Teksten består av 27 kapitler fordelt på tre hoveddeler. Første del innledes av et dedikasjonsbrev og forord, hvor forfatteren begynner med en beklagelse over laster og utskeielser i samtiden (kapittel 1). Som et resultat er Jerusalem erobret av hedningene (kapittel 2). I kapittel 3 gjengis et pavebrev hvor Gregor 8 kaller alle verdens riker, konger og fyrster til korstog i anledning av Jerusalems fall. Det fremgår at brevet ikke er autentisk, men det gjengir kanskje tanker uttrykt av paven i et brev. I kapittel 4 ankommer pavens utsendinger kong Knut 4 Valdemarssøn av Danmark og hans hoff i Odense, og kongen får nyheten om Jerusalems fall. Stormannen Esbern Snare (1124–1204) holder en lang tale og oppfordrer til korstog. Han henviser til danenes gamle bragder. Femten stormenn velger da å utruste skip og mannskap, men ti av dem trekker seg senere ved Djevelens mellomkomst. De fem som holder fast ved forsettet, roses.
Del 2 (kapitlene 7–17) omhandler første del av reisen. Først seiler de til den norske byen Konghelle (ved Göteborg), nær grensen mot Sverige og Danmark (kapitlene 7–9). Her slutter 200 nordmenn ledet av Ulv av Lauvnes, sveithøvding kjent fra Sverres saga (nevnt i kildene i perioden 1180–1191), seg til ekspedisjonen. Derfra seiler de videre til Tønsberg, hvorfra de sender en legasjon for å forsikre kong Sverre om at de ikke har fiendtlige hensikter. De seiler videre fra Tønsberg og gjør et stopp ved Selør. Der beslutter de å seile videre til Bergen. Her forårsaker danene opptøyer og trekker seg tilbake til en havn i nærheten (kapittel 11). I de neste kapitlene spiller kong Sverre en viktig rolle. Han ankommer Bergen og spionerer på de danske skipene i ly av mørket. Han reagerer med verdighet på de uforskammede ropene fra de danske skipene. Han samtykker i å tilgi en av de danske lederne (Sven) som har konspirert mot ham, men som ikke våget å møte ham ansikt til ansikt (kapitlene 12–14). Ulv må avslutte visse saker før avreise. De fleste danene er utålmodige og reiser i forveien, mens Sven og hans menn venter på Ulv.
Del 3 (kapitlene 18–27) tar for seg reisen til Det hellige land og tilbake igjen. Fokuset er særlig på begynnelsen, reisen over Nordsjøen, hvor de havner i en kraftig storm (kapitlene 18–22, som er den mest utførlige delen). Svens skip ble ødelagt. De omkomne hylles som martyrer, mens den mirakuløse redningen av de overlevende sees som en parallell til israelittenes kryssing av Rødehavet (kapittel 21). De andre skipene forblir uskadde, men noen av de reisende mister eiendeler. Deres kamerater deler sine ting med dem, noe forfatteren lovpriser som en fornyelse av den tidlige kirken. De strander i Friesland i Nederland (kapittel 22) og fortsetter til Venezia i Italia (kapittel 23). Derfra seiler de videre til Det hellige land mens de opplever motgang (kapittel 24). Det viser seg at de ankommer for sent til å delta i kampene (kapittel 25), siden man alt hadde sluttet fred. Korsfarerfølget besøker de hellige steder og vender tilbake til skipene. Noen reiser hjem via Roma, andre via Konstantinopel. I Konstantinopel ser de et portrett av Den hellige jomfru som på tirsdager frakter seg selv fra en del av byen til en annen ved en engels kraft (kapittel 26). Fra Konstantinopel reiser de hjem gjennom Ungarn.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.