Nederlands befolkning

Folketallet i Nederland ble i 2017 beregnet til 17 millioner . Befolkningen har i perioder vokst veldig raskt: Folketallet ble fordoblet i perioden 1835–1910, og igjen i perioden 1910–1967. Senere har veksten avtatt, særlig i 1970-årene. I perioden 1990–2003 var den årlige befolkningstilveksten beregnet til 0,6 prosent.

Veksten har avtatt først og fremst som følge av synkende fødsels- og dødsrater, men innflytting fra utlandet har også avtatt i senere år.

Nederland har den høyeste folketettheten i Europa, når man ser bort fra småstatene. Den skifter likevel sterkt mellom landsdelene. Om lag 90 prosent av befolkningen lever i byer og tettsteder.

Særlig sterk er urbaniseringen i et ringformet område i vest, Randstad Holland, som er en nesten sammenhengende kjede av byer langs randen av det grønne midtområdet i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. Her ligger de største byene (2018): Amsterdam (854 047), Rotterdam (638 712), Haag (532 561) og Utrecht (347 483). Andre store industrisentra er Eindhoven (229 126) i Noord-Brabant, Groningen (202 810) og Arnhem (157 223) i Gelderland.

Blant innbyggerne med utenlandsk opprinnelse finnes det mange fra Nederlands tidligere kolonier. En av disse gruppene er amboneserne, som har røtter i Ambon i Indonesia. De ville ikke akseptere at Achmed Sukarno oppløste Indonesias føderale struktur, og flyktet til Nederland da koloniherredømmet opphørte. En annen større gruppe innvandrere har røtter i Surinam: Da dette landet ble selvstendig i 1975, var det mange som fryktet fattigdom og nød, og drog til Nederland. For øvrig har Nederland mange innvandrere fra Tyrkia og Marokko.

Nord i Nederland, i provinsen Friesland, bor friserne, og disse måtte i tiden etter den andre verdenskrig kjempe for å få frisisk språk og kultur anerkjent.

Offisielt språk er nederlandsk. I provinsen Friesland er frisisk offisielt språk ved siden av nederlandsk.

I tillegg til det nederlandske standardspråket har språket en del dialekter. I provinsen Groningen er det opprinnelige frisiske språket blitt fortrengt av nedertysk (i Nederland kalt saksisk). Nedertysk er også talespråket i provinsene Drenthe og Overijssel.

I Noord- og Zuid-Holland er dialekten hollandsk, bortsett fra i en del av Noord-Holland, der dialekten er en blanding av frisisk og hollandsk. I den søndre delen av Zeeland (Zeelandsk Flandern) snakkes det flamsk dialekt, i Noord-Brabant brabantsk og i Limburg limburgsk.

Dialektforskjellene i nederlandsk kan være meget store, og ulike dialekter er ofte ikke gjensidig forståelige.

¹⁾ Landareal

• Religion i Nederland