Skole og utdanning i Nederland

I Nederland er utdanning obligatorisk for barn og ungdom mellom fem og 18 år, tre år lengre enn hva som er gjennomsnittlig for OECD-land. Utdanningssystemet kjennetegnes av stor valgfrihet. Nederland er det OECD-landet med størst antall elever i privatskoler.

Organisering av utdanningen i Nederland

Utdannings-, kultur- og forskningsdepartementet har det overordnede ansvaret for utdanning. Skolesystemet er preget av høy grad av autonomi. Lokale myndigheter har ansvaret for driften av de offentlige skolene, mens private skoler administreres av styret til den organisasjonen eller stiftelsen som opprettet dem.

Det foreligger en grunnlovsfestet rett til å etablere privatskoler. Under grunnlovens artikkel 23 skal nederlandske myndigheter finansiere offentlige og private skoler på likt grunnlag. Artikkel 23 legger også opp til stor grad av frihet i forbindelse med organisering av undervisningen, og åpner for undervisning basert på religiøs tro, ideologisk overbevisning eller pedagogiske preferanser. Skoler med et religiøst eller ideologisk verdisyn kan nekte elever adgang dersom foreldrene ikke deler skolens trosgrunnlag. Private skoler har ikke lenger rett til å avskjedige lærere eller elever på bakgrunn av seksuell legning. Godkjente privatskoler mottar finansiering av myndighetene på lik linje med de offentlige skolene, gitt at de møter spesifikke kriterier. I 2009 gikk to tredjedeler av alle landets 15-åringer i private skoler.

Både grunnskole og videregående opplæring er gratis. Skolebøker og undervisningsmateriale blir dekket av det offentlige, men utstyr som ordbøker og kalkulator må dekkes av foresatte. Studentene må betale skolepenger til yrkesfaglig videregående utdanning og på universitetene.

Undervisningspråket er nederlandsk, men stadig flere skoler og universiteter underviser også på engelsk.

Grunnskole

Barn må begynne på skolen første skoledag i den påfølgende måneden etter femårsdagen. De aller fleste barn begynner imidlertid på skolen når de er fire år. Ettersom mange barneskoler har ventelister er det viktig å søke om plass tidlig for å sikre foreldrenes preferanser. Barneskolen varer i åtte år.

Ifølge læreplanen må alle barneskoler undervise i nederlandsk, engelsk, matematikk, miljø- og samfunnsfag, kroppsøving og kreative fag (for eksempel tegning, musikk og formgivning). Skolene kan selv velge om de vil tilby egne fag i fransk, tysk og religion.

Barneskolene kan selv velge hvordan de ønsker å rapportere om elevenes fremgang, men hver elev mottar en skriftlig tilbakemelding minimum en gang i året ved slutten av skoleåret. Noen skoler velger å rapportere fremgang ved å bruke karakterer mens andre gir skriftlige tilbakemeldinger. Foreldre risikerer å bli bøtelagt dersom barn er borte fra skolen uten at skolen har fått beskjed om dette.

Videregående opplæring

Skolesystemet skiller ikke mellom ungdomsskole og videregående skole. Av videregående opplæring finnes fireårig yrkesforberedende opplæring, femårig allmennfaglig opplæring og 6-årig universitetsforberedende opplæring. De videregående skolene tilbyr flere av studieretningene. Høyere yrkesforberedende utdanning og allmennfaglige skoler kvalifiserer for høyskoleutdanning.

Høyere utdanning

I kjølvannet av Bologna-prosessen ble bachelor- og mastergradsprogrammer introdusert i 2002. Bachelorprogram har vanligvis en varighet på fire år på høgskoler og tre år på universitet. Studenter må betale i overkant av 2000 euro i skolepenger hvert år. Fra og med skoleåret 2019/2020 ble skolepenger halvert for det første året. Ifølge OECD hadde 41 prosent av befolkningen i aldersgruppen 30–34 år høyere utdanning i 2011.

Nederland har 43 høyskoler med over 200 ulike studieprogrammer og 13 universiteter. Høyere utdanningsinstitusjoner får støtte fra myndighetene basert på en rekke målbare indikatorer slik som antall førstegangsstudenter og hvor mange som fullfører bachelor- eller mastergrad. Universitetene har selv ansvar for å finansiere bygg og infrastruktur. De eldste og mest prestisjefylte er universitetene i Leiden (grunnlagt 1575), Groningen (1614), Utrecht (1636) og Amsterdam (1632).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg