Belarus’ (Hviterusslands) bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 1,22 prosent i 2019. BNP per innbygger utgjorde 19 997 amerikanske dollar i 2019. Av europeiske land var det da bare Moldova og fire land på Balkan (Serbia, Nord-Makedonia, Bosnia-Hercegovina og Kosovo) som hadde et lavere BNP per innbygger.
Økonomi og næringsliv i Belarus
Landbruket spiller en viktig rolle i landets økonomi. Lenge var en overveiende del av brukene kollektivbruk.
Kjemisk industri i Gomel sørøst i Hviterussland.
Historie
Bakgrunn
Den belarusiske økonomien er i stor grad statskontrollert og basert på et tett samarbeid med Russland. Den økonomiske utviklingen etter 1991 har vært turbulent og vekslet mellom perioder med alvorlige valutakriser og økonomisk framgang. Den periodevise framgangen har særlig vært knyttet til statusen som transittland for olje og gass fra Russland til Sentral- og Vest-Europa. Privat sektor er liten og det har vært minimalt med utenlandske investeringer.
I første del av 1990-årene hadde nærmest alle økonomiske sektorer tilbakegang, og den årlige inflasjonstakten var svært høy. Belarus hadde i sovjettiden tilgang til rimelig olje, gass og råvarer fra andre sovjetiske republikker. Etter Sovjetunionens oppløsning steg prisene på disse varene. Dette innebar store økonomiske problemer for næringslivet, og mange foretak måtte stenge. Økonomien ble også rammet av en betydelig nedgang i etterspørselen etter militærutstyr, som tradisjonelt hadde vært en viktig sektor. Fra midten av 1990-årene ble det gjennomført begrensete økonomiske reformer, som et forsøk på å bedre situasjonen.
Belarus har et tett økonomisk samarbeid med Russland.
Utviklingen etter Russlands invasjon av Ukraina
Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 ble det iverksatt omfattende sanksjoner mot både Russland og Belarus av de fleste EU- og NATO-land. Dette førte til at flere internasjonale selskaper og investorer trakk seg ut av Belarus. I perioden fra januar 2022 til juli 2023 ble de utenlandske investeringene i Belarus redusert med 19,7 prosent. I 2022 sank Belarus' samhandel med EU-landene med 4,8 prosent, mens samhandelen mellom Norge og Belarus var 29,9 prosent mindre i 2022 enn i 2021.
Belarus' utenlandske investeringer (Foreign Direct Investment) ble i perioden fra januar 2022 til juni 2023 redusert med 19,7 prosent.
I 2022 var Belarus verdens 19. største eksportør av militært materiell. Eksporten omfatter i hovedsak komponenter til våpen. Om lag 30 prosent av den samlede eksporten av slikt materiell var til Russland. Verken Russland eller Belarus har sluttet seg til FNs våpenhandelsavtale. Denne avtalen som regulerer internasjonal handel av konvensjonelle våpen, har 113 parter (2024).
Landbruk
Landbruket bidrar med 8,1 prosent av landets BNP og sysselsetter 9,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).
Stats- og kollektivbruk har i flere år etter uavhengigheten i 1991 dominert eierforholdene i det belarusiske jordbruket. De private jordeierne står likevel for størstedelen av landets produksjon av poteter, frukt og grønnsaker. Av det totale landarealet er cirka 35 prosent åker, 20 prosent eng og beitemark og 35 prosent skog.
Jorden er ikke særlig fruktbar, men de betydelige arealene med myrland som er blitt tørrlagt har gitt rike avlinger. Jordbruket tar i nord særlig sikte på lindyrking og storfehold, i midtre strøk på potetdyrking og svinehold, i sør på hampdyrking og storfehold. Dessuten dyrkes rug, hvete, sukkerbeter, grønnsaker og gummiløvetann (koksagys).
Husdyrhold utgjør over halvparten av landets totale landbruksproduksjon. Store landområder i Belarus ligger fortsatt ubrukt etter Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina i 1986. Det er antatt at cirka 70 prosent av det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl rammet belarusisk territorium.
Skogbruket er en viktig næringsgren, med gran og furu som de viktigste treslagene. Det meste av skogen er stats- eller kollektiveid.
Bergverk og energi
Lukoml kraftverk er et av Øst-Europas største.
Belarus har relativt få mineralressurser, men det finnes mindre forekomster av blant annet jernmalm, kalium, bergsalt og fosfor. Belarus har 12,8 prosent av verdens reserver av og 17,7 prosent av verdens produksjon av kalium (2018).
Import av olje og gass utgjør nærmere halvparten av landets totale importkostnader. Landets to oljeraffinerier av betydning ligger i Novopolotsk og Mazyr. Den årlige produksjonen utgjør cirka 7–8 prosent av landets årsbehov.
Energi
Hviterussland
Landet har få innenlandske energiressurser. Det finnes noe råolje og naturgass, men størstedelen av landets energibehov dekkes av naturgass, som for det meste importeres fra Russland.
I 2019 var forbruket av primærenergi 1,09 exajoule (EJ), som per capita utgjorde 115 gigajoule (GJ). 93 prosent av forbruket var basert på fossile energikilder, der forbruket av naturgass alene sto for 63 prosent. Det samlede energiforbruket har de siste 20 årene endret seg lite. Landet har store forekomster av torv, men dette spiller kun en beskjeden rolle i energiforsyningen.
I 2020 var produksjonen av elektrisk energi 38 terawattimer (TWh), med en gjennomsnittlig årlig vekst de siste 20 årene på 2,2 prosent. Det årlige forbruket per capita utgjør cirka 3 700 kWh. Produksjonen av kraft er i det alt vesentlig basert på bruk av naturgass, som i 2020 utgjorde 92 prosent. Kun 2,5 prosent av kraftmiksen var fornybar energi. For å minske avhengigheten av importert russisk naturgass, har landet tatt initiativ til å føre opp et nytt kjernekraftverk, der den første reaktoren ble satt i drift i 2020.
- Les mer om kjernekraft i Belarus
Industri
Fra inngangen til en traktorfabrikk, der en av modellene er utstilt.
Av
Robert Harding Picture Library/KF-arkiv ※.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Industrien bidrar med 40,8 prosent av landets BNP og sysselsetter 23,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). I 2017 økte industriproduksjonen med 5,7 prosent.
Som sovjetrepublikk var Belarus i stor grad avhengig av andre unionsrepublikker for tilgang til råvarer og fossilt brensel. Dette har medført omstillingsproblemer for industrien etter selvstendigheten. Blant annet har industrisektorens utgifter økt kraftig i og med at Belarus må importere fossilt brensel til verdensmarkedets priser.
Halvparten av de industriansatte arbeider innenfor tung verkstedindustri. Ved siden av verkstedindustrien er tekstil- og konfeksjonsindustrien den viktigste industrisektoren. Treforedlingsindustri og kjemisk industri er også relativt store bransjer. Den kjemiske industrien produserer, i tillegg til petroleumsprodukter, også kunstgjødsel og kjemikalier. Industrien er stort sett konsentrert i store enheter og lokalisert til større byer.
Utenrikshandel
Landets viktigste eksportvarer er maskin- og transportutstyr, kjemiske produkter og matvareprodukter. Belarus importerer store mengder olje og gass, mer enn ⅓ av den totale importverdien. Andre viktige importvarer er kjemiske produkter, maskiner og metallprodukter.
I 2017 utgjorde den samlete eksporten 28,65 milliarder amerikanske dollar. Importen var på 31,58 milliarder amerikanske dollar. Belarus hadde med det et underskudd på handelsbalansen på nesten tre milliarder amerikanske dollar.
I 2017 var Belarus’ tre viktigste eksportmarkeder som følger: Russland 57,2 prosent, Ukraina 11,5 prosent og Storbritannia 8,2 prosent. De tre viktigste markedene for landets import var: Russland 57,2 prosent, Kina 8,0 prosent og Tyskland 5,1 prosent.
Samferdsel
Belarus har en relativt godt utbygd infrastruktur. Totalt er det 102 000 kilometer vei, hvorav 86,5 prosent er asfaltert. Veiene er det viktigste kommunikasjonsnettet i landet.
Jernbanenettets totale lengde er 5528 kilometer. Hovedstaden Minsk er det viktigste jernbaneknutepunktet på den øst–vestlige jernbaneforbindelsen mellom Warszawa og Moskva og på den nord–sørlige forbindelsen mellom Ukraina og de baltiske stater. Minsk har en internasjonal lufthavn.
De større elvene er seilbare og flere kanaler knytter sammen Dnepr og Dvina-vassdraget. I alt er det 2500 kilometer vannveier.
I Minsk er det en undergrunnsbane.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.