Rotterdam. Oversiktsbilde over byen.

Anon. Begrenset gjenbruk

Folketallet ble i 2005 beregnet til 16,4 millioner i Nederland. Befolkningsveksten har i perioder vært meget rask; folketallet ble fordoblet 1835–1910 og igjen 1910–67. Senere har veksten avtatt, særlig i 1970-årene. I perioden 1990–2003 var årlig befolkningstilvekst beregnet til 0,6 %. Veksten har avtatt primært som følge av synkende fødsels- og dødsrater, men innflyttingen fra utlandet har også avtatt i senere år. Blant de med utenlandsk opprinnelse finnes det mange fra Nederlands tidligere kolonier, bl.a. amonesere, et indonesisk folk, som ikke ville akseptere Sukarnos oppløsning av Indonesias føderale struktur og som flyktet til Nederland da koloniherredømmet opphørte. Da Surinams selvstendighet stod for tur, var det mange som fryktet fattigdom og nød, og drog til Nederland. Det er også mange fra Tyrkia og Marokko.

Nord i Nederland, i provinsen Friesland, bor friserne, den eldste germanske stammen man kjenner, og disse måtte i tiden etter den annen verdenskrig kjempe for anerkjennelse av frisisk språk og kultur.

Folketettheten er den største i Europa (småstatene unntatt), men skifter sterkt mellom landsdelene. Ca. 90 % av befolkningen lever i byer og tettsteder. Særlig sterk er urbaniseringen i et ringformet område i vest, Randstad Holland, som er en nesten sammenhengende kjede av byer langs randen av det grønne midtområdet i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. Her ligger de største byene (2003): Amsterdam (735 500), Rotterdam (599 600), Haag (463 826) og Utrecht (265 151). Andre store industrisentra er Eindhoven (206 100) i Noord-Brabant, Groningen (177 100) og Arnhem (141 500) i Gelderland.

Offisielt språk er nederlandsk. I provinsen Friesland er frisisk offisielt språk ved siden av nederlandsk.

I provinsen Groningen er det opprinnelige frisiske språket blitt fortrengt av nedertysk (i Nederland kalt saksisk). Nedertysk er også talespråket i provinsene Drenthe og Overijssel. I Noord- og Zuid-Holland er dialekten hollandsk, bortsett fra i en del av Noord-Holland, hvor dialekten er en blanding av frisisk og hollandsk. I Zeelandsk Flandern snakkes flamsk dialekt, i Noord-Brabant brabantsk og i Limburg limburgsk. Dialektforskjellene i nederlandsk kan være meget store, og ulike dialekter er ofte ikke gjensidig forståelige.

Innb. Innb. i byområdet
Amsterdam 1 017 300 1 453 000
Rotterdam 998 400 1 184 100
Haag 615 200 980 100
Utrecht 410 600 570 800
Eindhoven 320 700 403 900
Hovedstad Areal1 (km2) Innb. (2007)
Groningen Groningen 2344 573 600
Friesland Leeuwarden 3361 642 200
Drenthe Assen 2652 486 200
Noord-Nederland 8357 1 702 000
Overijssel Zwolle 3337 1 116 400
Flevoland Lelystad 1426 374 400
Gelderland Arnhem 4995 1 979 100
Oost-Nederland 9758 3 469 900
Utrecht Utrecht 1356 1 190 600
Noord-Holland Haarlem 2660 2 613 100
Zuid-Holland Haag 2860 3 455 100
Zeeland Middelburg 1792 380 500
West-Nederland 8668 7 639 300
Noord-Brabant 's-Hertogenbosch 4938 2 419 000
Limburg Maastricht 2167 1 127 800
Zuid-Nederland 7105 3 546 800

1) Landareal

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.