Maastricht
Faktaboks
- Uttale
- mastrˈixt
Maastricht rundt 1580, tegning av kannik Philippo Bellomonte. Teksten i nedre venstre hjørne er på latin, og byen er omtalt som Traiectum ad Mosam.
Bybeskrivelse
Maastricht er et viktig kultursentrum med universitet, musikkonservatorium og symfoniorkester, teaterskoler og teater, delvis i samarbeid med den belgiske provinsen Limburg. Av industri har Maastricht framstilling av sement, stål, glass, keramikk, såpe og papir, med mer.
Byen har mange gamle kirker, den eldste er St. Servatius-katedralen fra 500-tallet med sarkofagen til Nederlandenes eldste biskop St. Servatius (død 384), som opprettet bispesete her. Videre er den romanske kirken Onze Lieve Vrouwekerk fra 1000–1100-tallet. Ettersom Maastricht og omegn hadde en spesiell status innen den nederlandske republikken, kom kirkene i byen aldri på kalvinistiske hender. Senere fantes det langt flere kirker enn det var behov for, og noen av dem ble derfor skjenket til forskjellige protestantiske samfunn og til annen bruk. Rester av bymurene er også bevart.
Historikk
Maastricht er Nederlands eldste by, grunnlagt av romerne som Trajectum ad Mosam, «overfartsstedet ved Maas». Dette navnet har senere dannet navnet Maastricht. I middelalderen var byen et viktig sentrum med sin tekstilindustri og knutepunkt for handelen østover og sørover. I samme periode var byen også viktig sentrum for kultur og kunst.
Fra 1204 var Maastricht et kondominat mellom hertugen av Brabant og fyrstbiskopen av Liège. I den tidlige fasen av åttiårskrigen var Maastricht nær frontlinja, men i 1579 ble byen erobret av den spanske guvernøren og feltherren Alessando Farnese. Maastricht forble deretter under spansk styre fram til 1632, da Fredrik Henrik erobret byen for den nederlandske republikken. Byen fortsatte imidlertid å være et kondominat mellom republikken og fyrstbispedømmet Liège, og byen forble katolsk.
Under den belgiske revolusjonen i 1830 var det stemning i Maastricht for å slutte seg til Belgia. Imidlertid krevde kong Vilhelm 1. å beholde Maastricht, og London-traktaten av 1839 stadfestet at by og omegn forble i Nederland.
Keramikkfabrikken Petrus Regout & Co. ble grunnlagt her i 1834, og var den første storindustrien i Nederland.
Maastricht-traktaten ble forhandlet fram i desember 1991, og signert i februar året etter. Begge deler fant sted i het Gouvernement, setet for provinsmyndighetene i Limburg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.