Rekonstruerte mannsbunader fra Sunnfjord

Til venstre ser vi den siste rekonstruksjonen, med brodert trøye. I midten er den såkalte ullaskjorta, og til høyre er den første rekonstruerte mannsbunaden, slik den produseres i dag, etter revisjonen.

Rekonstruerte mannsbunader fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunaden slik den ble produsert før revisjonen
/Norsk bunadleksikon.
Rekonstruerte mannsbunader fra Sunnfjord

Til venstre vesten til mannsbunaden med brodert trøye, og til høyre vesten til mannsbunad med ullaskjorte.

Rekonstruerte mannsbunader fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.
Bukseseler

Bukseselene er såkalte trepunktsseler, og er bevegelige på grunn av snora som går mellom festene.

Bukseseler
Av /Norsk bunadleksikon.

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Sunnfjord er utarbeidet av ei nemnd i Sunnfjord Ungdomslag, og den første bunaden ble satt i produksjon i 1964. Den bygger på draktmateriale fra store deler av 1800-tallet. Det ser ut til at klesskikken holdt seg nokså stabil over lang tid i dette området. Bunadnemnda har jobbet videre med bunaden etter at den ble lansert, slik at den i materialer og søm i dag er nærmere det gamle draktmaterialet enn de første bunadene var. I tillegg har bunadnemnda rekonstruert to andre varianter av mannsbunad som representerer to ulike tidsperioder.

Faktaboks

Det var også tidligere gjort enkelte forsøk på å lage mannsbunad fra Sunnfjord. Jølster heimeyrkelag, som ble stiftet i 1939, prioriterte mannsbunad for Jølster som hovedoppgave. Det ble lagd en bunad med knebukse, grønn vest, og ei blå kort trøye. Men laget var ikke fornøyd med det moderne snittet skredderen som sydde, ga bunaden, og den ble ikke satt i produksjon. Etter andre verdenskrig ble arbeidet tatt opp igjen, og det ble lagd en bunad med rød, sid trøye. En annen skredder sydde denne gangen. Det ble ikke produsert mange av denne bunaden heller.

Rundt 1960 utarbeidet Heimen i Oslo også en mannsbunad fra Sunnfjord, etter initiativ fra Gunvor Ingstad Trætteberg. Disse to bunadene har delvis det samme draktmaterialet som utgangspunkt. Husfliden i Bergen har også en variant av mannsbunad fra Sunnfjord, og Solhjell konfeksjonsfabrikk i Molde forhandler også én. De har tatt utgangspunkt i en eksisterende bunad, og produserer den som konfeksjonssøm. På den måten fins det i dag ulike bunader under samme navn, og ved første øyekast ser de nokså like ut. Men ser en nærmere på dem, ser en at både materialvalg, produksjonsmetode og utførelse er temmelig ulik.

Rekonstruksjonen

Sunnfjord Ungdomslag nedsatte i 1957 ei nemnd for mannsbunad for området. Formålet var å utføre arbeidet etter daværende Landsnemnda for bunadspørsmål sine retningslinjer. Noen av medlemmene i mannsbunadnemnda reiste rundt i en del bygder i Sunnfjord og lette etter gamle klesplagg og samlet informasjon. De undersøkte også hva som fantes i museene, men valgte å ta utgangspunkt i ei trøye, en vest, ei bukse, et brodert belte og ei skjorte i museet for Sunnfjord. Disse plaggene var de samme som Jølster heimyrkelag brukte som modeller for sin mannsbunad. Mannsbunadnemnda så seg ferdig med sitt arbeid før Noregs Ungdomslags stevne i Førde sommeren 1964.

Etter at nemnda som ble nedsatt i 1982, hadde fått uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet for kvinnebunaden i 1987, vedtok årsmøtet i Sunnfjord Ungdomslag at nemnda også skulle ha ansvaret for mannsbunaden. Korrespondanse datert til desember 1964 viste til en del rettelser som skulle vært foretatt på den. Nemnda av 1982 ønsket at bunaden skulle være i tråd med de prinsippene Bunad- og folkedraktrådet arbeider etter, og gjennomgikk bakgrunnsmaterialet på nytt og reviderte bunaden. Elementene er de samme før og etter revisjonen, men mønster, materialer og sømteknikker er endret for å bringe den i samsvar med det gamle draktmaterialet. Det er denne bunaden som i det følgende beskrives draktdel for draktdel under tittelen Rekonstruert mannsbunad fra Sunnfjord.

Under nemndas arbeid med å gjennomgå bakgrunnsmaterialet ble det funnet flere varianter av plagg fra andre tidsepoker som kunne danne grunnlag for andre utgaver mannsbunader. Ut fra dette er det rekonstruert en bunad på grunnlag av en yngre draktskikk, med sid bukse og ullaskjorte, og en variant fra en eldre periode, med brodert trøye.

Bunaden som er rekonstruert etter draktskikken fra siste halvdel av 1700-tallet, har brodert trøye. Bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag som ble valgt i 1982, står for rekonstruksjonen. Bunadnemnda har arbeidet etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper for rekonstruksjon, men bunaden har ikke vært lagt fram for rådet for uttalelse. Snitt, søm og materialbruk er kopiert fra det gamle kildematerialet, som kom fram ved de store registreringene av klær i privat eie og i museumsmagasin.

Bunaden bygger delvis på samme kildemateriale som bunaden Heimen Husflid i Oslo utarbeidet i samarbeid med Gunvor Ingstad Trætteberg rundt 1960, se Mannsbunad fra Sunnfjord, Heimens variant.

Bunaden med ullaskjorte er rekonstruert etter draktskikken fra første halvdel av 1800-tallet. Det er bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag som står for rekonstruksjonen, slik de også har jobbet fram den andre mannsbunaden og den rekonstruerte kvinnebunaden.

Bunaden ble lansert i 1992, og bunadnemnda har arbeidet etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper for rekonstruksjon, sjøl om bunaden ikke har vært lagt fram for rådet og fått uttalelse. Så vel snitt og søm som materialbruk er kopiert fra det gamle kildematerialet, som kom fram ved de store registreringene av klær i privat eie og som fins i museumsmagasin.

Ullaskjorta er det lokale navnet på denne trøya. Dette plagget har vært i bruk over lang tid og har noen alderdommelige elementer. De eldste bevarte trøyene har vært brukt som overtrøye utenpå de rødbrune trøyene. Rundt midten av 1800-tallet blir trøyene smalere og trangere i fasongen og blir tatt i bruk som vanlig trøye utenpå sid bukse og vest. Den side buksa med lav livlinje, med en vest som når ned til buksa, er påvirket av draktskikken på midten av 1800-tallet. Trøya, vesten og buksa som er kopiert til bunaden, har opprinnelig tilhørt samme mann.

Det arbeides nå kontinuerlig med både kvinne- og mannsbunadene.

Rekonstruert mannsbunad fra Sunnfjord

Trøye

Stilhistorisk har trøya slektskap med moten i siste del av 1700-tallet. Men moteimpulsene har blitt omformet i lokalmiljøet, slik at det hovedsakelig er i elementer som skjøtene (flaskene) i ryggen og de dekorerte knapphullene at stiltrekkene er synlige. Samtidig viser snittet på trøya at den er fra tidlig på 1800-tallet.

Bunaden har trøye av rødbrunt vadmel. Den har ikke krage, men er kantet med grønne spesiallagde band langs halsringing og framkanter. Samme type band er også montert som dekor et stykke inn på framstykkene, parallelt med kanten. Langs banda er det dekorsting i gult ullgarn. Langs den rette framkanten har trøya åtte knapphull på høyre side. På venstre side er det åtte blinde knapphull med åtte glatte messingknapper i ytterkanten av knapphullene. Knapphullene er sydd med ullgarn i blått, grønt og gult. Trøya skal ikke lukkes med knappene, men ved fjerde knapp er det ei messinghekte til lukking. I ryggen og sidesømmene har trøya skjøter som ligger med overlapping. I overkant av skjøtene er det dekorsting i gul og blå ulltråd. Trøya blir håndsydd med ulltråd. Originaltrøya er i museumseie.

Vest

Vesten er fra tidlig på 1800-tallet. På den tida krøp livlinja og kragen oppover. Vesten er i grønt vadmel med svarte kanter av klede. Den er enkeltspent med knapphull av rødt og gult ullgarn på høyre side. Kragen er høy, og vesten har små slag. På venstre side har den seks messingknapper av samme type som trøya. Vesten er håndsydd med ullgarn og lintråd. Originalvesten er i museumseie.

Bukse

Det er rekonstruert to knebukser i svart vadmel med klaff. Buksene har ei lomme på den høyre underklaffen. Linninga kneppes med to store, spesiallagde messingknapper. Klaffen kneppes med fire likedane knapper, og det er to knapper framme og to bak til å feste bukseselene i. Knesplitten på den ene buksa lukkes med fire danske skillingsknapper av sølv på hvert bein, på den andre er det messingknapper. Til sammen er det 18 knapper. Linningene ved knærne lukkes med hekter. Buksene er håndsydd med svart ulltråd eller brun lintråd. Originalbuksene er i museumseie.

Belte og seler

Det brukes et smalt, brunt lærbelte med to eller tre messingspenner til bunaden

Originalbeltet er i museumseie.

Det er rekonstruert et par seler til bunaden. De er lagd av to grindvevde band med messingspenner som gir mulighet til å regulere lengden. Selene er kneppet til buksa med broderte hemper. Originalselene er i privat samling.

Skjorte

Det er rekonstruert to skjorter til bunaden. Begge er i grovt lin. Den ene er dekorert på halskrage og håndlinninger med enkel uttrekkssøm, stavtagger og maurgang. I tillegg har kragen og mansjettene noe plattsøm og dekorative atterstingsrader som er sydd gjennom dobbelt stoff. Denne skjorta har høy ståkrage. Den andre er ei skjorte i grovt lin uten broderi, og med lav krage.

Begge skjortene lukkes med dobbel halsknapp som træs gjennom knapphullene i halskragen. Håndlinningene lukkes med krok og hempe. Begge originalskjortene er i museumseie.

Strømper og band

Det brukes hvite mønsterstrikkede strømper, sokkar, til bunaden. De holdes oppe av pøsa sokkeband i ulike farger.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes to typer hodeplagg til bunaden. Det ene er en svart, vidbremmet og flat hatt. Det er kopiert en med høy pull og en med lavere pull. Originalhattene er i museumseie.

Det andre hodeplagget er tre litt ulike, strikkede luer i blått eller svart ullgarn med dusk, mønster og flossekant i rødt. Originalluene er i museumseie.

Rundt skjortekragen kan en knyte et silketørkle i ulike farger og mønstre.

Metall

Det brukes halsknapp med heng i skjortekragen. Det er kopiert ulike halsknapper til bunaden, både av messing og av sølv. Det er også kopiert halsringer i sølv og i messing.

Bunaden med brodert trøye

Trøye

Trøya er i rødbrunt vadmel. Den har ikke krage, men er kantet med grønne ullband i kypertbinding langs halsringing og framkant. Samme type band er også montert parallelt med framkanten lenger inn på framstykkene. På begge framstykkene er det dekor med åtte knapphull, sydd med ullgarn i blått, gult og grønt. Ovenfor, nedenfor og mellom knapphullene er det broderi i gult, blått og grønt ullgarn. Trøya har et primitivt snitt. Sidesømmene er trådrette, men det er satt i skrå kiler med splitt i sidene for å få vidde over hoftene. Ermene har et par små legg på ermetoppen, og kanten framme har det samme grønne bandet som resten av trøya. Trøya har fem flate, glatte messingknapper midt i knapphullene på venstre side. Tre av knapphullene står nakne. Trøya skal ikke kneppes. Originaltrøya er i museumseie. Det er bevart flere trøyer med tilnærmet likt snitt, men med ulik dekor.

Vesten

Vesten er i samme rødbrune vadmel som trøya. Snittet er primitivt, og bolen er lagd av ett stoffstykke. Et lite innsnitt ytterst på skuldra lager fasong. Den er trådrett i sidene, men det er satt i skrå kiler for å få vidde over hoftene. Den er kantet rundt halsringing og framkanter med blått ullstoff. Vesten er sid, og den har omtrent samme sidde som trøya. Vesten lukkes med 12 store, spesiallagde messingknapper med gravert dekor. Knapphullene er sydd med grønt ullgarn på venstre side. Vesten er håndsydd med rødt ullgarn og ubleiket lingarn. Originalvesten er i museumseie.

Buksa

Buksa er sydd i svart vadmel, og er ei knebukse med smal klaff. Framstykket er oppklipt og delt, med klaff og lomme. Klaffen lukkes med fire messingknapper, linninga med to, og det er to messingknapper framme og to bak til bukseseler. Ved hver knesplitt er det fem knapper. Knelinninga er lukket med knapp. Buksa er håndsydd med brun lintråd. Knapphullene er sydd med svart ullgarn. Originalbuksa er i museumseie.

Belte og seler

Det hører et bredt, brodert belte til bunaden. Det er kopiert etter et brudgomsbelte, og skal derfor bæres av voksne menn. Det er 11 centimeter bredt og lukkes med bronsespenne foran. Beltet er brodert med rødt, blått og gult ullgarn på linstoff. Beltet skal være utenpå den side, røde vesten. Originalbeltet er i museumseie.

En bruker samme slags seler til denne bunaden som til den andre med rødbrun trøye. De er lagd av to grindvevde band med messingspenner som gir mulighet til å regulere lengden. Selene er kneppet til buksa med broderte hemper. Originalselene er i museumseie.

Skjorte

Det er foreløpig ikke funnet noen skjorte fra denne tidsepoken, så en har valgt å bruke samme skjorte til denne bunaden som til de andre.

Strømper og band

Det brukes hvite strømper, sokkar. De holdes oppe med pøsa sokkeband i ulike farger.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes samme typer hodeplagg som til de andre bunadene.

En kan bruke halstørkle, silkeklut, i ulike farger utenpå skjortekragen.

Metall

Spennene til bukseselene og knappene til trøye, vest og bukse er spesiallagd etter gamle modeller. I halsen på skjorta brukes samme type halsknapper som til de andre rekonstruerte mannsbunadene.

Bunaden med ullaskjorte

Trøye

Ullaskjorte lages i svart vadmel. Den har lukking i venstre side, med to messinghekter. Trøya har ikke krage, men ei smal linning rundt halsen. Foran har den en klaff som faller ned når trøya lukkes. På innsida av klaffen er det montert en kvadratisk lapp med korsstingsbroderi på lin, sydd med ullgarn i rødt, grønt og gulgrønt. Siden lappen henger ned som et slag, er den synlig. På skuldrene har trøya ermebryninger. Ryggstykket er helt og smalner av mot midten bak. Framstykkene går langt bak på ryggen. I framstykkene inn mot sidesømmen er det felt inn kiler, såkalte sne eller stegler, som ligger i fire folder og gir vidde. På den måten er trøya i slekt med steglatrøyene som har vært i bruk mange steder i landet. Kilene, bryningene og klaffen er trekk som peker bakover mot renessansemote, samtidig som trøya er brukt sammen med klær i nyere tidsperioder. Slike elementer av stilblanding og sammensmelting med lokal skikk er nettopp et av kjennetegnene på folkedraktmaterialet. Trøya er sydd helt for hånd med ulltråd, og på rettsida har mange av sømmene svarte pyntestikninger, sydd i attersting. Originaltrøya er i museumseie.

Vest

Vesten lages i mørk blått vadmel med rygg i sauehvitt vadmel. Kragen er forholdvis lav, og framkanten er kantet med svart ullband. Det er stikninger i fiolett ullgarn på kragen. Knapphullene er sydd med sauebrunt ullgarn. Det er ei innerlomme på høyre side i lysegrått vadmel. Den er enkeltspent med flate, glatte knapper i messing på venstre side, altså motsatt side av det en regner som vanlig herreknepping i moderne klær. Vesten er fra midten av 1800-tallet. Originalvesten er i museumseie.

Bukse

Buksa lages i samme stoff som trøya, og er ei langbukse med klaff som kneppes foran til linninga. Buksa har ikke sidesøm. Det er to messingknapper til lukking av den smale klaffen, og to knapper til lukking av linninga. I tillegg er det fire knapper til feste av bukseselene. Messingknappene er kopiert i størrelse og dekor etter knappene på originalbuksa. Buksa er håndsydd med ulltråd. Originalbuksa er i museumseie.

Seler

Det brukes trepunktsseler til bunaden. De er lagd av grindvevde band i flerfarget, grovt ullgarn. Tre broderte selehemper med messinghemper kneppes framme på buksa. For å justere lengden på selene er det ei bregda snor i flerfarget ullgarn mellom messinghemper på selehempene på buksa og hempene på selene. Bak blir selene kneppet til buksa med broderte selehemper. Originalen til selene er i privat eie.

Skjorte

Det brukes samme skjorte til denne bunaden som til de andre rekonstruerte mannsbunadene.

Belte

Det brukes et smalt brunt lærbelte med to eller tre messingspenner til bunaden. Originalbeltet er i museumseie.

Hodeplagg og halstørkle

Det brukes samme typer hodeplagg som til de andre rekonstruerte bunadene.

Strømper og strømpeband

Det brukes samme slags strømper, sokkar og sokkeband som til de andre bunadene.

Metall

Spennene til bukseselene og knappene til vest og bukse er kopiert ut fra det som er på originalplaggene. I halsen på skjorta brukes samme type sølv som til de andre rekonstruerte mannsbunadene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg