdanningssystemet.

Siden oppløsningen av Sovjetunionen har landet opplevd en massiv befolkningsnedgang, noe som påvirker elev- og studenttallene negativt og medfører stenging av utdanningsinstitusjoner på alle nivåer.

Det undervises i både belarusisk og russisk. Siden september 2022 er det ikke lenger lov å undervise på minoritetsspråk. Dette rammer særlig de polske, ukrainske og litauiske minoritetene.

Skoleåret begynner 1. september. Landet bruker 4,7 prosent av sitt BNP på utdanning (2021).

Førskolen

Barnehagen er ikke-obligatorisk. Den er delt inn i to faser: en småbarnsfase for barn opptil tre år og en storbarnsfase for barn fra tre til seks år. Når barna er fem år gamle, må de delta i et obligatorisk forberedelsesprogram for skolen.

Ca 90 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage (2022).

Grunnskolen

I utgangspunktet begynner barna i grunnskolen når de er seks år gamle, men det hender også at skolestarten utsettes med ett år. Elevene har undervisning seks av sju dager i uken. Fem av dagene er det akademiske fag mens den sjette dagen er fylt med kroppsøving/idrett, tiltak for en sunn livsstil, andre utdanningsaktiviteter og yrkesfaglig praksis. Også militærisk-patriotisk opplæring inngår i dette.

Det er obligatorisk å lære ett fremmedspråk, enten engelsk, tysk, fransk, spansk eller kinesisk. De aller fleste lærer engelsk (86,5 prosent), etterfulgt av tysk (10,6 prosent, 2020/2021).

Elevene får vitnemål når de fullfører grunnskolen, noe som praktisk talt alle elever gjør.

PISA

I PISA-undersøkelsen i 2018 skårte elever fra Belarus noe under OECD-gjennomsnittet i alle tre fag.

Videregående opplæring

Etter grunnskolen fortsetter elevene enten på en college som tilbyr yrkesfaglig utdanning og spesialisert videregående opplæring, eller på en toårige allmennfaglige videregående skole som blir sett på som en skole for å fullføre utdanningen fra ungdomsskoletrinnet.

Varigheten på yrkesfaglig utdanning varierer mellom to til fire år og kan inkludere allmennfaglig utdanning inklusive muligheten til å oppnå studiekompetanse. Fire av ti elever velger yrkesfaglig utdanning som videregående opplæring.

Gymnaset tilbyr ofte en mer humanistisk/fremmedspråklig orientert allmennfaglig utdanning og begynner med femte klasse. Det har vanligvis elitepreg, og opptaket skjer på bakgrunn av eksamen. Lyceum tilbyr også allmennfaglig videregående opplæring, men med spesialisering i enkelte fag, for eksempel matematikk og fysikk, gjerne i samarbeid med eller som del av et universitet.

Elevene må avlegge en nasjonal eksamen i belarusisk / russisk og et valgfag for å oppnå studiekompetanse etter 11-års skolegang. Dessuten mottar de et vitnemål. De må bestå nasjonale tester i tillegg til eksamen fra videregående opplæring for å søke høyere utdanning.

91,7 prosent av elevene fullfører videregående opplæring (2020).

Høyere utdanning

Belarus har 50 høyere utdanningsinstitusjoner, 42 offentlige og åtte private (2022/2023). Blant høyere utdanningsinstitutsjoner finnes 33 klassiske universiteter, ni profiluniversiteter / akademier og åtte institutter. Studietiden varer vanligvis mellom fire og seks år.

Det statlige universitetet i Minsk, grunnlagt 1921, er det største og internasjonalt mest anerkjente universitetet. Det har omtrent 22 900 studenter. Andre store universiteter er det nasjonale tekniske universitetet med 21 100 studenter (1920), det statlige økonomiske universitetet med 14 400 studenter (1933), og det statlige universitetet for informatikk og radioelektronikk med 12 600 studenter (1964).

228 000 studenter studerer i landet. 94 prosent av disse studerer ved offentlige institusjoner (2022/2023).

På den akademiske frihetsindeksen ligger Belarus med 0,03 på en av de siste plassene (2022). Et privat belarusisk eksiluniversitet i Vilnius, Europos humanitarinis universitetas, er del av det litauiske utdanningssystemet.

Historikk

Under Sovjetunionstiden ble skolesystemet utvidet, og obligatorisk skolegang innført. Samtidig ble analfabetisme bekjempet: Mens kun 26 prosent av befolkningen på området av dagens Belarus kunne lese og skrive på slutten av 1800-tallet, hadde store deler av befolkningen oppnådd lese- og skriveferdigheter fram til slutten av 1930-tallet. Etter andre verdenskrig ble utdanningssystemet i sterkere grad russifisert.

Utdanningsloven fra 1991 la grunnlaget for et nytt utdanningssystem, og i 1996 ble enhetsskolereformen innført. Den begynnende avideologiseringen ble stoppet etter Aleksandr Lukasjenkos maktovertakelse.

I 2003 ble opptakseksamenene ved universitetene erstattet med nasjonale eksamener. Belarus tilsluttet seg Bolognaprosessen i 2015.

Utdanningen reguleres i dag av utdanningslovboken fra 2011, som ble revidert i 2022. I den forbindelse ble blant annet den obligatoriske skoletiden utvidet fra ni til elleve år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Malerius, Stephan (2015): Belarus. I: The Education Systems of Europe. Global Education Systems. Utgitt av Wolfgang Hörner, Hans Döbert, Lutz R. Reuter og Botho von Kopp. Springer, Cham. Side 77 til 97. https://doi.org/10.1007/978-3-319-07473-3_6. Les artikkelen her
  • Yakaniuk, Vadzim (2014): Belarus: Music Education. I: Education in Eastern Europe and Eurasia. Utgitt av Nadiya Ivanenko. London; New York: Bloomsbury Academic. Side 25 til 46. Les artikkelen i Internet Archive.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg