Faktaboks

Knut Hagrup
Født
13. november 1913, Bergen
Død
15. mai 2003, Nyon, Sveits
Virke
Luftfartsmann
Familie

Foreldre: Forretningsmann Henry Lie-Svendsen (1891–1970) og Ebba Hagerup (1891–1960).

Gift 1945 med Ester Skaugen (20.3.1916–29.8.1976), datter av skipsreder Isak Martinius Skaugen (1875–1962) og Thomine Henriksen (1882–1950).

Knut Hagrup

Foto fra omkring 1970. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Knut Hagrup
Av /NTB Scanpix ※.

Knut Hagrup var en norsk flyoffiser og sivilingeniør. Han bidro til utbyggingen av SAS, og selskapets etablering av flyruter over det arktiske området i 1950-årene.

Knut Hagrup satte sitt preg på skandinavisk og internasjonal luftfart gjennom hele sitt yrkesaktive liv – og en god stund etter det. I 32 år hadde han ledende stillinger i SAS, de siste ni år som administrerende direktør, og navnet hans er ikke minst knyttet til det skandinaviske flyselskapets pionerinnsats med å etablere flyruter over arktisk område i 1950-årene og til utbyggingen av SAS til en større gruppe av reiserelaterte selskaper.

Hagrup ble flyoffiser i 1936 og utdannet som sivilingeniør i 1940. Han tjenestegjorde i det norske flyvåpenet i Storbritannia under andre verdenskrig, i 1942–1943 som teknisk sjef. Etter krigen ble han i 1946 ansatt i SAS, hvor han var viseadministrerende direktør fra 1962 til 1969 og administrerende direktør fra 1969 til 1978. Deretter hadde han professorstillinger i USA og flere verv innen internasjonal luftfart. Hagrup fikk doktorgrader ved den tekniske høyskolen i Dresden (dr.oecon.) i 1978 og ved høyskolen i Stockholm (dr.techn.) i 1980.

Bakgrunn

Etter examen artium, handelsutdannelse og Hærens Befals- og Flyveskole i Oslo i 1930-årene studerte Hagrup fire og et halvt år ved den tekniske høyskolen i Darmstadt i Tyskland, der han i 1940 ble uteksaminert som sivilingeniør i fly- og motorkonstruksjon og aerodynamikk. Bare få dager etter at han var kommet hjem, angrep tyskerne Norge, og som vernepliktig offiser deltok han i kampene i Sør-Norge. Etter å ha vært fengslet av tyskerne, kom han seg via Sverige over til Storbritannia og var i åene 1941–1945 teknisk offiser og transportflyger i de norske flystyrkene, blant annet teknisk sjef i Flyvåpenets overkommando i London.

SAS-karrieren

Da andre verdenskrig var over, ble Hagrup overingeniør i Luftfartsdirektoratet i Oslo. Etter en kortvarig ansettelse i Braathens SAFE ble han høsten 1946 ansatt som sjefsingeniør i Det Norske Luftfartselskap og et knapt år senere overført til det nydannede SAS. 1951 ble Hagrup driftssjef ved SAS’ hovedkontor i Stockholm. Dermed ble han også leder for prosjektgruppen som ble opprettet for å koordinere all teknisk planlegging og forskning i forbindelse med etableringen av den historiske polarruten mellom København og Los Angeles i 1954 og nordpolruten til Tokyo tre år senere.

I 1960 ble Hagrup utnevnt til direktør for den teknisk-operative avdelingen og to år senere til viseadministrerende direktør i SAS. Høsten 1969 overtok han som toppsjef for hele flyselskapet. Som leder av en flernasjonal bedrift valgte Hagrup i langt større grad enn sine forgjengere å praktisere et nært samarbeid med SAS-styret og de tre lands myndigheter. I hans sjefsperiode ble SAS-flåten kontinuerlig fornyet og utvidet, samtidig som konsernet utviklet seg til en allsidig gruppe av selskaper med tilknytning til reiselivet. Sammen med den øvrige ledelsen brakte Hagrup widebody-generasjonen av jetfly til SAS med kjøp av Boeing 747, DC-10 og A300 Airbus. Men noe av det økonomisk sett viktigste som skjedde med flyflåten – sa han i et avisintervju da han troppet av i 1978 – var at han etter mange års god drift med Caravelle-flyene hadde fått SAS-styret med på å erstatte dem med DC-9. De amerikanske tomotorsflyene, som var langt billigere i drift, bidro sterkt til at SAS gikk med overskudd i alle Hagrups ni år ved roret.

Ved siden av at han hadde ledende tillitsverv i SAS-gruppens forskjellige selskaper, var Hagrup aktiv i luftfartens mange internasjonale organisasjoner: I en periode var han president i International Air Transport Association (IATA), som hadde sitt hovedsete i Genève, og formann i den Brussel-baserte Association of European Airlines. Han var også i flere år formann i det internasjonale handelskammers luftfartskommisjon som hadde sete i Paris. I 1978 ble han kreert til æresdoktor ved Pacific Lutheran University i Tacoma i delstaten Washington og ved Northrop University i Inglewood i California, der han senere hadde et professorat i faget aerospace.

Pensjonstilværelsen

Etter at han ble pensjonert i SAS i 1978, virket Hagrup i flere år som internasjonal konsulent for selskapet og som skribent og foredragsholder med internasjonal transport som spesialitet. Han ga seg også i kast med vitenskapelig arbeid, noe som førte til doktorgrad ved den tekniske høyskolen i Dresden (dr.oecon., 1978) og Stockholm (dr.techn., 1980). I doktoravhandlingen ved høyskolen i Stockholm analyserte Hagrup hva luftfartsindustrien i Vest-Europa i et fritt EF-marked etter 1992 kunne gjøre for å overleve i konkurransen med de dominerende amerikanske utøverne. Blant annet tilrådde han at flyselskapene kjøpte flere europeiskbygde fly. Dette var i tråd med det syn han hadde gjort seg til talsmann for helt fra tidlig i 1960-årene – at de europeiske flyfabrikkene i fellesskap skulle mobilisere sine ressurser for å konkurrere med de dominerende amerikanske flykonstruktørene. Dette standpunktet konkretiserte han da han i slutten av 1977 undertegnet sin siste flykontrakt, som gjaldt bestilling av Airbus til SAS.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Bjørhovde: Norsk biografisk leksikon 2

Faktaboks

Knut Hagrup
Historisk befolkningsregister-ID
pf01073681019475

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg