allitterasjon

Allitterasjon, også kalt bokstavrim eller stavrim, er rim der trykksterke ord som følger nær på hverandre begynner med samme konsonant eller konsonantkombinasjon (konsonantisk allitterasjon) eller ulike vokaler (vokalisk allitterasjon).

Faktaboks

Uttale
allitterasjˈon
Etymologi
av latin ad, ‘til’ og litera, ‘bokstav’

Allitterasjon ble brukt i gammelgermansk og keltisk poesi, og som stilistisk virkemiddel i mye senere diktning. Alitterasjon har alltid vært et viktig strukturerende element i svært mye poesi.

Allitterasjon er et hovedprinsipp i norrøn versediktning, blant annet i Den eldre Edda. Snorre (i Den yngre Edda) anbefaler bruk av ulike vokaler i bokstavrimet.

Som stilistisk virkemiddel brukes allitterasjon også ellers. Vi finner det i ordspråk (brent barn skyr ilden), i faste uttrykk av typen til odel og eie, og jevnlig anvendt i både poesi og prosa.

Som eksempler kan nevnes Ivar Aasen: Gamle Norig, nørdst i Grendom og Arne Garborg: Stilt som ei Susing det flyg og flyr.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Elling Fragatas

"trykksterke ord"? Hva skal det bety? Det skal vel være trykksterke stavelser?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg