Politiets nasjonale beredskapssenter
.
Beredskapstroppen i øvelse
.

Politiets nasjonale beredskapssenter inneholder en samlokalisering av fem enheter underlagt politimesteren i Oslo: Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Krise- og gisselforhandlertjenesten, Helikoptertjenesten og Seksjon for taktisk støtte. Enhetene er politiets spisskompetanse for å avverge og håndtere terrorhendelser, organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. De skal gi bistand til alle særorganene og politidistriktene, inkludert Svalbard, i kompliserte og farlige hendelser på både taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. I bistandsoppdrag er de underlagt politimesteren i det politidistriktet som mottar støtten.

Senteret ligger på Taraldrud i Nordre Follo kommune, langs E6 like inntil grensen mot Oslo. Det regulerte området dekker 332 mål, og har en bygningsmasse på cirka 35 000 kvadratmeter. Det kom i operativ drift 15. desember 2020. Det er Politiets fellestjenester (PFT) som har ansvaret for forvaltning, teknisk drift og service av senteret.

Fasiliteter

Senteret inneholder en rekke forskjellige øvingsfasiliteter, blant annet innendørs og utendørs skytebaner, skytehus, anlegg for strid i bebygd område (SIBO-landsby), svømmehall, røykdykkerhus og utendørs hinderløype. Senteret er også tilrettelagt for trening for livvakttjenesten ved Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og dessuten for innsatspersonell fra de øvrige politidistriktene.

Enhetene ved beredskapssenteret

Bombetjenesten nærmer seg mistenkelig gjenstand
.
Et av Helikoptertjenestens maskiner, type AW 169
.
Krise- og gisselforhandler i operativ tjeneste
.

Beredskapstroppen

Beredskapstroppen er politiets spesielle innsatsenhet mot terror, gisselsituasjoner, organisert og annen alvorlig kriminalitet samt andre krevende væpnede oppdrag. Den skal besitte den høyeste operative spisskompetanse i norsk politi. Om lag halvparten av tjenestetiden i troppen brukes til øvelser og trening. For å bli tatt opp til tjeneste i Beredskapstroppen kreves det gjennomført to spesialstudier ved Politihøgskolen.

Bombetjenesten

Bombetjenesten håndterer og gir råd om eksplosiver, bombetrusler og bombesøk. Enheten kan også yte bistand innen håndtering av kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk materiale (CBRN) samt IED-hendelser (Improvisert Eksplosiv Innretning). Tjenesten er dessuten politiets fagmiljø for detektering og mottiltak mot droner. For ansettelse ved Bombetjenesten kreves det som minimum gjennomført spesialstudium ved Politihøgskolen.

Helikoptertjenesten

På senteret er det hangar og verksted for tre helikoptre av typen AW169. To av disse skal til enhver tid kunne være klare til innsats innen 15 minutter. Helikoptertjenesten har tillatelse til å drive sivil statsluftfart. Oppdragene er veldig varierte, med blant annet transport av personell og tjenestehunder, gjennomføre søk, redning og observasjon. Oppdragene løses sammen med politidistriktene. I tillegg til Helikoptertjenesten på Taraldrud er det etablert en egen helikopterberedskap for transport av politiet med base i Tromsø. Denne transportberedskapen er innleid fra et sivilt selskap, og har én times beredskap. Det skal gi støtte til politidistriktene i Nordland, Troms og Finnmark.

Alle politidistriktene har dronepiloter. Dronetjenesten, som er en organisatorisk del av Helikoptertjenesten, utgjør støtteorganisasjonen for bruk av droner i politiet. De har det nasjonale fagansvaret og driftstillatelse til å drive sivil statsluftfart med droner.

Krise- og gisselforhandlertjenesten

Krise- og gisselforhandlertjenesten (KGF) er politiets nasjonale beredskapsressurs ved forhandlinger i terror, gissel-, barrikade- og kidnappingssituasjoner, og ved annen alvorlig kriminalitet. KGF skal også yte bistand til Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet ved hendelser som omhandler frihetsberøvelse av norske borgere i utlandet. KGF har ansvar for fag- og metodeutvikling for forhandlertjenesten i politiet. Det er etablert en rådgivergruppe av psykologer og psykiatere som bistår krise- og gisselforhandlerne. For å kunne tjenestegjøre ved KGF må det gjennomføres til sammen tre spesialstudier ved Politihøgskolen.

Seksjon for taktisk støtte

Seksjonen bemanner Beredskapssenterets kontakt- og koordineringspunkt, som gir politidistriktene direkte kontakt til bistandsressursene. Den gir de andre enhetene ved senteret støtte med logistikk og informasjonsinnhenting, slik som etterretning og oppdragsinformasjon, og bidrar til utvikling av ny kunnskap og arbeidsmetoder i både trening og sammensatte operasjoner.

Historie

Helt fra Beredskapstroppen ble etablert i 1975 oppsto det behov for et egnet øvingsområde. Mot slutten av 1990-tallet kom de første tankene om et eget beredskapssenter, som kunne erstatte til dels kummerlige og provisoriske løsninger for troppens omfattende treningsbehov.

Da politiet fikk sitt faste helikopter i 2003 med base på Gardermoen, ble det etterfulgt av en debatt om å flytte tjenesten nærmere Oslo og samlokalisering med Beredskapstroppen. Etter hvert ønsket også Oslo politidistrikts bombegruppe og hundetjenesten å bli inkludert i et felles senter.

Terrorhendelsene 22. juli 2011 medførte at justisministeren samme år lovet at det skulle etableres et nasjonalt beredskapssenter. Behovet for et senter ble understreket året etter i 22. juli-kommisjonens rapport (NOU12: 14), som anbefaling nr. 18: Planene om et nasjonalt beredskapssenter i Oslo bør gjennomføres. Statsbygg leverte i april 2012 en rapport med vurdering av 17 tomtealternativer i Oslo, hvor Alnabru, Kjelsrud, Ulven og Økern ble vurdert som de best egnede. I tillegg foreslo ordføreren i Ski kommune overfor justisministeren at senteret burde plasseres på Taraldrud, inntil kommunegrensen mot Oslo. Samme høst kunngjorde regjeringen at et beredskapssenter skulle bygges på Alnabru. Planen var at det skulle samle både helikoptertjenesten, Beredskapstroppen og hundetjenesten. I det påfølgende utredningsarbeidet kom det flere innvendinger mot den foreslåtte tomten. Blant annet ble det funnet kvikkleire, og det ble også hevdet at den ville bli arealmessig for trang for behovene. Også Jernbaneverket gikk imot planene, blant annet fordi det ville begrense mulighetene for å kunne utvide Alnabruterminalen. Parallelt med dette arbeidet kommunestyret i Ski aktivt for at et nasjonalt beredskapssenter, sammen med en ny politihøgskole, skulle legges til Taraldrud.

Innsigelsene mot Alnabruvalget førte til en ny utredning. En plassering på Grønmo i Oslo, og denne gang også på Taraldrud, ble vurdert. I 2015 ble lokaliseringen på Alnabru vraket. I tillegg til de tidligere innvendingene, ble det også vist til at løsningen med Alnabru ville bli om lag 840 millioner kroner dyrere enn de andre to forslagene.

Høsten 2016 ble det tatt en endelig beslutning om å velge Taraldrud som det beste alternativet. Den 1. april 2018 startet anleggsarbeidet. Grunnsteinen ble lagt ned av statsminister Erna Solberg den 21. august samme år. To år senere ble senteret overtatt av politiet, og var i operativ drift fra 15. desember 2020.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg