Die Moldau

Bedřich Smetana (1824–1884)

Av /NTB Scanpix ※.

Die Moldau er en av satsene i orkesterstykket Ma vlast ('Mitt fedreland'), en samling av seks nasjonalromantiske satser eller tonedikt av Bedřich Smetana. Det mest kjente av stykkene i samlingen er «Moldau».

Faktaboks

etymologi:

etter elven Moldau (Vltava)

også kjent som:

tsjekkisk Vltava

Smetana ble inspirert til «Ma vlast» fra den bøhmiske landsbygden, fra områdets floder og elver og fra noen av landets folkesagn. Som musikalsk form er musikkstykkene tydelig inspirert av Franz Liszts symfoniske tonedikt, mens stykkene stilistisk sett er nasjonalromantiske.

Stykkene har hver en varighet på 10–15 minutter. Hele verket «Ma vlast» ble komponert mellom 1872 og 1879. Andre sats, «Moldau», ble komponert mellom 20. november og 10. desember 1874. Stykkene ble først fremført hver for seg, og satsen «Moldau» fikk sin førsteoppførelse 4. april 1875. Hele verket fikk sin førsteoppførelse under Adolf Cechs ledelse i Praha 5. november 1882.

Ma vlast

Orkesterbesetningen er to fløyter og én piccolo, to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire horn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, timpani, cymbaler, triangler, stortromme, harpe og strykere.

Første sats: Vyšehrad

Første sats, «Vyšehrad», handler om slottet Vyšehrad (Det høye slottet) i Praha, og temaet i denne satsen kan høres i «Moldau» når floden renner gjennom Praha. «Vyšehrad» er den eneste av de seks satsene Smetana fikk ferdig før han ble døv.

Andre sats: Vltava (Moldau)

I andre sats, «Vltava» (Moldau), forsøker Smetana innledningsvis å skildre Moldaus to kilder som utgår fra Bøhmens daler og som forener seg i en mektig flod. Floden går gjennom store skoger, og man kan høre jakthorn og oppleve de brede gresslettene med bryllupsfest, sang og dans. Musikken skildrer skogs- og vann-nymfene ved nattetid. I den bredere og roligere delen av floden reflekteres skog og borger før den så kaster seg ut i Johannes-strykene, for så bred og mektig å nærme seg Praha og det historiske slottet Vyšehrad.

Hovedtemaet i satsen er inspirert av den italienske folkesangen «La Mantovana», som på sin side har inspirert den israelske nasjonalsangen «Hatikvah». Den har dessuten et visst slektskap med «Ack, Värmeland du sköna».

Tredje sats: Šárka

Tredje sats, «Šárka», er en sats som henter sitt stoff fra tsjekkisk historie, en legende om amasonkvinnen Šárka.

Fjerde sats: Z českých luhů a hájů

Fjerde sats er «Z českých luhů a hájů». Satsens tittel kan oversettes til «Fra Bøhmens enger og skoger».

Femte sats: Tábor

Femte sats, «Tábor», er inspirert av det hussitiske diktet «Ktož jsú boží bojovníci», vers 1–2, en hussitisk krigssang fra 1400-tallet, som også ga Antonín Dvořák inspirasjon til hans «Hussitisk ouverture». Tábor var husittenes viktigste landområde.

Sjette sats: Blaník

Sjette sats er «Blaník». Musikken handler om fjellet Blaník, som ifølge legenden gjemmer en hel armé av riddere. Under ledelse av helgenen Václav av Böhmen skal de hjelpe landet i krig.

Blaník-satsen begynner på samme måte som «Tábor» slutter på og er også den inspirert av «Ktož jsú boží bojovníci», men nå av vers tre. Helt mot slutten hører man på nytt temaet fra «Vyšehrad», første sats.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg