Halvor Haug

Faktaboks

Halvor Haug
Født
20. februar 1952, Trondheim

Halvor Haug er en betydningsfull symfoniker som er viet oppmerksomhet i både inn- og utland.

.
Lisens: fri

Artikkelstart

Halvor Haug er en norsk komponist som er blitt viet både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, spesielt som symfoniker. Han har karakterisert seg selv som «en moderne romantiker» og hans musikk kjennetegnes av en moderat, polyfon og fritonal stil. Han har særlig markert seg som en dyktig instrumentator.

Studier og debut

Haugs første instrument var klavér og han spilte også trompet et musikkorps i ni år. 17 år gammel ble han for alvor fanget av interessen for klassisk musikk. På Østlandets musikkonservatorium, oppfordret hans lærer i teori, Kolbjørn Ofstad, ham til å komponere. Cirka 20 år gammel komponerte han tre mindre klaverstykker som han på initiativ av sin teorilærer orkestrerte. To av stykkene ble fremført på en konsert i Universitetets Aula i Oslo med konservatoriets orkester.

I 1973 ble Haug opptatt som student ved Sibelius-akademin i Helsinki. Her studerte han med Einar Englund (1916–1999) og Erik Bergman (1911–2006). Den engelske komponisten Robert Simpson var Haugs mentor i London i 1978, der han skrev en hornkonsert tilegnet solo-hornisten i Stavanger Symfoniorkester, Bohumil Maliska.

Kompositorisk virksomhet

Tilbake i Oslo fortsatte Haug sine studier hos Kolbjørn Ofstad. Symfonisk bilde fra 1975–1976 viser en betydelig fremgang i hans komposisjonsarbeid, det ble uroppført av Norges musikkhøgskoles symfoniorkester. Stillhet for strykeorkester (1977), ble også et populært stykke blant norske orkestre, spesielt på 1980-1990-tallet. I 1980 bestilte Oslo-Filharmonien Poema Sonora og orkesterverket Poema Patetico ble komponert samtidig. Et annet verk for strykeorkester forelå i 1987 – Furuenes sang.

Haug har komponert i alt fem symfonier. Alle symfoniene er formelt forskjellige, men har et spenningsmessig slektskap ved at de viser et intenst lyrisk innhold som står i kontrast til heftige emosjonelle utladninger. De to første kom med korte mellomrom, nr. 1 i 1982, og nr. 2 i én sats i 1984. Det tok ti år før den tredje symfonien, Det uutgrunnelige Livet, så dagens lys. Den ble skrevet på bestilling av Trondheim Symfoniorkester som uroppførte verket i 1994. I 2001 og 2002 fulgte så to énsatsige symfonier; nr. 4 var bestilt av Oslo Filharmoniske Orkester og nr. 5 av Trondheim Symfoniorkester som uroppførte den i anledning komponistens 50-årsdag i 2002.

Haug mottatt en rekke andre bestillinger: Til OL på Lillehammer 1994 bestilte organisasjonskomiteen et verk av Haug som fikk tittelen Insignia for kammerorkester. Det ble uroppført av English Chamber Orchestra 15. januar 1994. Haug dediserte verket til dirigenten Ole Kristian Ruud, og ble etterhvert et av komponistens mest spilte verk med fremførelser i Norge, Sverige, Finland, England og Tyskland. Til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997 bestilte byens symfoniorkester sangsyklusen Glem aldri henne, et verk for mezzosopran og orkester til tekst av Gunnar Reiss-Andersen. I 2000 fulgte orkesterverket Il Preludio dell’ Ignoto, bestilt av Ungdomssymfonikerne, som fikk meget god mottagelse ved Expo 2000 i Hannover og Young Euro Classic i Berlin samme år.

Haug har også komponert en rekke kammermusikkverk, blant annet en sonatine for fiolin og klaver (1973), Messingkvintett (1981), Strykekvartett nr. 1 (1985), Essay for alt-trombone og strykekvartett (1987), en klavertrio – bestilt og uroppført av Grieg Trio i 1995, samt Strykekvartett nr. 2 komponert i 1996 og uroppført samme år ved den internasjonale kammermusikkfestivalen i Stavanger, hvor Haug var festivalkomponist.

Verk (et utvalg)

  • Duo for violin and cello(2002)
  • Symphony No. 5 (2002)
  • Symphony No. 4 (2001)
  • Il preludio dell'ignoto for Orchestra (2000)
  • Glem aldri henne : Sangsyklus for mezzosopran og orkester. Tekst: Gunnar Reiss Andersen (1997)
  • String Quartet No. 2 (1996)
  • Trio: For Violin, Violoncello and Piano (1995)
  • Insignia (1993/94)
  • Symphony No. 3 : The Inscrutable Life (1991-1993)
  • Dialog for to harper (1987)
  • Furuenes Sang : tonedikt for strykeorkester (1987)
  • Essay for Alto Trombone and String Quartet (1987)
  • String Quartet No. 1 (1985)
  • Symphony No 1 (1982)
  • Messingkvintett (1981)
  • Poema Sonoro : Symphonic Poem No 4 (1980)
  • Poema Patetico : Symphonic Poem for Orchestra (1980)
  • Impression for Piano Solo (1980)
  • Concerto for Horn & Orchestra (1978)
  • Stillhet for strykere (1977)
  • Symfonisk bilde (1976)
  • Three upshots for Guitar( 1973/74)

Diskografi

  • Sonata Elegica – Aage Kvalbein, cello – Aurora ACD 5040 (2005) Norwegian Short Stories
  • Symfoni nr. 3 ; Song of the Pines ; Silence ; Insignia – Norrköping Symphony Orchestra ; English Chamber Orchestra, dir. Ole Kristian Ruud – Simax PSC 1113 (1998)
  • Symfoni nr. 2 ; Dialogue for Two Harps ; ; Strykekvartett nr. 1 ; Sonata Elegica – Sidsel Walstad og Willy Postma, harpe ; Ungdomssymfonikerne, dir. Karsten Andersen ; Norsk Strykekvartett ; Aage Kvalbein, cello – Victoria VCD 19049 (1991
  • Messingkvintett – Arctic BrassKUDOS KUCD 103 (1990)
  • Impression for piano solo – Elisabeth Klein, piano Aurora NCD 4923 (1989)
  • Cordiale for Concert Band ; Kolbotn Symphonic Band – Callisto JS-94003
  • Poema Patetica ; Symfonisk bilde – London Philharmonic Orchestra, dir. Per DreierAurora NCD-B 4948 (1988)
  • Symfoni nr. 1 ; Silence for Strings; SinfoniettaLondon Symphony Orchestra, dir. Per DreierAurora ARCD 1910 (1986)
  • Duetto Bramoso for Violin & Guitar ; Simon Walter Hauge, Violin, Sven Lundestad, Guitar – Philips 6529 020 (1980)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg