Fredrika Bremer

Fredrika Bremer var en svensk forfatter. Hun ble født i Finland, men vokste opp i Sverige i et rikt, men gledeløst hjem. Hun står som kvinnesakens store pioner i Sverige.

Bremer utga fra 1828 en serie hefter med litterære arbeider, Teckningar utur hvardagslifvet. Med Familjen H*** (1830–31) i det andre og tredje heftet, som har vært kalt den første realistiske svenske romanen, fikk hun sitt gjennombrudd. De to romanene Presidentens döttrar (1834) og Nina (1835) ble skrevet under en personlig krise. Bremer kjempet med livsanskuelsesproblemer, og gjennomlevde samtidig et kjærlighetsforhold hun ikke våget å satse på. Bøkene gjenspeiler også hennes tvil med hensyn til å fortsette sitt forfatterskap. I Grannarne (1837) og Hemmet (1839) er all uvisshet borte. Hun presenterer her sin platonsk og kristent fargede forsoningstanke og risser samtidig opp et bilde av det sanne familieliv, slik som det skulle være.

I de følgende årene utvider hun emnekretsen. Morgon-väckter (1842) er et bekjennelsesskrift, i En dagbok (1843) er Stockholm bakgrunnen, mens landsbygda beskrives i I Dalarne (1845) og Midsommar-resan (1848). I romanen Hertha (1856) skildrer hun undertrykkelsen av kvinnen innen familie og ekteskap og drøfter likestilling mellom kjønnene, kvinnens selvbestemmelsesrett og hennes rett til utdanning og yrke. Men bak de konkrete kravene finnes hele tiden hennes idealistiske tro på et universelt fellesskap og samhold og på menneskets moralske storhet. Bremers bøker ga henne en betydelig internasjonal leserkrets og stort ry. Hun foretok omfattende reiser i Amerika, England og Orienten, idet hun søkte et sted der hennes samfunns- og menneskeideal var gjort til virkelighet. Resultatet ble en rekke reiseskildringer, Hemmen i den Nya verlden (1853–54) i 3 bind og Lifvet i Gamla verlden (1860–62), som alle avspeiler hennes humane, fordomsfrie og vidtfavnende personlighet.