Ole Kristian Ruud

Ruud spilte klarinett i skolekorps hjemme på Lillestrøm og var i gardemusikken i 1979. Han studerte ved Norges musikkhøgskole fra 1978 til 1983, med et avbrekk i 1981–1982 for å spille klarinett i Stavanger Symfoniorkester. Han studerte også direksjon med Arvid Fladmoe på Musikkhøgskolen, ble elev hos Jorma Panula ved Sibelius-Akademin i Helsingfors og fikk sin eksamen både i Oslo og Helsingfors i 1985.

Ruud debuterte som dirigent med Oslo-Filharmonien i mai 1985, og innledet en karriere som gjestedirigent ved flere norske orkestre. Han var dirigentstipendiat ved Østlandets Musikkonservatorium 1985–1987 og kunstnerisk leder for Nordnorsk kammerorkester 1987–1989.

Ruud var sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester i perioden 1987–1995. Det ble et godt samarbeid, blant annet med norsk musikk som et viktig satsingsområde. Ruud ledet orkesteret på turneer til blant annet Tyskland (1988 og 1985) og Spania (1991).

Parallelt gjestet han ved en rekke symfoniorkestre i Europa, USA og Japan. Ved mange av disse engasjementene hadde han norske eller nordiske verker på spilleplanen.

Ruud var sjefdirigent for Norrköpings Symfoniorkester mellom 1996 og 1999, men ble i 1999 professor ved Norges Musikkhøgskole og trappet dermed ned sin internasjonale virksomhet. Han var kunstnerisk leder for norsk repertoar i Stavanger Symfoniorkester fra 2000 til 2003 og kunstnerisk leder for Forsvarets stabsmusikkorps fra 2006 til 2012.

På CD har Ruud, i forlengelsen av sin konsertvirksomhet, gjort mye for norske komponister. Han har ledet en omfattende serie med musikk av Harald Sæverud spilt inn med Stavanger Symfoniorkester. Med Bergen Filharmoniske Orkester har han spilt inn Edvard Griegs orkestermusikk.

Ruud mottok Griegprisen i 1992, Kritikerprisen i 1992/93 og Lindemanprisen i 1994.

• Ole Kristian Ruud i Norsk biografisk leksikon