Romanias flagg
Romanias flagg fra 1867 til 1948 og igjen fra 1989.
Av .
Lisens: Gnu FDL
Romanias flagg fra januar til mars 1948
Romanias første flagg med kommunistisk statsemblem fra januar til mars 1948. Traktor og fabrikkpiper foran en oppgående sol. Emblemet ble senere forandret tre ganger før det forsvant i 1989.

Romanias flagg er en trikolor med like brede vertikale felter i blått, gult og rødt (regnet fra stangen). Flagget har proporsjonene 2:3. Lov om flaggets proporsjoner og farger ble vedtatt i 1994 og revidert i 2001. Det er landets nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Tsjad, Andorra og Moldova har lignende trikolor-flagg, Moldova fordi det har vært en del av Romania.

Riksvåpenet viser på blått skjold en kronet gyllen ørn som holder et gult kors i nebbet og i klørne et sverd og et septer. På brystet bærer ørnen et femdelt skjold med symbolene til Valakia, Moldovia, Banat, Transilvania og Dobrudsja. Det er identisk med Romanias våpen før kongedømmet ble avskaffet i 1948.

Flaggets historie

Romanias riksvåpen siden 2016
Riksvåpenet med krone, vedtatt i 2016, er identisk med kongedømmets riksvåpen fra 1921 til 1947, bortsett fra at det mangler hjerteskjoldet med kongefamilien Hohenzollerns våpen. Fra 1992 til 2016 var ørnen uten krone.

Den første trikoloren ble innført i fyrstedømmet Valakia i 1834. Et flagg med de samme fargene, men med horisontale felter, ble tatt i bruk under revolusjonen i 1848. I det gule feltet sto på kyrillisk innskriften DPEПTATE ФPЪЦIE, «Rettferdighet og broderskap».

De forente fyrstedømmene Valakia og Moldavia tok i 1859 trikoloren (Tricolorul) med horisontale felter som nasjonalflagg. Frankrikes flagg var utvilsomt et forbilde, men fargene ble antatt å ha lang tradisjon i landets egne faner og flagg. Frankrike var på flere måter et forbilde for den unge staten, som samtidig gikk over til å skrive med latinske i stedet for kyrilliske bokstaver. Unionen tok navnet Romania i 1866 og vedtok en grunnlov. I 1867 besluttet nasjonalforsamlingen å gi flagget vertikale felter. I fyrstelige og militære flagg ble unionsvåpenet anbrakt i det gule feltet. En ny lov i 1872 endret bare riksvåpenet, og flagget ble beholdt uten riksvåpen til 1948. I 1878 ble Romania en selvstendig stat, fra 1881 som kongedømme med Carol 1. av Hohenzollern-Sigmaringen som konge.

30. desember 1947 ble folkerepublikken RPR proklamert, og alle kongedømmets symboler ble forbudt, inkludert riksvåpenet og flagg med dette. I perioden 1965 til 1989 satte kommunistregimet statens nye emblem inn i statsflagget, med Nicolae Ceauşescu som statsoverhode fra 1967. Da oppstanden mot regimet brøt ut i desember 1989 i Timișoara, begynte folk å demonstrere med flagg der diktatorens forhatte statssymbol var klippet ut. De ble kalt «flagg med hull», (drapelul cu gaură). Opprørsregjeringen vedtok ved dekret 27. desember 1989 å gjeninnføre trikoloren uten statsvåpen.

Riksvåpenet

Diktaturets fall

I 1989 falt kommunistregimet sammen i løpet av noen korte uker. På bildet ses jublende mennesker som har skåret ut det forhatte kommunistregimets riksvåpen i det rumenske flagget. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Diktaturets fall
Av /NTB scanpix.

Riksvåpenet ble til i 1859 da de to fyrstedømmene Valakia og Moldavia ble forent under fyrst Alexandru Ioan Cuza. Det begynte som et kvadrert skjold med Valakias ørn i første og fjerde felt og Moldovias urokse i andre og tredje Disse to landskapene fyller nå første og andre felt i skjoldet. Budzjaks to delfiner nederst kom til i 1867, men området er nå i Ukraina, og de representerer nå kysten i Dobrudsja. Løven og Trajans bro i tredje felt står for Oltenia og Banat. Transilvanias sju borger under et ørnehode i fjerde felt representerer tidligere ungarsk land som ble innlemmet etter 1. verdenskrig. Det indre skjoldet bæres av en gyllen ørn med stålkrone i et blått skjold. Dette er Valakias våpen som Romanias historiske kjernedistrikt, Țării Românești.

Som kongedømme hadde landet et stort riksvåpen med krone over og med to løver som skjoldholdere, og et enda større kongevåpen med våpentelt rundt det hele.

I 1948 fikk den sosialistiske folkerepublikken et statsemblem med traktor og fabrikkpiper omgitt av kornbånd (se bildet av flagget). Den fikk senere samme år et emblem med fjell, skog, elv og oljeboretårn foran en oppgående sol og (fra 1952) en rød femtagget stjerne øverst. Kornaksene var bundet sammen med bånd i nasjonalfargene og hadde teksten RPR, fra 1965 Republica Socialista România.

Etter revolusjonen i 1989 nedsatte regjeringen en heraldisk kommisjon til å gi landet et nytt riksvåpen. De foreslo det samme våpen som kongedømmets, men uten krone på skjoldet, og det ble vedtatt av parlamentet 10. september 1992. Ørnen i skjoldet fikk stålkronen i 2016. Kong Carol 1. valgte etter frigjøringskrigen i 1877 til 1878 å få laget en krone ikke av gull, men av stål fra erobrede tyrkiske kanoner, for å ære landets tapre soldater. Den ble smidd ved hærens arsenal i București. Alle landets konger ble kronet med stålkronen, senest Mihai 1. den 6. september 1940.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg