Faktaboks

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Offisielt navn
STIFTELSEN NASJONALMUSEET FOR KUNST
Organisasjonstype
Stiftelse
Forretningsadresse
Oslo
Stiftet
28.04.2003
Daglig leder
Ingrid Røynesdal
Styreleder
Maria Hanssen
Arkitekturmuseet sto klart i 2008. Hovedbygningen var opprinnelig Norges Banks første bygg i Oslo, fra 1830, tegnet av Christian Heinrich Grosch. Sverre Fehn sto for ombygging til museum og for ny utstillingspaviljong.
/Aftenposten.
Logo
Logo
Av .
Inngangspartiet fra baksiden av de gamle stasjonsbygningene ved Vestbanen.
/Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert
Utsikt fra Salongen i 2. etasje mot sjøen og Rådhuskaia.
/Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er et av Nord-Europas største museer. Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Det nye bygget er plassert bak den gamle Vestbanestasjonen ved Aker brygge i Oslo og sto ferdig 11. juni 2022.

Kunstsamlingene omfatter til sammen omkring 400 000 gjenstander og dekker områdene kunst, arkitektur, kunsthåndverk og design. De 86 utstillingsrommene som er fordelt på museets to første etasjer, kan vise om lag 6500 kunstverk fra samlingene. På toppen av museets skiferkledde fasader troner Lyshallen, som med sine vegger i marmorglass lyser som en lampe over byen i kveldsmørket. Her skal museet presentere skiftende utstillinger av norske og internasjonale kunstnere.

Organisasjonen

Museet ble opprettet og fikk sitt nye navn i 2003 etter at de fire museene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet ble slått sammen. Mellom 2005 og 2018 var også det tidligere Riksutstillinger (en periode kalt Landsdekkende program) del av museet. Denne institusjonen utgjør i dag en egen avdeling, kalt Avdeling for formidling og publikum.

Bortsett fra Arkitekturmuseet, som fortsetter å ligge ved Bankplassen i Kvadraturen, er museets tidligere avdelinger og visningssteder i dag samlokalisert i det nye bygget på Vestbanetomten.

Nasjonalmuseets første direktør var svenske Sune Nordgren fra 2003 og fram til han trakk seg i 2006. Deretter fulgte Anne Kjellberg som konstituert direktør fram til august 2007. Fra 2007 til 2008 satt danske Allis Helleland i direktørstolen, etterfulgt av konstituert direktør Ingar Pettersen. Han satt fram til Audun Eckhoff tok over og ledet museet i perioden 2009–2016. Direktør fra juni 2017 har vært danske Karin Hindsbo.

Nytt museumsbygg

Arkitektkonkurransen om nytt museumsbygg ble i 2010 vunnet av Klaus Schuwerk for det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk. Statsbygg har vært byggherre på oppdrag fra Kulturdepartementet. Bygget ble åpnet i 2022.

Museet har et bruttoareal på om lag 55 000 kvadratmeter. Utstillingsarealene utgjør 13 000 kvadratmeter, hvorav museets signatur Lyshallen er på 2400 kvadratmeter, er 133 meter lang og har en høyde på syv meter under taket. I den bakre delen av museet er verksteder, konserveringsatelierer og kontorer plassert. Videre er det nye Nasjonalmuseet et såkalt forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, et miljøløsningsprosjekt som forutsetter strenge bærekraftige og økologiske krav. En av de ambisiøse løsningene er en varmepumpe for oppvarming og avkjøling med sjøvann fra Oslofjorden.

Den arkitektoniske ideen

Nasjonalmuseet med Lyshallen, Museumsplassen og de gamle, lave bygningene fra Vestbanestasjonen.
/Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert
Nasjonalmuseet sett fra Rådhusplassen
Nasjonalmuseet sett fra Rådhusplassen
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert

Arkitekten bak den nye museumsbygningen, Klaus Schuwerk, uttalte i sitt vinnerutkast i arkitektkonkurransen at han ser på museumsbygget som et slags tempel. Han ønsket å tegne sitt Parthenon, hvor basen, som tempelet står på, skulle utgjøres av steinfasaden (i Oppdals-skifer). Inni skulle det være et klassisk museum, med visningsrom på rekke og rad, en enfilade, med tilhørende mindre rom eller kabinetter. En slik modell gir en hovedretning for de besøkende gjennom hver etasje, med avstikkere til de mindre rommene langs aksen. Mønsteret er velkjent fra 1800-tallets museumsbygninger.

Nasjonalmuseet har blitt et landemerke i bylandskapet, der det også har gått i dialog med andre bygninger fra ulike historiske perioder. Lyshallen i øverste etasje ligger som et langstrakt horisontalt element og står i kontrast til Rådhusets vertikalitet.

Bak de lave, fredede Vestbanebygningene kan museet i tråd med tempelmetaforen (Akropolishøyden over Athen) ses som en helligdom hvilende over basen. Den blokkaktige formen og blindvinduene mot Aker brygge understreker referansen til den klassiske arkitekturen. Fra Lyshallen og terrassen kan publikum skue ut over byen og fjorden.

Proposjoner og materialer, som valg av skifer, eik og bronse, har vært tillagt stor vekt for å gi solide og varige kvaliteter ved bygningen. Begrepsmessig knyttes et museum opp mot ideen om et museion, en skole for kunst og lærdom og et sted for dyrking av klassisk kunnskap og musisk dannelse.

Med bakgrunn i museenes demokratiseringsønske fra 1970-tallet om å fornye og tilgjengeliggjøre kunsten for et bredere publikum, har Schuwerk ønsket å omforme de historiske forbildene til et moderne og levende kulturhus, for vår tid. Museene er i stor grad i dag også blitt en opplevelsesdestinasjon, en sosial møteplass for restaurantbesøk, konserter og performance, hvor aktiviteter og debatter skal speile samfunnet det er en del av. Museumsarkitekturen har derfor måttet endre seg, i takt med museenes rolle.

Lyshallen

Lyshallen innenfra
/Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert

På toppen av bygget, i tredje etasje, ligger den såkalte Lyshallen, som selve kronen på verket. Her skal museet presentere skiftende utstillinger av norske og internasjonale kunstnere. Hallen ble tidligere kalt Alabasthallen fordi den opprinnelig var ment å skulle ha det gjennomskinnelige mineralet alabast i glassveggene. Materialet viste seg imidlertid ikke å tåle norskt klima, og det ble etter hvert bestemt at det skulle legges en tynn film av marmor mellom to glasslag i stedet. Marmoren har både kvaliteten og finessene som den tiltenkte lanternen på toppen av museet skulle symbolisere. Den gigantiske glasshallen skal lyse opp byen på kveldstid og blir en prestisjetung arena for de midlertidige utstillingene.

Samlinger og utstillinger

Den opprinnelige greske marmorskulpturen Laokoon og sønnene hans, her som kopi i gips fra 1881, kan iakttas nærmere i den antikke samlingen.
/Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert

Med sine nye, store utstillingsarealer kan Nasjonalmuseet få vist langt flere verk fra samlingen og i nye kontekster. Det teknisk avanserte nye bygget gjør det også mulig med et bredere internasjonalt samarbeid med andre kunstinstitusjoner og kunstnere, og profilerer Norge som kulturnasjon.

Samlingene er strukturert i to hoveddeler som er ordnet kronologisk og tematisk. Mens de to første etasjene er tegnet etter klassisk mønster, representerer Lyshallen det moderne med sin åpenhet og fleksibilitet egnet for skiftende utstillinger.

  1. I første etasje vises design fra oldtiden og fram til i dag samt kunsthåndverk fra 1970 og framover.
  2. Andre etasje viser bildekunst fra rundt 1500 og fram til i dag, mens to rom er viet arkitektur.
  3. Lyshallen i øverste etasje vil vise skiftende utstillinger.

Nasjonalmuseet rommer landets største offentlige samlinger av kunst, helt tilbake til oldtiden. Romerske keiserbyster og en replika (kopi) i gips av den greske skulpturgruppen Laokoon og sønnene hans (1881) regnes som noen av høydepunkterne fra den antikke samlingen.

Representerte kunstnere

Selvportrett
Selvportrett, maleri av Vincent van Gogh fra 1889, olje på lerret. Innkjøpt til Nasjonalgalleriets samlinger i 1910.
Selvportrett
Av /Nasjonalmuseet.

I et eget rom henger en rekke av Edvard Munchs mest ikoniske verker, hvor eksempelvis de tidlige utgavene av Skrik, Madonna, Livets dans og Døden i sykeværelse er blant de mest berømte.

Andre betydningsfulle norske kunstnere er J. C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer, Oda Krohg, Aasta Hansteen, Kitty Kielland og Christian Krohg.

Blant utenlandske kunstere finnes Edouard Manet, Cloude Monet, Henri Matisse, Pablo Picasso og Anna-Eva Bergman.

Av nyere 1900-talls kunst kan verker av Irma Salo-Jæger, John Savio, Lena Cronqvist, Per Inge Bjørlo, Bente Stokke, Bård Breivik og Ilya Kabakov nevnes.

I kafeen kalt Salongen i annen etasje kan publikum betrakte veggmaleriet Wall Drawing #839 av den amerikanske konseptkunstneren Sol LeWitt. Verket er rekonstruert og overført til veggen på motsatt side av vinduene mot Museumsplassen og Vestbanebygningene.

Samtidskunst

Museet for samtidskunst
Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988 og lå på Bankplassen 4 i Kvadraturen. Det hadde åpent for publikum i perioden 1990–2017.
Museet for samtidskunst
Av .

I 1990 ble Nasjonalgalleriets samlinger fra etter 1945 overført til Museet for samtidskunst, som ble opprettet i 1988. I september 2017 stengte Samtidskunstmuseet dørene på Bankplassen 4 for godt, for å flytte til det nye Nasjonalmuseet. Basisen i samlingen er verker overdratt fra Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet. I det nye Nasjonalmuseet er bildekunsten fra de ulike epokene igjen kommet sammen.

Åpningsutstillingen i Lyshallen hadde tittelen Jeg kaller det kunst og viste kunstverk av 147 kunstnere fra hele landet, i aldersspennet mellom 22 og 79 år. Alle kunstneriske uttrykk var representert, og ideen var å vekke debatt om god og dårlig kunst og sette spørsmål ved hvem som definerer dette.

Private samarbeid

Sentry
Sentry av Helen Frankenthaler fra 1976. Utstilt på Nasjonalmuseet i Oslo.
© /BONO/Nasjonalmuseet.
Lisens: Vernet verk

Forretningsmannen og kunstmesenen Christian Langaard (1849–1922) testamenterte henholdsvis i 1909 og 1923 store kunstgaver til Kunstindustrimuseet og Nasjonalgalleriet. Kunsten ble gitt på betingelse av at bildene i Nasjonalgalleriet skulle vises i et eget rom og med familienavnet godt synlig. Langaard interesserte seg spesielt for eldre, flamske og hollandske mestere, som Nasjonalgalleriet ikke selv hadde. Kunstindustrimuseet mottok blant annet en rekke gamle figurtepper, sølvarbeider, porselen og møbler. Kunstskattene fra Langaard regnes som viktige deler av museets historie og samlinger.

Foruten museets egne kunstsamlinger låner skipsrederfamilien Fredriksen ut sin private samling av internasjonal samtidskunst for en tiårsperiode. Museets samarbeid med Fredriksen-søstrene har vært mye omdiskutert og vært knyttet til etiske problemstillinger rundt deres forretningsdrift snarere enn privat finansiering av kunst. The Fredriksen Family Collection vises i Søylerommet i andre etasje. Tidsspennet strekker seg over om lag 100 år, med de eldste verkene fra 1920-årene. I Fredriksen-rommet vises verker av internasjonalt store navn som Georgia O'Keeffe, Faith Ringgold og Louise Bourgeois.

Kunsthåndverk og design

Kinesisk drakt
Fra samlingene i Kunstindustrimuseet: Drakt. Kina. Før 1888. Innkjøpt i 1891.
Kinesisk drakt
Av /Nasjonalmuseet.
Baldisholteppet

Baldisholteppet, datert til perioden 1040–1190, den eneste bevarte bildeveven i gobelinteknikk fra middelalderen i Norden. Motivet antas å vise månedsbilder for april og mai.

Av /KF-arkiv ※.

Kunstindustrimuseet, etablert i 1876, holdt til i St. Olavs gate, men stengte dørene i oktober 2016 for å flytte til det nye museumsbygget.

Samlingene spenner fra antikkens vaser og østasiatiske kunstgjenstander til nyere europeisk stilhistorie. Utstillingene omfattet møbler, sølv, glass, keramikk, drakt, mote og smykker, foruten nyere design og kunsthåndverk. Det ble tidlig lagt vekt på innsamling av norsk folkekunst, spesielt for å fremme husfliden. En av Nasjonalmuseets mest verdifulle gjenstander er Baldisholteppet (uidentifisert kunstner) fra 1040–1190, vevd med ulltråder i en gobelinteknikk.

I vakkert kuraterte montere vises videre de kongelige draktsamlingene til Dronning Maud og Dronning Sonja i første etasje. Draktene som stilles ut, bar dronningene ved viktige offisielle anledninger.

Mye av folkekunsten ble for øvrig overført til Norsk Folkemuseum på midten av 1900-tallet.

Nasjonalmuseet: Arkitektur

Norsk Arkitekturmuseum ble etablert av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 2003 gikk det inn som del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Samlingene er Norges største arkitektursamling og består av mer enn 300 000 orginaltegninger, fotografier, modeller og gjenstander som daterer seg fra 1830-årene og fram til i dag. Museet har skiftende utstillinger av moderne og historisk materiale. Arkitekturmuseet er ikke fysisk del av Nasjonalmuseet ved Vestbanen, men holder til i eget bygg på Bankplassen 3 i Kvadraturen. Hovedbygningen er tegnet av Christian Heinrich Grosch (1801–1865), men bygget om av arkitekt Sverre Fehn (1924–2009) og fremstår som et møte mellom klassisisme og modernisme. Arkitekturmuseet åpnet i nyrestaurerte lokaler i 2008.

Et eget rom i det nye museet på Vestbanen er for øvrig dedikert Sverre Fehn.

Museets målsettinger

Konservering av Brudeferd i Hardanger, maleri av Adolph Tidemand (figurene) og Hans Gude (landskapet) fra 1847–1848

/Nasjonalmuseet.
Lisens: Brukerspesifisert

Museets mål er å øke kunnskap om og engasjement for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design gjennom visning av kunst. Formidling og undervisning står sentralt. Kunstopplevelser skal utvikle kritisk sans, toleranse for mangfold og skape historisk og sosial bevissthet.

Videre er museets oppgaver å samle, bevare og forske i kunstsamlingene. Gjennom god samlingsforvaltning skal kulturarven kvalitetssikres for fremtidige generasjoner. Dette innebærer blant annet forebyggende konservering, digitalisering og dokumentasjon av samlingene.

Forskning og utviklingsarbeid utføres i all hovedsak i forbindelse med egenproduserte utstillinger, samlingsarbeid, publisering og konferanser. Norges eldste vitenskapelige tidsskrift innen kunsthistorie, Kunst og Kultur, ble grunnlagt i 1910 og utgis av Nasjonalmuseet og Universitetsforlaget i fellesskap. Fra 2017 er tidsskriftet bare blitt utgitt digitalt, men med åpen tilgang for alle.

Samlet består Nasjonalmuseets samlinger av rundt 400 000 objekter. I deres digitale arkiv, som ligger åpent på museets nettside, er det mulig å se rundt 40 000 av dem.

Historikk

Nasjonalgalleriet
Nasjonalgalleriet lå i Universitetsgata 13 og er fra 1882, tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Adolf Schirmer. Det var åpent for publikum mellom 1842–2019.
Nasjonalgalleriet
Av .
Kunstindustrimuseet

Kunstindustrimuseet i Oslo, stiftet i 1876, var et av de eldste kunstindustrimuseene i Europa. De stengte dørene i 2016.

Kunstindustrimuseet
Av .

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er en videreføring av Norges første offentlige museum, Nationalmuseet, som ble etablert i 1837. Nationalmuseet var fellesbenevnelsen for de tre selvstendige kunstinstitusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kobberstikk- og Håndtegningssamlingen.

Lokaler

Museet åpnet for publikum i 1842, og første tilgjengelige visningssted var noen rom på Slottet, som på denne tiden ennå ikke sto ferdig. Deretter ble samlingene flyttet rundt til ulike lokaler i byen. Christiania Sparebank bevilget midler til opprettelse av et skulpturmuseum i 1871. Dette ble plassert i midtbygningen av det nåværende Nasjonalgalleriet i Universitetsgata 13, tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.

Etter hvert fikk de to andre samlingene sine plasser i bygget, som gradvis ble utvidet med en nord- og en sørfløy, tegnet av Schirmers sønn Adolf Schirmer. I 1903 ble de tre institusjonene slått sammen, og museet fikk navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Først i 1919 ble det døpt Nasjonalgalleriet. Bygget ble fredet av Riksantikvaren i 2012.

Fusjonen i 2003

I 2003 ble Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger slått sammen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Etter at de tre ulike museene nå er samlet under ett tak, er det nye Nasjonalmuseet med sine 55 000 kvadratmeter blitt Nordens største kulturbygg.

Organisasjonsmodellen består av avdelinger henholdsvis for samlingsforvaltning, samling, formidling og publikum, forretning og marked samt administrasjon.

Utstillingsformer

I forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen åpnet det fusjonerte Nasjonalmuseet i 2005 sine to første utstillinger Kunst 1. Alle snakker om museet og Kyss Frosken. Den førstnevnte vakte spesielt sterke reaksjoner og satte debatten i gang. I denne såkalte basisutstillingen ønsket museet å markere forandring ved å oppheve «Munch-rommet» og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige kunstnere. Et annet kuratorgrep var å ta den eldre kunsten ut av en kronologisk rekkefølge og sette den inn i en tematisk kontekst.

Konflikter og debatt fulgte om museets funksjon, formidling, forvaltningsoppgaver og utstillingenes rolle. I 2011 ble basisutstillingen igjen satt tilbake i kronologi og fikk tittelen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Det nye Nasjonalmuseet har beholdt en kronologisk presentasjon og viser de store historiske linjene i kontekst med sentrale utenlandske verk fra samlingen.

Arkitektkonkurranser

Behovet for større museumsarealer var også tidligere tydelig uttalt og ulike forslag for tilbygg på Tullinløkka ble vurdert. Arkitektkonkurranser ble utlyst både i 1972 og i 1995, uten at noe større bygg ble realisert.

I 2008 vedtok regjeringen å bygge et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomten. Det ble utlyst en internasjonal konkurranse, som i 2010 ble vunnet av det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk, med Klaus Schuwerks prosjekt Forum Artis.

Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum (PNN)

Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum utgjorde under prosessen en egen seksjon i Byggherreavdelingen i Statsbygg. Prosjektet besto av arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk og det internasjonale rådgivningsselskapet Rambøll som rådgivende ingeniører. Det italienske arkitektkontoret Guicciardini & Magni Architetti ved arkitekt Marco Magni stod bak utstillingsarkitekturen og designkonseptet. Fra 2018 var omlag 1000 personer engasjert i prosjektet PNN. Bergo landskapsarkitekter utformet fortau og byrom rundt museet.

Det nye Nasjonalmuseet har til hensikt å gi Norge en tydeligere internasjonal posisjon innen museumsverdenen. Huset kan ta i mot rundt 750 000 besøkende i året, mot rundt 500 000 da prosjektet ble skapt. Det nye Nasjonalmuseet kostet cirka 6,15 milliarder kroner å bygge.

Direktør siden juni 2017 har vært danske Karin Hindsbo. Fra 1. oktober 2023 vil Ingrid Røynesdal tiltre som direktør for museet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sandberg, Lotte. Alle snakker om museet. Pax Forlag, Oslo. 2008.

Faktaboks

Nasjonalmuseet
Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
91.021 Drift av kunst- og kunstindustrimuseer

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg