OSS

Office of Strategic Services, forkortet OSS, var en amerikansk organisasjon for etterretning, propaganda og spesielle operasjoner under andre verdenskrig. OSS ble opprettet i 1942, og var forløperen for den senere så kjente amerikanske etterretningstjenesten CIA. OSS hadde hovedkvarter i Washington D. C. og fikk etter hvert underkontorer i en rekke land. Man regner med at organisasjonen omfattet 13000 personer da krigen sluttet. Sjef var generalmajor William Donovan («Wild Bill»), egentlig en advokat rekruttert fra det sivile liv. Det gjaldt også mange av de ledende medarbeiderne. Ellers var mange folk med bakgrunn i humaniora, statsvitenskap, økonomi og lignende.

OSS drev blant annet sabotasje mot tyskerne i Norge. Den viktigste var «Operasjon Rype» mot jernbanenettet i Trøndelag i mars og april 1945. Her sprengte innsatsstyrkene jernbanebroen Tangen og 2,5 km jernbanelinje mellom Agle og Grong. Målet var å hindre de tyske styrkene i å komme seg fra Nord-Norge til kontinentet for å delta i sluttkampene der.

OSS besto av følgende 6 avdelinger:

• Secret Intelligence Branch (SI)
• Special Operations Branch (SO)
• Counter Intelligence Branch (X-2)
• Labor Branch (LB)
• Moral Operations Branch (MO)
• Research & Analysis Branch (R&A)

For Nordens vedkommende var kontoret i London viktig. Det sto i nær samarbeid med OSS-kontoret i Stockholm, som igjen sto for operasjoner i alle de nordiske land og dessuten i Tyskland. Ofte kom ordrene fra London. En viktig norsk-amerikaner med ansvar for Norge her var Lt. Commander Georg Unger Vetlesen (1989-1955), i det sivile ingeniør, shippingmann og millionær.

OSS-kontoret i Stockholm hadde oftest også amerikanere med skandinavisk bakgrunn som ledere. Selve sjefen for apparatet i Sverige mesteparten av tida var en Chicago-jurist med finske røtter, Wilho Tikander. Kontraspionasjen X-2-Branch i Stockholm var ledet av William T. Carlsen, en kjemiker med svenske røtter. Operasjonsavdelingen – Special Operation Branch – var derimot ledet av en professor ved Yale-universitetet, George Brewer, også kjent som dramatiker.

En viktig person i Stockholm var også økonomen Iver C. Olsen, som utvandret fra Nordland til USA med sine foreldre som barn. Olsen hadde offisielt status som finansattaché ved den amerikanske legasjon og sjef for War Refugee Program (WRP). Han var innblandet i mye. Blant annet kartla han svensk næringslivs forbindelser til tyskerne, førte agenter i Baltikum og arbeidet med å få satt fri jøder. Raoul Wallenberg, som ble sendt til Ungarn og fikk satt fri jøder der, arbeidet for Olsen. Trolig var det sovjetisk etterretnings oppdagelse av dette som gjorde at de arresterte Wallenberg, som døde i sovjetisk fangenskap.

En nordmann knyttet til Labor Branch var misjonærsønnen Paul Frisch, som kartla den svenske kulelagereksporten til Tyskland i Göteborg. Han ble arrestert av svenskene og dømt til 3 års tvangsarbeid.

Special Operation Branch ble i Stockholm kalt Westfield Mission. Den besto av en norsk, en dansk og en tysk seksjon, pluss forsyningsseksjon og kommunikasjonsseksjon. Den norske seksjonen var den største. Sjefen her var norsk-amerikaneren Hans Skabo Erichsen. Han hadde utvandret fra Norge sammen med sin mor i 1924. På midten av 1930-tallet var han tilbake i Oslo som student. Senere studerte han i USA. Hans fag var både humaniora, statsvitenskap og økonomi. Da han ble rekruttert til OSS arbeidet han for Shipping Intelligence Section i USA. Våren 1943 ble han sendt til Stockholm med dekknavnet «Vaudeville».

De viktigste operasjonene i Norge som Erichsen organiserte var opplegget med Sepalsbasene på grensen til Nord-Norge og forsyningene til Operasjon Rype i Nord-Trøndelag. Hans viktigste medarbeider når det gjaldt Sepalsbasene var kaptein Håkon Kyllingmark fra Svolvær, senere kjent som Høyre-politiker og statsråd i både forsvars- og samferdselsdepartementet. I forlengelsen av oppdraget for OSS ble Kyllingmark, med dekknavnet «Rialto», sjef for en styrke på 2000 mann i Nordland, som ble hjemmestyrkene der.

Hans Skabo Erichsen sto også for forsyninger og suppleringsmannskaper til Operasjon Rype i Nord-Trøndelag, ledet av major William Colby, som på begynnelsen av 1970-tallet ble sjef for CIA. Hans mannskaper var norsk-amerikanere eller nordmenn som oppholdt seg i USA. En vesentlig kvalifikasjon var at de kunne gå på ski. Utdannet som fallskjermstyrker, hoppet de ut over Nord-Trøndelag i mars 1945. Oppdraget var å sprenge jernbaneforbindelsen sørover, for å hindre tyske styrkers overføring fra Nord-Norge til kontinentet for å delta i sluttkampene der. Det lyktes 15. april å ødelegge linja ved Tangen bru og senere ved Lurudal.

Erichsen organiserte også forsyninger til motstandsbevegelsen i Sør-Norge. Sjef for lagrene som ble bygd opp i Stockholm var nordmannen Sigurd Herbern. Også norsk-amerikaneren Bernt Balchen spilte en rolle i dette. Den norskfødte polarhelten Balchen var under krigen oberst i det amerikanske flyvåpenet. Da britene i mai 1944 ikke lenger ønsket å droppe våpen, ammunisjon, mat og medisiner til motstandsbevegelsen i Norge på grunn av de lyse sommernettene, overtok Balchen med sine fly spesielt stilt til rådighet for OSS. Fra januar 1945 fikk han i all hemmelighet tillatelse av svenskene til å operere fra Kallax flyplass ved Luleå. Et annet av oppdragene hans var å transportere norsk politistyrker til Finnmark.

OSS ble oppløst høsten 1945 og etterfulgt av CIA i 1947.

• Tore Pryser, USAs hemmelige agenter. Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig, Universitetsforlaget 2010