Den multinasjonale Standby High Readiness Brigade (SHIRBRIG) var en beredskapsstyrke som sto til disposisjon for FNs fredsoperasjoner; virksom i perioden 2000–09, etter å ha blitt vedtatt opprettet i 1996. Norge var ett av deltakerlandene.

En av hovedutfordringene til FN innenfor særlig den militære delen av fredsbevaring og konfliktløsning, har hele tiden vært tilgjengeligheten av innsatsklare styrker.

Dels har dette vært et spørsmål om å få medlemsland til å stille styrker til disposisjon, dels tiden det har tatt.

Dette har vært et gjentatt spørsmål siden FN satte inn sin første væpnede fredsstyrke i Midtøsten i 1956, United Nations Emergency Force, UNEF. Allerede før det tok begge de to første generalsekretærene, Trygve Lie og Dag Hammarskjöld, til orde for permanente FN-styrker. Ulike modeller for dette er blitt utarbeidet, og flere forslag fremmet, uten å bli realisert.

De negative erfaringene med FNs militære fredsinnsats i Somalia, Rwanda og det tidligere Jugoslavia tidlig på 1990-tallet førte til at spørsmålet fikk ny aktualitet, og til at nye initiativ ble tatt.

I 1995 tok generalsekretær Boutros Boutros-Ghali til orde for opprettelse av en hurtig innsatsstyrke. Formålet var å gjøre FN i stand til raskt å kunne sette inn fredsstyrker, med større fleksibilitet, i et konfliktområde.

SHIRBRIG ble til etter et dansk initiativ lansert i 1994–95, og Danmark satte i 1995 ned en arbeidsgruppe for å utvikle konseptet. Canada, Danmark, Nederland, Norge, Polen, Sverige og Østerrike deltok i arbeidet, og sluttet så opp om forslaget.

En iverksettingsgruppe ble nedsatt i 1996 for å utarbeide grunnlaget for etablering av den nye strukturen samme år. Ideen var forutgående drøftet med FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (Department for Peacekeeping Operations, DPKO), ledet av senere generalsekretær Kofi Annan; DPKO deltok som observatør i arbeidsgruppen. Senere kom flere land til i SHIRBRIG, som fullverdige medlemmer med innmeldte styrker eller som observatører.

Styrken var erklært operativ i januar 2000, og kunne deretter bli satt inn hvor som helst, når som helst. Allerede i november 2000 gikk brigaden inn i sin første – og største – internasjonale operasjon: United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea (UNMEE). Her bidro SHIRBRIG både med oppsetting og ledelse, og avdelinger.

Brigaden deltok i fire andre operasjoner, vesentlig i planlegging og etablering:

  • United Nations Mission in Côte d’Ivoire (UNOCI) i 2003
  • United Nations Mission in Liberia (UNMIL) i 2003
  • United Nations Advance Mission in Sudan (UNAMIS) i 2005
  • United Nations Mission in Sudan (UNMIS) i 2005.

SHIRBRIG bidro også til kapasitetsutvikling Afrika, innenfor rammen av en African Standby Force (ASF) underlagt Afrikanske union, henholdsvis East African Brigade (EASBRIG) og West African Brigade (ECOBRIG).

SHIRBRIG ble avviklet 30. juni 2009, etter at det var konstatert at styrken i liten grad var blitt benyttet, og det ble valgt å benytte andre mekanismer for styrkegenerering.

SHIRBRIG var en selvstendig styrkestruktur, og ikke en del av FN. Den sto til disposisjon for FN gjennom dets avdeling for fredsbevarende operasjoner, DPKO, og dettes system for styrkegenerering; UN Standby Arrangement System (UNSAS).

Det eneste faste, tjenestegjørende elementet i SHIRBRIG var en brigadestab, som også var planelement, ved Gardekasernen i Høvelte utenfor København. Den ble ledet av styrkens øverstkommanderende, og besto av 15 stabsoffiserer fra medlemsland. Norge bidro med offiserer til denne. Staben rapporterte til en politisk-militær styringskomité som utøvende beslutningsorgan. Ved FN-hovedkvarteret var det også en kontaktgruppe mellom medlemslandene.

Det ble utviklet standarder og prosedyrer, inklusive utdannings- og øvingsopplegg, som skulle sikre interoperabilitet.

Brigaden ble aldri fullt oppsatt og trent, eller deployert, som sådan. Fra 2000 var den imidlertid erklært operativ, og kunne på forespørsel settes inn med en reaksjonstid på mellom 15 og 30 dager, med elementer som var stilt til rådighet – og som var trent og utrustet – fra medlemslandene. Brigaden var forutsatt å være selvforsynt i en operasjon i 60 dager, og å kunne stå i 6 måneder, hvoretter den måtte erstattes av andre styrker. Brigaden hadde en ramme på inntil 5000 soldater.

SHIRBRIG-oppsettingen besto av infanteribataljoner og en rekke støtteavdelinger, så vel som et ledelseselement – et brigadehovedkvarter som kunne settes inn som eget bidrag.

Brigaden var basert på frivillig innmelding av styrkeelementer fra troppebidragsytende land. Medlemmene hadde mulighet til å avstå fra deltakelse i enkelte operasjoner.

Enhver bruk av SHIRBRIG forutsatte et oppdrag og mandat fra Sikkerhetsrådet. Den var i utgangspunktet tiltenkt operasjoner hjemlet i FN-paktens kapittel 6 (tradisjonell fredsbevaring).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.