Rekonstruksjon av Ishtar-porten, den åttende porten som ledet inn til Babylons indre kjerne. Det er brukt originale teglsten med orginale mønster. Pergamonmuseet i Berlin.

Ishtar-porten av Bente Groth. CC BY NC SA 3.0

Nebukadnesar 2, (Nebukadressar), konge over det nybabylonske rike fra ca. 604–562 fvt.; sønn av kong Nabopolassar. Som kronprins ledet Nebukadnesar den babylonske hær i krigen mot Egypt, og i slaget ved Karkemish (605 fvt.) beseiret han farao Nekho 2 og sikret dermed det babylonske herredømme over Syria.

I løpet av sin lange regjeringstid konsoliderte og utvidet han Nabopolassars rike gjennom stadige felttog mot nabolandene. Han erobret etter hvert hele Syria/Palestina, inkludert Juda rike. Kildene til Nebukadnesars felttog er særlig den babylonske krønike som dekker begivenhetene frem til 594 fvt. Men også bibeltekster, som 2. Kongebok 24–25, forteller om Nebukadnesars erobringer og politikk. 

Babylonia ble etter hvert den viktigste stormakten i hele Midtøsten. Alle de gamle byene i landet ble omfattende restaurert og templene påkostet store summer. Residensbyen og rikshovedstaden Babylon fremstod som en enorm by for datiden og med en imponerende monumentalarkitektur; fremst en imponerende ziggurat (Etemenanki, 'grensehuset mellom himmel og jord'), det store Marduktempelet (Esagila) og den monumentale Ishtar-porten og et palass som ifølge tradisjonen inneholdt de såkalte Babylons hengende hager. En lang rekke kongelige bygningsinnskrifter og teglsteinsstempler viser at det meste av det som i dag kan sees i Babylon, stammer fra Nebukadnesars mer enn 40-årige regjeringstid. Dessverre gir bygningstekstene hovedsakelig informasjon om byggingen og inneholder ikke, som de assyriske, historiske opplysninger om kongenes øvrige bragder.

I år 597 fvt. sto hans hær foran Jerusalems murer. Kong Jojakin overga byen og ble deretter deportert til Babylonia sammen med store deler av landets overklasse. Nebukadnesar utnevnte kongens onkel til vasallkonge, men i 587 fvt. vendte Nebukadnesars hær likevel tilbake. En lengre beleiring fulgte, og på sensommeren 586 fvt. ble byen erobret og tempelet brent. En stor del av landets jødiske befolkning ble ført i eksil til Babylonia. (Se Det gamle Israel.)

Styret under Nebukadnesar var tilsynelatende vellykket, men det var problemer med å beholde kontrollen over det store riket. Det var opprør blant offiserer i hæren, og medlemmer av overklassen brøt den lojalitetseden de hadde sverget til kongen. Etter Nebukadnesars død ble imperiet ytterligere svekket av alvorlige tronstridigheter, og snart viste vanskene seg i fullt monn. Det nybabylonske riket gikk under da perserkongen Kyros 2 erobret Babylonia i år 539 fvt.

 . 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.