Lysakerkretsen

Sølvroser

Gerhard Munthe/Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Lysakerkretsen, begrep først og fremst brukt innen norsk kunsthistorie, men også i videre forstand om en gruppe kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav flere bodde på Lysaker i Bærum kommune i årene rundt 1900. Gruppen hadde et nasjonalt, kunstnerisk og kulturpolitisk program, og så sin virksomhet innen kunst- og kulturliv som viktig for nasjonsbyggingen.

De tre sentrale i denne kretsen var Fridtjof Nansen og malerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe, som alle var bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren Eilif Peterssen, språkmannen og folkloristen Moltke Moe, forfatteren og skolemannen Nordahl Rolfsen, kunsthistorikeren Andreas Aubert, professorene Ernst og Ossian Sars, sangeren Thorvald Lammers og redaktør Ola Thommesen. Kretsen betraktet seg som representanter for en moderne nasjonalitetsbevegelse, og stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som Christian Krohg, Nils Kjær med flere.

Forut for etableringen av Lysakerkretsen hadde flere av kunstnerne, etter å ha oppholdt seg over tid i utlandet, samlet seg på gården til Christian Skredsvig, Fleskum. Denne perioden og det kunstneriske fellesskapet som oppstod kalles gjerne Fleskum-sommeren.

  • Stenseth, Bodil: En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940, rev. utg., 2000, isbn 82-03-22516-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.