Nederlands befolkning

Amsterdam med en del av kanalene i den gamle bydelen. I forgrunnen elven Amstel, med en vippebro. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Rotterdam. Oversiktsbilde over byen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Folketallet i Nederland ble i 2017 beregnet til 17 millioner . Befolkningen har i perioder vokst veldig raskt: Folketallet ble fordoblet i perioden 1835–1910, og igjen i perioden 1910–1967. Senere har veksten avtatt, særlig i 1970-årene. I perioden 1990–2003 var den årlige befolkningstilveksten beregnet til 0,6 prosent.

Veksten har avtatt først og fremst som følge av synkende fødsels- og dødsrater, men innflytting fra utlandet har også avtatt i senere år.

Urbanisering

Nederland har den høyeste folketettheten i Europa, når man ser bort fra småstatene. Den skifter likevel sterkt mellom landsdelene. Om lag 90 prosent av befolkningen lever i byer og tettsteder.

Særlig sterk er urbaniseringen i et ringformet område i vest, Randstad Holland, som er en nesten sammenhengende kjede av byer langs randen av det grønne midtområdet i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. Her ligger de største byene (2018): Amsterdam (854 047), Rotterdam (638 712), Haag (532 561) og Utrecht (347 483). Andre store industrisentra er Eindhoven (229 126) i Noord-Brabant, Groningen (202 810) og Arnhem (157 223) i Gelderland.

Minoriteter

Blant innbyggerne med utenlandsk opprinnelse finnes det mange fra Nederlands tidligere kolonier. En av disse gruppene er amboneserne, som har røtter i Ambon i Indonesia. De ville ikke akseptere at Achmed Sukarno oppløste Indonesias føderale struktur, og flyktet til Nederland da koloniherredømmet opphørte. En annen større gruppe innvandrere har røtter i Surinam: Da dette landet ble selvstendig i 1975, var det mange som fryktet fattigdom og nød, og drog til Nederland. For øvrig har Nederland mange innvandrere fra Tyrkia og Marokko.

Nord i Nederland, i provinsen Friesland, bor friserne, og disse måtte i tiden etter andre verdenskrig kjempe for å få frisisk språk og kultur anerkjent.

Språk

Offisielt språk er nederlandsk. I provinsen Friesland er frisisk offisielt språk ved siden av nederlandsk.

I tillegg til det nederlandske standardspråket har språket en del dialekter. I provinsen Groningen er det opprinnelige frisiske språket blitt fortrengt av nedertysk (i Nederland kalt saksisk). Nedertysk er også talespråket i provinsene Drenthe og Overijssel.

I Noord- og Zuid-Holland er dialekten hollandsk, bortsett fra i en del av Noord-Holland, der dialekten er en blanding av frisisk og hollandsk. I den søndre delen av Zeeland (Zeelandsk Flandern) snakkes det flamsk dialekt, i Noord-Brabant brabantsk og i Limburg limburgsk.

Dialektforskjellene i nederlandsk kan være meget store, og ulike dialekter er ofte ikke gjensidig forståelige.

Største byer (2018)

By Innbyggere
Amsterdam 854 047
Rotterdam 638 712
Haag 532 561
Utrecht 347 483
Eindhoven 229 126

Provinser

Provins Hovedstad Areal1 (km2) Innbyggere (2017)
Groningen Groningen 2344 583 211
Friesland Leeuwarden 3361 647 497
Drenthe Assen 2652 491 830
Noord-Nederland 8357 1 722 000
Overijssel Zwolle 3337 1 151 827
Flevoland Lelystad 1426 411 409
Gelderland Arnhem 4995 2 059 641
Oost-Nederland 9758 3 622 900
Utrecht Utrecht 1356 1 295 535
Noord-Holland Haarlem 2660 2 833 398
Zuid-Holland Haag 2860 3 679 072
Zeeland Middelburg 1792 382 305
West-Nederland 8668 8 190 300
Noord-Brabant 's-Hertogenbosch 4938 2 528 936
Limburg Maastricht 2167 1 117 801
Zuid-Nederland 7105 3 646 800

1) Landareal

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg