Jojakin

Bibeltekstene er uklare på akkurat hvor mange av Jerusalems overklasse som fulgte med Jojakin i eksil. Ifølge 2. Kongebok 24,14 skal det ha dreid seg om ti tusen høvdinger og rikmenn i tillegg til håndverkere og smeder, men i følge 2. Kongebok 24,16 var det syv tusen rikmenn og ett tusen håndverkere og smeder. Jeremia derimot, oppgir bare tre tusen og tjuetre (Jeremia 52,28). Det er heller ingen enighet om hvor mange som ble sendt i eksil etter Jerusalems endelige ødeleggelse i 586 fvt. 2. Krønikebok 36,21 gir inntrykk av at landet praktisk talt lå øde under babylonerne, men moderne forskning mener dette ikke var tilfelle.

Det er lite som tyder på at de bortførte ble behandlet som slaver. Det synes klart at babylonerne ikke forsøkte å frata forflyttede folk deres religion eller kultur. De såkalte Murashu-tavlene, kileskrifttavler fra byen Nippur med informasjon om administrative og økonomiske saker, omfatter mange personnavn med bestanddelen «yau» som ble skrevet «yama» og uttalt som «yav» (Jahve). Tekstene viser at jøder fikk drive både handel og landbruk i Babylonia. Alt tyder på at de også fikk fortsette å tilbe sin egen gud og overholde sine egne skikker.

Ifølge 2. Kongebok 25,27–30 skal Jojakin ha blitt satt fri etter 37 års fangenskap. Han ble værende i Babylon, der han levde under kongens helt spesielle beskyttelse og fikk regelmessige matrasjoner hele resten av sitt liv. Også kileskrifttekster forteller om de kongelige matleveringer til den frigitte og bekrefter slik fremstillingen i 2. Kongebok.

• Bibelen
• Det gamle testamentet
• Eksilet i Babylon