Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet oversikt

MIR (illustr)/Statsbygg. Arkitekt: Kleihues + Schuwerk/Statsbygg. Gjengitt med tillatelse

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fikk sitt navn i 2003 etter sammenslåing av de fire museene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet. I 2005 ble også det tidligere Riksutstillinger innlemmet i museet, og ble fra 2010 kalt Landsdekkende program.

Museets administrasjon holder hus i Kristian Augusts gate 23 ved Tullinløkka i Oslo. Fra 2020 skal museets avdelinger og visningssteder – bortsett fra Arkitekturmuseet – samlokaliseres i nytt bygg ved Vestbanen, tegnet av det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er en videreføring av Norges første offentlige museum, Nationalmuseet, som ble etablert i 1837. Nationalmuseet var fellesbenevnelsen for de tre selvstendige kunstinstitusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kobberstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet åpnet for publikum i 1842, og første tilgjengelige visningssted var et par rom på Slottet, som på denne tiden ennå ikke sto ferdig. Deretter ble samlingene flyttet rundt til ulike lokaler i byen.

Christiania Sparebank bevilget midler til opprettelse av et skulpturmuseum i 1871. Dette ble plassert i midtbygningen av det nåværende Nasjonalgalleriet i Universitetsgata 13, tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Etterhvert fikk de to andre samlingene sine plasser i bygget, som gradvis ble utvidet med en nord- og en sørfløy, tegnet av Schirmers sønn Adolf Schirmer. I 1903 ble de tre institusjonene slått sammen og museet fikk navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Først i 1919 ble det døpt Nasjonalgalleriet. Bygget ble fredet av Riksantikvaren i 2012.

I 2003 ble Nasjonalgalleriet del av det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst.

Organisasjonsmodellen består av fem fagavdelinger, hvorav Landsdekkende program utgjør den ene, og tre avdelinger for fellesfunksjonene samlingsforvaltning, kommunikasjon og administrasjon.

Museets mål er å øke kunnskap om og engasjement for bildekunst, arkitektur, kunsthåndverk og design gjennom visning av kunst. Formidling og undervisning står sentralt. Kunstopplevelser skal utvikle kritisk sans, toleranse for mangfold og skape historisk og sosial bevissthet.

Videre er museets oppgaver å samle, bevare og forske i kunstsamlingene. Gjennom god samlingsforvaltning skal kulturarven kvalitetssikres for fremtidige generasjoner. Dette innebærer blant annet forebyggende konservering, digitalisering og dokumentasjon av samlingene.

Forskning og utviklingsarbeid utføres i all hovedsak i forbindelse med egenproduserte utstillinger, samlingsarbeid, publisering og konferanser. Norges eneste vitenskapelige tidsskrift innen kunsthistorie, Kunst og Kultur, utgis av Nasjonalmuseet og Universitetsforlaget i fellesskap.

Museet viser både permanente utstillinger med verker fra egne samlinger og skiftende utstillinger med egne og innlånte verker, fra norske og internasjonale kunstnere. Utstillingsstedene har siden sammenslåingen vært i de fire separate kunstinstitusjonenes lokaler, men både Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst er stengt fram til åpning av det nye Nasjonalmuseet i 2020. I resten av Norge foregår utstillingsvirksomheten gjennom Landsdekkende program, foruten produksjon av norske kunstutstillinger til utlandet.

Nasjonalgalleriet rommer landets største offentlige samlinger av malerier, tegninger og skulpturer, med hovedvekt på norsk kunst fra 1800-tallet. I tillegg finnes en rekke av Edvard Munchs mest sentrale verker, blant annet Skrik. Andre betydningsfulle norske kunstnere er J. C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer, Oda Krohg, Aasta Hansteen, Kitty Kielland og Christian Krohg.

I 1990 ble Nasjonalgalleriets samlinger fra før 1945 overført til Museet for samtidskunst, som ble opprettet i 1988. I september 2017 stengte Samtidskunstmuseet dørene på Bankplassen 4 for godt. Fram til det nye Nasjonalmuseet åpner på Vestbanen i 2020 vil samtidskunsten vises i Nasjonalgalleriet og i den såkalte Mellomstasjonen ved den fredede Vestbanehallen. Basisen i samlingen er verker overdratt fra Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet.

Norsk Arkitekturmuseum ble etablert av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 2003 gikk det inn som del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Samlingene besto av 230 000 orginaltegninger og fotografier ved innlemmelsen i det nye Nasjonalmuseet. Arkitekturmuseet holder hus på Bankplassen 3, hvor hovedbygningen er tegnet av Christian Heinrich Grosch (1801–1865) og ombygget av Sverre Fehn (1924–2009). Arkitekturmuseet åpnet i nyrestaurerte lokaler i 2008, og vil forbli der. 

I forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen åpnet det fusjonerte Nasjonalmuseet i 2005 sine to første utstillinger Kunst 1. Alle snakker om museet og Kyss Frosken. Den førstnevnte vakte spesielt sterke reaksjoner og satte debatten i gang. I denne såkalte basisutstillingen ønsket museet å markere forandring ved å oppheve «Munch-rommet» og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige kunstnere. Et annet kuratorgrep var å ta den eldre kunsten ut av en kronologisk rekkefølge og sette den inn i en tematisk kontekst.

Konflikter og debatt fulgte; om museets funksjon, formidling, forvaltningsoppgaver og utstillingenes rolle. I 2011 ble basisutstillingen igjen satt tilbake i kronologi og fikk tittelen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950.

Kunstindustrimuseet, etablert i 1876, holdt til i St. Olavs gate, men stengte dørene i oktober 2016, for flytting til det nye museumsbygget ved Vestbanen. Samlingene spenner fra antikkens vaser og østasiatiske kunstgjenstander til nyere europeisk stilhistorie. Utstillingene omfattet møbler, sølv, glass, keramikk, drakt, mote og nyere design og kunsthåndverk. Det ble tidlig lagt vekt på innsamling av norsk folkekunst, spesielt for å fremme husfliden. Mye fra de store samlingene av folkekunst ble overført til Norsk Folkemuseum på midten av 1900-tallet.

Samlet består Nasjonalmuseets samlinger av rundt 400 000 objekter. I deres digitale arkiv, som ligger åpent på museets nettside, er det mulig å se rundt 40 000 av dem.

Behovet for større museumsarealer har gjort seg gjeldende over lang tid, og utvidelser på Tullinløkka har vært aktuelt tidligere. Arkitektkonkurranser ble utlyst både i 1972 og i 1995, uten at noe større bygg ble realisert.

I 2008 vedtok regjeringen å bygge et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomta. Det ble utlyst en internasjonal konkurranse, som i 2010 ble vunnet av det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk med sitt prosjekt Forum Artis.

Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum utgjør en egen seksjon i Byggherreavdelingen i Statsbygg. Prosjektet består av arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk, med hovedkontorer i Berlin og Napoli, og Rambøll som rådgivende ingeniører i Oslo. I løpet av 2018 vil omtrent 1000 personer være engasjert i prosjektet PNN. Bergo landskapsarkitekter vil utforme fortau og byrom rundt museet, og kontorene Cadi og Kaels Studio er hyrt inn som interiørarkitekter.

Nybygget vil samle alle museets faglige og administrative enheter under ett tak. Visuelt vil det nye Nasjonalmuseet bli et nytt ikonbygg i hovedstaden, med en lysende alabasthall som et langstrakt horisontalt element bak de fredede Vestbane-bygningene.

Det enorme museumsanlegget vil bli Norges største kulturbygg. Huset skal kunne ta i mot rundt 750 000 besøkende i året, mot rundt 500 000 i dag. Med et utstillingsareal på 13 000 kvadratmeter vil en langt større andel av samlingene være mulig å vise, samtidig som det vil bli rom for flere aktuelle nasjonale og internasjonale utstillinger.

Det spektakulære nybygget er ment å skulle markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på høyt internasjonalt nivå, og vil bli Nordens største kunstmuseum.

Nasjonalmuseets første direktør var svenske Sune Nordgren fra 2003 og fram til han trakk seg i 2006. Deretter fulgte Anne Kjellberg som konstituert direktør fram til august 2007. Fra 2007 til 2008 satt danske Allis Helleland i direktørstolen, etterfulgt av konstituert direktør Ingar Pettersen, fram til  Audun Eckhoff ble satt til å lede museet 2009–2016. Direktør fra juni 2017 er danske Karin Hindsbo.

  • Sandberg, Lotte. Alle snakker om museet. Pax Forlag, Oslo. 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.