Som representanter for en av verdens ledende idrettsnasjoner hevder tyske enkeltutøvere og lag seg både sommer og vinter.

Tyskland er sammen med Brasil og Italia en av de tre store VM-nasjonene i fotball med fire seirer og finalespill i alt åtte ganger. Som Vest-Tyskland ble de verdensmestere i 1954, 1974 (på hjemmebane) og 1990 og tapte finalen i 1966 (på Wembley), 1982, 1986, 2002 og 2014, fra 2002 som et forent Tyskland. Tyskland arrangerte VM også i 2006, da de selv nådde semifinalen. De ble også europamestere i 1972, 1980 og 1996 og var finaledeltakere ytterligere tre ganger.

På klubbnivå har Bayern München vært det store laget med bl.a. 20 tyske ligaseirer og tre seirer på rad i europacupen for serievinnere (1974–76) og senere i Mesterligaen 2001. Den store spilleren på laget i 1970-årene var Franz Beckenbauer, som ble verdensmester både som spiller (1974) og landslagstrener (1990). I kvinnefotball vant Tyskland VM-gull i 2003 og seks av sju mulige EM-gull i perioden 1989–2005.

En av verdens mest kjente personer er formel 1-kjøreren Michael Schumacher, som til og med 2005 er blitt verdensmester sju ganger. Kjente tyske racerbaner er Nürburgring og Hockenheim. Tennisspilleren Boris Becker ble også berømt da han i 1985 vant Wimbledon-turneringen som inntil da yngste herrespiller. Han vant senere turneringen to ganger til og deltok på det seirende tyske laget i Davis Cup 1988 og 1989, som Tyskland også vant i 1993. Steffi Graf regnes som en av de beste tyske kvinneutøvere gjennom tidene og vant i alt 22 Grand Slam-turneringer i single.

I friidrett har Tyskland hatt flere gode utøvere. Rudolf Harbig satte i 1939 verdensrekord på 800 m som stod til 1955, og Armin Hary ble i 1960 førstemann som løp 100 m på 10,0 og samme år olympisk mester. Vesttyske Ulrike Meyfarth vant OL-gull i høyde med 12 års mellomrom (1972 og 1984). Kjente navn etter gjenforeningen i 1990 er Lars Riedel (diskos), Heike Drechsler (lengde) og Heike Henkel (høyde).

Håndball har i stor grad sin opprinnelse i Tyskland i 1920-årene, først som 11-mannsspill på en stor bane utendørs. Tyskland har senere vunnet VM innendørs i 1938 og 1978 for menn og i 1971, 1975 og 1978 (Øst-Tyskland) og 1993 for kvinner.

Østtysk idrett. I perioden 1949–90 var Tyskland delt i to stater, og DDR valgte å satse stort på idrettsområdet for å oppnå internasjonal status og propagandere for sin politiske ideologi. Østtyske utøvere gjorde seg etter hvert gjeldende innen de fleste idretter, og DDR konkurrerte fra 1970-årene med Sovjetunionen om å bli beste OL-nasjon både i sommer- og vinterlekene. Blant mange kjente navn fra denne tiden er friidrettsutøveren Marita Koch, svømmerne Kristin Otto, Kornelia Ender og Roland Matthes, skøyteløperen Karin Kania, skiskytterne Frank Ullrich og Frank-Peter Rötsch og skiløperne Ulrich Wehling og Gerhard Grimmer. Marita Koch holder fremdeles (per 2006) verdensrekorden på 400 m, som ble satt i 1985, og Kristin Otto tok 6 OL-gull i 1988. Etter gjenforeningen i 1990 ble det kjent at den østtyske staten drev et vitenskapelig basert dopingregime, som topputøverne var forpliktet til å følge. Mange østtyske resultater må sees i lys av dette, selv om også andre og større nasjoner var sterkt dopingbelastet i denne perioden.

Vinteridrett. Tyskland er en av de beste vinteridrettsnasjonene, og vinteridrett er meget populært blant befolkningen. Både i langrenn, hopp, kombinert, alpint, skiskyting, hurtigløp på skøyter, kunstløp og akesport er det blitt tyske olympiske mestere, og Tyskland ble beste nasjon i vinter-OL 1984 (Øst-Tyskland), 1992, 1998, 2002 og 2006.

Både i hopp og kombinert er det lange tyske vinnertradisjoner, mens langrennsløperne først har hevdet seg fra årtusenskiftet. Kjente tyske hoppere er Helmut Recknagel fra rundt 1960, senere Hans-Georg Aschenbach, Jens Weissflog, Martin Schmitt og Sven Hannawald. Kombinertløperne Georg Thoma, Ulrich Wehling og Ronny Ackermann har alle vært verdensledende. De to første rennene i den tysk-østerrikske hoppuken foregår i Tyskland, først i Oberstdorf og deretter i Garmisch-Partenkirchen (nyttårsrennet). I alpint dominerte Christl Cranz i 1930-årene med i alt 12 VM-gull, senere kjente navn er Rosi Mittermaier og Katja Seizinger.

Skiskyting er kanskje den mest populære vinteridretten med tusenvis av tilskuere under rennene i Ruhpolding (i vest) og Oberhof (i øst). Kjente utøvere i senere tid er bl.a. Sven Fischer og Rico Gross og på damesiden Uschi Disl og Kati Wilhelm.

Kunstløperen Katarina Witt vant to OL-gull i 1980-årene for Øst-Tyskland, senere var hun også OL-deltaker på Lillehammer i 1994. Blant hurtigløperne har tyske dameløpere vært verdensledende fra 1980-årene, først med østtyske løpere og senere med bl.a. Gunda Niemann-Stirnemann og Anni Friesinger. Sprinteren Erhard Keller ble olympisk mester på 500 m to ganger.

OL. De olympiske sommerleker ble arrangert i Berlin 1936 og i München 1972, vinterlekene i Garmisch-Partenkirchen 1936. Sommerlekene i 1916 var også lagt til Berlin, men den første verdenskrig satte en stopper for disse. Etter verdenskrigene fikk ikke Tyskland delta i OL 1920, 1924 og 1948, og i perioden 1952–68 stilte de to tyske statene med et felles lag. Under OL i München 1972 skjedde OL-historiens største tragedie da palestinske terrorister tok israelske idrettsutøvere som gisler og alle ble drept.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.