Eric Olsen var en norsk keramiker. Han virket mesteparten av sin yrkesaktive karriere i utlandet. Olsen er mest kjent for en rekke stilsikre figurer utført i porselen og steintøy.

Eric Olsen ble født i Drammen i 1903 og døpt til Erling Birger Olsen. Faren var former ved et jernstøperi, og det er sannsynlig at det formet hans yrkesvalg. En gang under 1920-tallet studerte han ved St. Martins School of Art i London og senere ved Sevres fajansestudio i Frankrike.

I 1931 ble Eric Olsen introdusert til den engelske steintøysprodusenten Wedgwood av bedriftens Josiah Wedgwood IV. En av Olsens første oppgaver ved firmaet var å designe nye former til «Veronese»-linjen som ble lansert i 1930. Senere formga han skulpturer og dekorative objekter som bokstøtter, lamper og vaser.

Olsens stil var modernistisk med et grafisk tilsnitt, og arbeidene ble ofte utført i relieff. Særdeles flott er hans bolle på lav stett med stiliserte hjortedyr i lav relieff på korpus. Bemerkelsesverdige er to bokstøtter. Den ene forestiller et liggende dyr under et tre. Den andre bokstøtten illustrerer en faun som spiller på fløyte, sittende på et geometrisk, arkitektonisk formet fundament.

Flere av Olsens arbeider ble utstilt i København under «Copenhagen British Exhibition» i 1932.

Omkring 1932 begynte Eric Olsen hos konkurrenten Spode. Der fikk han eget verksted og stor kunstnerisk frihet. Han utførte en rekke dyreskulpturer i steintøy, mens utvalget av glasurer var begrenset – deriblant Royal Jade, Onyx, Velamour, Imperial og Flemish Green. I januar 1936 introduserte Spode Eric Olsens to engelske mynder – K448 og K449. Den store mynden er svært naturalistisk og illustrerer godt dens karakteristiske uttrykk. Den lille mynden er noe kantete i fremstillingen og føyer seg inn i art deco-periodens eksklusive formspråk inspirert av samtidig billedhuggerkunst.

Årene ved Spode bød dog på mer enn skulpturer. Olsen formga også bruksforemål, som for eksempel vaser. Særdeles flott er hans «Goldfish Vase» (K18) fra 1932–1935. I 1937 hadde Eric Olsen en privat utstilling i London som ble åpnet av dronning Maud.

På nyåret 1947 ble Eric Olsen sjef for designavdelingen på amerikanske Haeger Potteries. Noe av det første Olsen utførte var en rekke pyntefigurer. Hans mest kjente design er en okse i den for Haeger Potteries velkjente røde glasur. Til tross for at Olsen arbeidet under en periode da den organiske, etterkrigstidens modernistiske formspråk blomstret, er hoveddelen av hans produksjon beslektet med mellomkrigstidens art deco formuttrykk. Eric Olsen var Haegers sjefsdesigner helt til 1974.

  • Paradis, Joe og Joyce. The House of Haeger. 1944-1969. The post war era. Schiffer Publishing Ltd. 2004.
  • Wilkinson, Vega. Spode-Copeland-Spode. The works and its people 1770-1970. Antique Collectors Club. Suffolk, 2002.
  • Batkin, Maureen. Wedgwood Ceramics 1846-1959. Richard Dennis. London, 1982.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.