. Begrenset gjenbruk

Merkur er den innerste av planetene i solsystemet. Merkur er også den minste av planetene med ekvatorradius på 2439 kilometer, som bare er litt større enn Månens. Planeten har trolig en metallkjerne som fyller halve planeten, men kalles i likhet med Venus, Jorden og Mars for en steinplanet, eller en terrestrisk planet.

Merkur ble, i likhet med de andre planetene i solsystemet, dannet for rundt 4,5 milliarder år siden. Merkur har ingen måner.

Planeten er oppkalt etter den romerske guden Mercurius.

Merkurs middelavstand fra Solen er 57,91 millioner kilometer, som er 0,39 ganger Jordens avstand. Merkur har den mest avlange banen av planetene med en eksentrisitet på 0,21.

Planeten bruker 87,97 jorddøgn rundt Solen (siderisk omløpstid). Et Merkur-døgn varer i 58,65 jorddøgn, nøyaktig to tredjedeler av et Merkur-år.

Merkur kan bli meget lyssterk (størrelsesklasse –1,9), men fordi planeten aldri fjerner seg mer enn 28° fra Solen, er den vanskelig å få øye på og kan bare sees i en kort periode før soloppgang eller etter solnedgang.

Merkur har faser akkurat som Månen.

Newtons gravitasjonsteori viser at på grunn av perturbasjoner fra Venus og de andre planetene, vil Merkur-banens perihel (punktet i Merkurs bane hvor den er nærmest Solen) bevege seg østover. Den franske astronom Urbain Le Verrier påviste i 1845 at den observerte bevegelse overskrider den beregnede med 40 buesekunder (moderne verdi 43,0 buesekunder) per hundreår. Man fant ingen forklaring på dette før i 1915, da Albert Einstein utviklet den generelle relativitetsteorien, som forutsier en perihelbevegelse som er i overensstemmelse med den observerte.

Merkur ligner mye på Månen både når det gjelder størrelse og utseende. Overflaten reflekterer bare om lag seks prosent av sollyset, og er fylt av små og store nedslagskratre; flere av de store med sentraltopp. Det største krateret, Caloris, er 1300 kilometer i diameter. På motstående side av planeten finnes et konsentrisk mønster av ringer som trolig er dannet av sjokkbølger etter Caloris-nedslaget. Noen kratre har lyse, radielle striper, kanskje dannet ved nedslag av kometkjerner. Det finnes store sletter der kratertettheten er mye mindre og alderen derfor lavere, trolig på grunn av senere utstrømming av lava.

Merkurs meget langsomme rotasjon gjør at temperaturen på dagsiden kan nå opp i over 400 °C, mens den synker til nesten –200 °C på nattsiden. Utrolig nok tyder radarbilder på at det finnes is i bunnen av et krater som alltid er i skygge.

Den intense solstrålingen og den svake gravitasjonen fra Merkur gjør at planeten ikke kan holde på noen atmosfære. Atmosfæren er uhyre tynn, bare en billiondel (10–12) av jordatmosfærens densitet. Den består vesentlig av helium og tilføres av solvinden som fanges inn av planetens meget svake magnetfelt med en styrke på under én prosent av Jordens magnetfelt. At magnetfeltet er så lavt, skyldes Merkurs langsomme rotasjon.

Merkur har en gjennomsnittlig massetetthet på 5,43 gram per kubikkcentimeter. Dette er nesten like høyt som Jordens massetetthet, samtidig som radien til Merkur knapt er en tredjedel av Jordens. Jordens massetetthet skyldes i stor grad kompresjon av materien på grunn av planetens gravitasjonskrefter. Merkur er ikke like massiv som Jorden og har derfor ikke like sterkt gravitasjonsfelt. For å ha nesten like høy massetetthet som Jorden, må Merkur derfor inneholde betydelig mer tyngre grunnstoffer.

Merkur har trolig en metallkjerne som fyller halve planetens volum. Resten antas å være silikater. Dette rimer med at Merkur ble dannet meget nær Solen der temperaturen lenge var for høy til at silikater ble kondensert fra urtåken som solsystemet oppstod fra.

I 1974 passerte romsonden Mariner 10 nær opp til Merkur tre ganger og fotograferte cirka halvparten av Merkurs overflate med oppløsning ned til 100 meter.

3. august 2004 sendte NASA opp romsonden Messenger. Etter nære passeringer av Jorden i august 2005, og av Venus i oktober 2006 og i juni 2007, fløy Messenger nær opptil Merkur i januar og oktober 2008 og i september 2009. I mars 2011 ble romsonden plassert i bane rundt Merkur og hadde i mai 2012 gjort 2000 omløp rundt planeten. Messenger har avbildet nesten hele planeten og målt sammensetningen av dens overflate, atmosfære og magnetosfære.

Grove detaljer på Merkur er observert med radar fra Jorden og med Hubble-romteleskopet.

Den europeiske romorganisasjonen ESA skal i samarbeid med Japans romorganisasjon JAXA sende opp romsonden BepiColombo til Merkur i oktober 2018. Ved antatt fremkomst til Merkur i slutten av 2025, vil to instrumentsonder bli plassert i bane rundt planeten. Den ene sonden skal i lav bane avbilde planeten i detalj og foreta svært nøyaktige målinger av Merkurs form og gravitasjonsfelt. Den andre sonden skal utføre målinger av magnetfeltet og ionosfæren.

Sammensatt bilde av Merkur som passerer foran solskiven under Merkur-passasjen som fant sted 9. mai 2016.

Merkur-passasje av NASA's Goddard Space Flight Center/SDO/Genna Duberstein. CC BY 2.0

Ettersom Merkurs bane danner en vinkel på 7° med ekliptikken, vil planeten normalt passere under eller over solskiven sett fra Jorden. Men dersom planeten er nær en av baneknutene, vil den passere foran solskiven, et fenomen kalt en passasje. Merkur-passasjer inntreffer rundt 13 ganger per århundre.

Merkur-passasjer har i nyere tid funnet sted 15. november 1999, 7. mai 2003, 8. november 2006 og 9. mai 2016. Den neste Merkur-passasjen vil inntreffe 11. november 2019.

Fakta
Astronomisk tegn
Middelavstand fra Solen 57,91 millioner kilometer
Banens eksentrisitet 0,206
Banens ekliptikkhelning 17,15°
Ekvatorradius (Jorden = 1) 0,382
Masse (Jorden = 1) 0,055
Gjennomsnittlig densitet 5,43 g/cm³
Gjennomsnittlig overflatetemperatur cirka 167 °C
Siderisk omløpstid 87,97 dager
Rotasjonstid 58,65 dager
Aksehelning
Måner Ingen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.