Bondegård i Stjørdal, Nord-Trøndelag, fotografert i mai.

Eivind Rian. begrenset

Bondegård, eiendom på landet som omfatter husene for folk, fe og avling, dessuten inn- og utmark, skog, elv og vann og rettigheter som følger med eiendommen. Karakteristisk for de norske bondegårdene er at brukene er små.

Gjennomsnittlig jordbruksareal for norsk bondegårder i drift er  dekar (2015). Et annet karakteristisk trekk er at antall gårdsbruk i Norge har sunket jevnt i tiden etter den annen verdenskrig, fra ca. 213 000 bruk med over 5 dekar jordbruksareal i 1949 til ca. 41 800 i 2015. Særlig de minste brukene forsvinner, mens antall bondegårder over 300 dekar jordbruksareal har økt, fra 7 800 i 2001 til 10 600 i 2015. Bondegårdene i Norge ligger spredt og enkeltvis. Landsbybebyggelse finnes praktisk talt ikke. Størstedelen av arbeidet på norske bondegårder utføres av eieren og nærmeste familie, kun 2 200 bruk eller 5,3 prosent drives av upersonlige brukere som samdrifter, aksjeselskap eller institusjoner.

Husene rundt tunet har alltid vært rammen om bondefamiliens arbeid. Utformingen av tunet varierer fra landsdel til landsdel. I eldre tid ble husene stort sett bygd slik som forfedrene gjorde det, men naturligvis er det skjedd store forandringer gjennom århundrene. Bronsealderens hus var runde eller firkantede, i jernalderen var de lange, opptil 60 m, og firkantede. Veggene var lave og tykke og oppført av stein. De ble antagelig brukt både til gårdens folk og til husdyrene, særlig på de mindre bondegårdene.

Da man begynte å lafte husene, fikk tunet et annet utseende. Lafteteknikken førte også til at det ble bygd en rekke hus på gårdsbrukene, ofte ett hus til hvert behov. Man kjenner bruk med opptil 30 enkelthus. På 1800-tallet begynte man igjen å bygge få og større hus. Under anlegget av tunet i gamle dager ble det sjelden utført noen planeringsarbeider, husene ble lagt slik som det passet med terrenget, ofte uten eller med en dårlig grunnmur. Men selv om terrenget ble utnyttet slik det var, ble det brukt et visst system i utformingen av tunet, forskjellig fra landsdel til landsdel. Delingen av brukene kunne føre til at det ble klyngebebyggelse, fordi sønnene som delte det opprinnelige bruket mellom seg, satte opp nye hus på det gamle tunet. Denne utformingen har særlig funnet sted på Vestlandet og Sørlandet, mest kjent er Agatunet i Ullensvang og Havråtunet i Osterøy. I Setesdal var det vanligere med rekkebebyggelse, hvor man la innhusene og uthusene i to rekker enten parallelt eller i vinkel til hverandre. På Østlandet fikk man en utforming med to tun, innhusene ble bygd rundt tungarden, og uthusene ble satt rundt et annet tun, nautgarden. Det systemet er nå best bevart i Gudbrandsdalen, men finnes også andre steder.

På Østlandet er firkanttunene vanligst nå. Her ligger husene rundt et mer eller mindre regelmessig firkantet tun. Trøndelag kjennetegnes av det lukkede trøndertunet med en lang hovedbygning langs den ene siden, de tre andre sidene dannes gjerne av uthusene og ett eller flere stabbur. Utenfor firkanten ligger så smia og badstua. Den regelmessige karakter på trøndertunet henger også sammen med at løe og stall ofte ble bygd i to etasjer. I Nord-Norge er hovedbygningene stort sett som i Trøndelag, men firkantsystemet er ikke så fast, uthusene ligger i rekke eller uregelmessig.

  • Almås, Reidar m.fl.: Norges landbrukshistorie, 2002, ISBN 82-521-5584-7.
  • Berg, Arne: Norske gardstun, 1968
  • Bjerke, Gunnar: Landsbebyggelsen i Norge, 1950-51, 2 b.
  • Christensen, Arne Lie: Den norske byggeskikken [...], 1995, isbn 82-530-1735-9,Finn boken
  • Christensen, Arne Lie: Det norske landskapet, 2002 (del 2), isbn 82-530-2298-0,Finn boken
  • Hjulstad, Olav: Uthushistorie, 1991, isbn 82-529-1354-7, Finn boken
  • Ljøsne, Anne Grete: Naturen og menneskeverket : vår gamle trearkitektur [...], 1993, isbn 82-560-0873-3, Finn boken
  • Myhre, Bjørn & Ingvild Øye: Norges landbrukshistorie, b. 1, 2002, isbn 82-521-6009-3, Finn boken
  • Visted, Kristofer & Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur, b. 1, 3. utg., 1971, 47-153
  • Vreim, Halvor: Norsk trearkitektur, ny utg., 1947
  • Våge, Jan: Hus og tun gjennom tidene, 2000, isbn 82-557-0430-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.