Myanmar kom tidlig under buddhistisk innflytelse fra India og Sri Lanka – dels sjøveien til monfolket i deltaområdet i sør, dels via Bengal og Assam til det indre av landet. Mens monfolket var theravada-buddhister, var mahayana-buddhismen, sammen med elementer av hinduisme, dominerende lenger nord, inntil hele landet ble theravada-buddhistisk under de burmanske kongene av Pagan ca. 1000–1200.

De etniske burmanerne har siden da fulgt theravada (se buddhismen) som spiller en helt sentral rolle i deres livsmønster og kultur. Titusener av små og store pagoder setter sitt preg på landskapet. Hver landsby har et kloster, der de fleste burmanske gutter tilbringer en viss tid. Karakteristisk er også de relativt tallrike nonneklostrene. Senter for klosterlivet er åsene ved Sagaing nær Mandalay, der det er flere tusen munker og nonner. I nyere tid er det blitt lagt særlig vekt på meditasjon, og en rekke meditasjonssentre, spesielt i Yangon, oppsøkes av legfolk.

Buddhismen har spilt en viktig rolle i utformingen av den offisielle ideologien i landet, særlig frem til militærkuppet 1962. Under ledelse av U Nu ble det gjort forsøk på å danne en syntese mellom buddhisme og marxisme. I de senere år har myndighetene tatt avstand fra marxismen og betont buddhismens allmenn-etiske sider.

Side om side med buddhismen lever den gamle kulten av guder og ånder, såkalte nat'er. Senter for nat-kulten er Popafjellet i det sentrale Myanmar. Kulten ivaretas av egne prester, både menn og kvinner, og har ofte et ekstatisk preg. Teaterforestillinger (pwe), der nat'enes myter fremføres, er svært populære.

Av de andre folkegruppene i Myanmar er shanfolket også theravada-buddhister. En del av karenfolket er kristne. Langs Rakhinekysten er det mange muslimer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.