allitterasjon

Allitterasjon, også kalt bokstavrim, er rim hvor trykksterke stavelser i en tekst begynner med samme konsonant eller konsonantkombinasjon (konsonantisk allitterasjon) eller forskjellige vokaler (vokalisk allitterasjon).

Faktaboks

uttale:
allitterasjˈon
etymologi:
av latin ad, ‘til’ og litera, ‘bokstav’
også kjent som:

bokstavrim, stavrim

Allitterasjon ble brukt i gammelgermansk, norrøn og keltisk poesi. Allitterasjon er også mye brukt som stilistisk virkemiddel i nyere diktning.

Allitterasjon er spiller en viktig rolle i norrøn poesi, blant annet i skaldediktning og Den eldre Edda. I Den yngre Edda anbefaler forfatteren Snorre Sturlason at man bruker forskjellige vokaler i bokstavrimet.

Som stilistisk virkemiddel brukes allitterasjon også andre steder enn i poesi. Vi finner det i ordspråkbrent barn skyr ilden») og i faste uttrykk av typen til odel og eie, og det er for eksempel alminnelig i slagord og boktitler.

Som eksempler fra nyere poesi kan nevnes Ivar Aasens Gamle Norig, nørdst i Grendom og Arne Garborgs Stilt som ei Susing det flyg og flyr. Et eksempel på en boktittel med allitterasjon er Sigurd Hoel: Fjorten dager før frostnettene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Elling Fragatas

"trykksterke ord"? Hva skal det bety? Det skal vel være trykksterke stavelser?

svarte Hanne Lauvstad

Du har rett; det burde stå "trykksterke stavelser". Nå er det rettet!

skrev Arnt Christian Teigen

Hei

Jeg lurer på hvordan uttrykket 'til odel og eie' er et godt eksempel på alliterasjon?

svarte Hanne Lauvstad

"odel" og "eie" begynner med forskjellig vokal, dvs. at de to ordene allittererer/har bokstavrim.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg