kere

Eksempel på middelalderhebraisk, her fra Aleppo-kodeksen. Prikkene og strekene rundt bokstavene er vokalmerker (nikkud).
Hebraisk skrift uten vokaltegn.
Fra Tora-rull skrevet i kibbutz Saad, Israel (2005)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kere, jødisk betegnelse for en avvikende lesemåte, en rettelse eller en presisering av Det gamle testamentets og Tanakhs overleverte hebraiske konsonanttekst, ketiv. Bibeltekstene ble opprinnelig skrevet uten vokaltegn. Torarullene som brukes i synagogen er fremdeles skrevet slik.

Faktaboks

Uttale
kerˈe
Etymologi
arameisk ‘det leste’
Også kjent som

Qeri

De lærde rabbinerne som utførte dette arbeidet, de såkalte masoretene, endret ikke selve konsonantteksten, men satte inn vokaltegn under, i og over konsonantene, samt notater – både på siden, over og under teksten.

Enkelte ord ble utstyrt med vokaltegn fra det ordet masoretene mente skulle leses som erstatning for det som faktisk står i teksten. Det mest kjente eksempelet er gudsnavnet JHVH der rabbinerne satte inn vokaltegnene for Herren, Adonai (Adonaj), for å minne leseren på at gudsnavnet JHVH ikke skulle uttales.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg