Sven Hannawald
Tyske Sven Hannawald jubler for seieren i hopprennet i Bischofshofen i 2002. Som første hopper i historien vant han alle fire konkurransene i én og samme hoppuke.
Sven Hannawald
Av /NTB/AP.

Hoppuka er en serie på fire hopprenn i Tyskland og Østerrike som arrangeres årlig rundt nyttår. Den ble arrangert for første gang på nyåret 1953. Hoppuka kalles også den tysk–østerrikske hoppuke. Hoppuka har svært høy status og regnes av mange som nesten like stort å vinne som VM- eller OL-gull. Sammenlagtvinneren er den som har tatt flest poeng totalt i løpet av de fire konkurransene.

Faktaboks

Også kjent som
tysk Vierschanzentournee engelsk Four Hills Tournament

Finske Janne Ahonen har flest sammenlagtseire med sine fem. Av norske hoppere har Bjørn Wirkola vunnet Hoppuka tre ganger.

Den tysk-østerrikske hoppuke har siden 1953 vært arrangert kun for menn. På 2020-tallet har det flere ganger vært fremmet forslag om å inkludere kvinnene i Hoppuka, men planene har stadig blitt forskjøvet og er ikke realisert ennå.

Konkurransene

Hoppuka
Østerrikske hopp-fans heier med bluss under siste renn av hoppuka i Bischofshofen i 2008. Hoppuka får stor oppmerksomhet i Tyskland og Østerrike.
Hoppuka
Av .

Rennene i Hoppuka er siden 1972/1973 blitt arrangert fast i denne rekkefølgen:

  1. Oberstdorf, Tyskland (Schattenberg-bakken). Arrangeres som regel 29. eller 30. desember.
  2. Garmisch-Partenkirchen, Tyskland (Olympiabakken, nyttårsrennet). Arrangeres 1. januar.
  3. Innsbruck, Østerrike (Bergisel-bakken). Arrangeres som regel 3. eller 4. januar.
  4. Bischofshofen, Østerrike (Paul Ausserleitner-bakken). Arrangeres som regel 6. januar, på Helligtrekongersdag.

Nyttårsrennet i Garmisch-Partenkirchen er den aller største mediebegivenheten, med interesse og oppmerksomhet også utenfor de største vintersportsnasjonene.

Halvor Egner Granerud
Halvor Egner Granerud svever ned olympiabakken med folkehavet under seg i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 2023. Granerud vant hoppuka sammenlagt det året.
Halvor Egner Granerud
Av /NTB.

Historie

Den tysk-østerrikske hoppuka ble stiftet i Innsbruck i mai 1952 etter at idéen til en slik «tour» hadde modnet blant lokale skiledere siden slutten av 1940-tallet. Et tett samarbeid mellom hoppmiljøene i Tyskland og Østerrike hadde allerede vært på plass i mange år, selv om nyttårsrennet hadde kun tyske deltagere da Tyskland var utestengt fra internasjonal idrett i de første årene etter andre verdenskrig.

De første hoppukene

Olaf Bjørnstad
Olaf Bjørnstad vant som første nordmann Hoppuka i 1953/1954.
Olaf Bjørnstad
NTB.

Garmisch-Partenkirchen var selvskreven som arrangør, nyttårsrennet der ble arrangert første gang i 1922 og var allerede vel etablert. I den aller første utgaven startet Hoppuka med nyttårsrennet 1. januar 1953, foran 20 000 tilskuere. Norge stilte med tre hoppere. Asgeir Dølplads vant det aller første rennet i Hoppuka, mens Erling Kroken vant i Oberstdorf og Halvor Næs i Bischofshofen. Østerrikeren Josef «Sepp» Bradl var imidlertid den jevneste hopperen og vant sammenlagt.

I den første utgaven var det deltagere fra seks nasjoner. Politiske hindringer med fortsatt strenge visumregler begrenset deltagelsen de første årene. Snømangel skapte også ofte problemer i tiden før det var mulig å produsere kunstsnø.

I romjulen 1953 gikk det ut melding til nasjonene om at Hoppuka var avlyst på grunn av mangel på snø. Østerrikerne hadde ikke fått med seg beskjeden og reiste til Oberstdorf allikevel. Da de ankom, begynte det å snø og bakken kunne allikevel prepareres. Arrangøren telegraferte til forbundene at det allikevel ble renn og blant annet i Norge gikk SAS med på å utsette sin avgang med en halv dag slik at de norske hopperne kunne komme seg av gårde.

Ofte måtte snø hentes langt unna og kjøres til bakkene. Det lå en enorm frivillig innsats bak mange av hopprennene. Utrolig nok ble ingen renn i Hoppuka avlyst før det var altfor sterk vind i Innsbruck i januar 2008.

Hoppuka ble raskt meget populær på 1950-tallet, med 20 000–30 000 tilskuere på rennene. Utøverne likte konseptet, og konkurransene fikk i løpet av få år status som noen av de viktigste i sesongen. Allerede i 1956 var det TV-sending fra nyttårsrennet. Fra 1960 ble hele Hoppuka produsert for TV-sendinger.

Nordisk dominans

Bjørn Wirkola setter utfor ovarennet under nyttårsrennet i 1967.
Bjørn Wirkola er den eneste som har vunnet Hoppuka tre ganger på rad. Her i aksjon under nyttårsrennet i 1967.
Bjørn Wirkola
DPA/NTB.

Etter tysk dominans på slutten av 1950-tallet med blant annet tre seire sammenlagt til Helmut Recknagel, ble det Norge og Finland som vant åtte sesonger på rad fra 1962 til 1969. Bjørn Wirkola vant tre ganger på rad – 1967, 1968 og 1969. Første halvdel av 1960-tallet fikk Recknagel og andre hoppere fra DDR ikke konkurrere i Vest-Tyskland etter byggingen av Berlinmuren. De kunne dermed bare delta i to av de fire rennene og var uten sjanse i sammendraget. Først i 1969/1970 kunne Horst Queck fra Øst-Tyskland bryte den nordiske dominansen og ta seieren i sammendraget.

På 1970-tallet tok østtyske og østerrikske hoppere tilbake tronen og vant de fleste hoppukene. For norske hoppere ble det over 20 år uten seier fra Ingolf Mork i 1971/1972 til Espen Bredesen i 1993/1994. På 1980-tallet preget særlig duellen mellom Matti Nykänen og Jens Weissflog rennene. Weissflog vant totalt fire ganger sammenlagt, mens Nykänen måtte nøye seg med to. Weissflog tok sin siste seier i 1995/1996 og er den eneste hopper som har vunnet Hoppuka sammenlagt både med V-stil og den tidligere teknikken med samlede ski. Den første som vant Hoppuka med V-stil, var Toni Nieminen i 1991/1992.

I 2001/2002 ble Sven Hannawald den første som klarte å vinne alle fire enkeltrennene i samme hoppuke. Før ham hadde hele elleve hoppere vunnet tre av de fire rennene samme sesong. Senere har også Kamil Stoch og Ryoyu Kobayashi klart dette.

I 2005/2006 ble det for første gang delt seier i sammendraget. Både Janne Ahonen og Jakub Janda fra Tsjekkia endte med 1081,5 poeng etter fire renn. Etter dette dominerte Østerrike og Polen stort, med 11 av 13 mulige seire fra 2009 til 2021.

Halvor Egner Granerud ble i 2022/2023 den første norske vinner sammenlagt siden Anders Jacobsen i 2006/2007.

Profesjonalisering

Hoppuka har gjennom historien vært lengst framme i utviklingen av hoppsporten. Nye regler og bruk av teknologi har ofte blitt brukt først i disse rennene. I 1964/1965 ble poengberegningen for første gang gjort ved hjelp av datamaskiner. Hoppuka var først med videomåling av lengde, og allerede på 1970-tallet fikk rennene en tittelsponsor som bidro til at Hoppuka var tidlig ute i utviklingen fra amatøridrett til profesjonell idrett.

Duellsystemet

Hoppuka
Polen tok dobbeltseier i 2016/2017 da Kamil Stoch vant foran Piotr Zyla. Daniel-Andre Tande (til høyre) endte på en tredjeplass.
Av /NTB scanpix.

En særegenhet ved Hoppuka er duellsystemet som brukes i første omgang i hvert renn. Hopperne konkurrerer i par, der hopperen med den beste poengsummen går videre til andre omgang. I tillegg går de fem beste taperne av duellene videre som såkalte lucky losers («heldige tapere»). Duellene settes opp på bakgrunn av resultatet i kvalifiseringen: nummer 1 møter nummer 50, nummer 2 mot nummer 49 osv. Systemet ble innført til Hoppuka i 1996/1997 for å øke underholdningsverdien på rennet. I tillegg blir kvalifiseringsrennet av større betydning. Duellsystemet har blitt et fast innslag i Hoppuka, til tross for at det er sportslig omstridt. Kritikerne peker særlig på at systemet fører til at det sjelden vil være de 30 beste hopperne fra første omgang som går videre.

Store utøvere i Hoppuka

Jens Weissflog løftes opp av Rolf Åge Berg (t.v.) og Hroar Stjernen.
Jens Weissflog løftes opp av Rolf Åge Berg (t.v.) og Hroar Stjernen etter sammenlagtseieren i 1985. Weissflog har i alt fire sammenlagtseiere i Hoppuka.
Jens Weissflog løftes opp av Rolf Åge Berg (t.v.) og Hroar Stjernen.
Av /NTB.

Mestvinnende hopper sammenlagt er Janne Ahonen fra Finland med fem totalseire. Jens Weissflog har fire seire, mens Helmut Recknagel, Bjørn Wirkola og Kamil Stoch har tre sammenlagttriumfer. Wirkola er den eneste som har vunnet Hoppuka tre sesonger på rad.

Wirkola har vunnet 10 enkeltrenn, flest av alle sammen med Weissflog.

Tre hoppere har klart å vinne alle fire rennene i samme hoppuke: Sven Hannawald i 2001/2002, Kamil Stoch i 2017/2018 og Ryoyu Kobayashi i 2018/2019.

Norske hoppere har til sammen 11 sammenlagtseire i Hoppuka. Vinnerne har vært Olaf Bjørnstad, Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg, Bjørn Wirkola (tre ganger), Ingolf Mork, Espen Bredesen, Sigurd Pettersen, Anders Jacobsen og Halvor Egner Granerud.

Etter 2023-utgaven har Østerrike, Finland og Tyskland (inkludert DDR og BRD) alle 16 totalseire.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg