Rotterdam. Oversiktsbilde over byen.
Amsterdam med en del av kanalene i den gamle bydelen. I forgrunnen elven Amstel, med en vippebro. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Folketallet i Nederland ble i 2017 beregnet til 17 millioner . Befolkningen har i perioder vokst veldig raskt: Folketallet ble fordoblet i perioden 1835–1910, og igjen i perioden 1910–1967. Senere har veksten avtatt, særlig i 1970-årene. I perioden 1990–2003 var den årlige befolkningstilveksten beregnet til 0,6 prosent.
Veksten har avtatt først og fremst som følge av synkende fødsels- og dødsrater, men innflytting fra utlandet har også avtatt i senere år.
Nederland har den høyeste folketettheten i Europa, når man ser bort fra småstatene. Den skifter likevel sterkt mellom landsdelene. Om lag 90 prosent av befolkningen lever i byer og tettsteder.
Særlig sterk er urbaniseringen i et ringformet område i vest, Randstad Holland, som er en nesten sammenhengende kjede av byer langs randen av det grønne midtområdet i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. Her ligger de største byene (2018): Amsterdam (854 047), Rotterdam (638 712), Haag (532 561) og Utrecht (347 483). Andre store industrisentra er Eindhoven (229 126) i Noord-Brabant, Groningen (202 810) og Arnhem (157 223) i Gelderland.
Blant innbyggerne med utenlandsk opprinnelse finnes det mange fra Nederlands tidligere kolonier. En av disse gruppene er amboneserne, som har røtter i Ambon i Indonesia. De ville ikke akseptere at Achmed Sukarno oppløste Indonesias føderale struktur, og flyktet til Nederland da koloniherredømmet opphørte. En annen større gruppe innvandrere har røtter i Surinam: Da dette landet ble selvstendig i 1975, var det mange som fryktet fattigdom og nød, og drog til Nederland. For øvrig har Nederland mange innvandrere fra Tyrkia og Marokko.
Nord i Nederland, i provinsen Friesland, bor friserne, og disse måtte i tiden etter den andre verdenskrig kjempe for å få frisisk språk og kultur anerkjent.
Offisielt språk er nederlandsk. I provinsen Friesland er frisisk offisielt språk ved siden av nederlandsk.
I tillegg til det nederlandske standardspråket har språket en del dialekter. I provinsen Groningen er det opprinnelige frisiske språket blitt fortrengt av nedertysk (i Nederland kalt saksisk). Nedertysk er også talespråket i provinsene Drenthe og Overijssel.
I Noord- og Zuid-Holland er dialekten hollandsk, bortsett fra i en del av Noord-Holland, der dialekten er en blanding av frisisk og hollandsk. I den søndre delen av Zeeland (Zeelandsk Flandern) snakkes det flamsk dialekt, i Noord-Brabant brabantsk og i Limburg limburgsk.
Dialektforskjellene i nederlandsk kan være meget store, og ulike dialekter er ofte ikke gjensidig forståelige.
| Innb. | Innb. i byområdet | |
|---|---|---|
| Amsterdam | 1 017 300 | 1 453 000 |
| Rotterdam | 998 400 | 1 184 100 |
| Haag | 615 200 | 980 100 |
| Utrecht | 410 600 | 570 800 |
| Eindhoven | 320 700 | 403 900 |
| Hovedstad | Areal1 (km2) | Innb. (2007) | |
|---|---|---|---|
| Groningen | Groningen | 2344 | 573 600 |
| Friesland | Leeuwarden | 3361 | 642 200 |
| Drenthe | Assen | 2652 | 486 200 |
| Noord-Nederland | – | 8357 | 1 702 000 |
| Overijssel | Zwolle | 3337 | 1 116 400 |
| Flevoland | Lelystad | 1426 | 374 400 |
| Gelderland | Arnhem | 4995 | 1 979 100 |
| Oost-Nederland | – | 9758 | 3 469 900 |
| Utrecht | Utrecht | 1356 | 1 190 600 |
| Noord-Holland | Haarlem | 2660 | 2 613 100 |
| Zuid-Holland | Haag | 2860 | 3 455 100 |
| Zeeland | Middelburg | 1792 | 380 500 |
| West-Nederland | – | 8668 | 7 639 300 |
| Noord-Brabant | 's-Hertogenbosch | 4938 | 2 419 000 |
| Limburg | Maastricht | 2167 | 1 127 800 |
| Zuid-Nederland | – | 7105 | 3 546 800 |
1) Landareal
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.