Nabopolassar tok makten i Babylon i 626 fvt. og regnes som grunnleggeren av Det nybabylonske rike (Kaldeerriket). I hans regjeringstid ble riket utvidet, kulturen blomstret, og det ble igangsatt flere store byggeprosjekter i Babylon. Han var far til Nebukadnesar 2. Nabopolassars bakgrunn er uklar, men han var muligens av kaldeisk herkomst.

Allerede i hans første regjeringsår startet de militære angrepene som hadde til hensikt å utvide Babylonias grenser og innflytelsesområde. Stadige kriger mot Assyria fulgte. I 615 fvt. forsøkte Nabopolassar å erobre Assyrias tidligere hovedstad Assur, men mislykkes. Deretter allierte han seg med mederne, som klarte å erobre byen året etter. Sammen erobret de Ninive 612 fvt. og i 609 fvt. var hele det nyassyriske riket falt.

Egypterne, som hadde vært assyrerne allierte i vest, forsøkte å komme assyrerne til unnsetning, men ble møtt med motstand på veien. Ifølge bibeltekstene skal også kong Joshia av Juda rike ha forsøkte å hindre egypternes fremmarsj, men Joshia falt i et stort slag mot egypterne som fant sted i Megiddo i 609 fvt. (2. Kongebok 23,29).

Nabopolassar overga den militære ledelsen til sin sønn Nebukadnesar 2. I slaget ved Karkemish i 605 fvt. tapte egypterne hele området, fra Egypt til Assyria, til babylonerne. Nabopolassar døde øyensynlig en naturlig død like etter, og Nebukadnesar vendte tilbake til Babylon der han lot seg krone.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.